Tidligere overlege Kai Fredrik Rabben døde mandag 20. mars 2017, bare 65 år gammel. Les vårt minneord her.

I forrige uke fikk vi den triste beskjeden om at Frambus tidligere overlege Kai Fredrik Rabben er død. Eller doktor Kai, som mange av våre brukere kjente han som, særlig barna. Den store mannen som ga tydelige uttrykk for sine meninger til oss voksne, kunne bli både myk og blank i blikket når han hilste på de minste. Og som barnelege hadde han et godt lag med nettopp barna. De kunne spørre ham om noe som egentlig var ganske komplisert, og han kunne svare på en måte som gjorde det mulig å forstå litt mer, selv om man bare var et barn.

Kai avsluttet legeutdanningen sin i Belgia i 1979 og spesialiserte seg deretter i barnesykdommer i Sverige, hvor han jobbet som sykehuslege i Skövde og Linköping frem til 1987. Deretter jobbet han som avdelingsoverlege ved Fylkessjukehuset i Kristiansund til han begynte som overlege på Frambu i 1995. Han hadde nok egentlig tenkt at jobben på Frambu skulle bli kortvarig – noe han selv røpet etter å ha vært her i mange år. Men arbeidet med sjeldne diagnoser ble mer interessant enn han hadde forestilt seg, så her ble han til han gikk av med pensjon i desember 2015.

I løpet av årene møtte han mange familier med ett eller flere medlemmer med en sjelden diagnose i ulike aldre og livssituasjoner som kom til Frambu for å lære mer om hvordan de kunne leve best mulig ut fra sine forutsetninger. Med årene ble det også mange reiser rundt om i landet for å møte familiene og fagpersonene som jobbet rundt dem på hjemmebane og spre kunnskap og diskutere hvordan man kunne gjøre livene så gode som mulig til tross for diagnosen.

Kai opparbeidet seg etter hvert stor kunnskap om mange ulike sjeldne diagnoser. Blant disse sto Prader-Willis syndrom hans hjerte spesielt nær og han deltok blant annet i et stort forskningsprosjekt som resulterte i at voksne med Prader-Willis syndrom kunne få behandling med veksthormon, en behandling mange har stor nytte av.

Men – et liv er mer enn bare en liste med prestasjoner. Det er også små og store øyeblikk med familie, venner og kolleger. Stolthet over barna og deres milepæler på veien til egne voksenliv. Og fritidsinteresser. Som båtpussen i påskesola. Fisketurer på hytta i skogen. Gryta med bacalao som står og putrer på komfyren mens gjestene er på vei inn døra. Julediktet som blir et vers lenger for hvert år. Øyeblikket hvor ballen sneier så vidt over keeperen og inn i målet bak ham mens tilskuerne jubler at ingen banker RBK. Blinkskuddet som ligger i kameraet og venter på å bli bearbeidet og skrevet ut i stort format. Dette var også Kai.

Og det var dette han så frem til å bruke mer tid på nå som han var blitt pensjonist. Men denne tiden ble dessverre så altfor kort. Mandag 20. mars 2017 sluttet hjertet hans å slå, bare 65 år gammelt. Vi synes det er trist at han ikke fikk nyte pensjonisttilværelsen lenger og sender varme tanker til hans nærmeste familie.

Kollegaene på Frambu
ved Karin Rønningen og Mona K. Haug