Gangen er full av mennesker. Michael Bublè svirrer over anlegget og jubel overdøver lyden av telefonen i resepsjonen. Det syder* av liv. Jeg vil ut av direktørstolen…
… Frambu greier seg vel litt uten direktøren nå på sommeren – jeg stikker på leiråpningen. Farger, vimpler og bobler er ikke standard korridorinventar her på huset. Men det må vel til når det er Bobleleir. Til leiråpningen er alle 109 personer samlet i Ramstadslottet, og inn kommer aktivitetslederne pakket i bobleplast. Det skåles i boblebrus for å markere starten på årets høydepunkt.
Vi tar alle steget inn i bobla i to uker. I Frambubobla gjelder ikke de vanlige reglene, her blir det umulige mulig. Det er et fristed og et felleskap som må oppleves!
Tilbake på kontoret ser jeg ballongene flyr opp opp og høyt over Setertjern, mens jeg hører allsang fra sletta. Det kan bare bety en ting: Leiren er åpnet!
Nå dere. Nå begynner det!
*Syder: gi fra seg bobler, bruse.