Onsdag: En hilsen fra en ny hjelper på sin første leir

Publisert: 30. juli 2015

Ute

Klokken 8, labbende med en kaffekopp inn på et bekmørkt rom møter jeg liten respons annet enn grynt og to unisone krav om mer søvn. Jeg har visst misforstått, det er ikke morgen enda.

Vi er litt uenige, jeg og dem, men jeg er jo tross alt ny på leir og det er så mye jeg må læres om tilværelsen her på Frambu. Jeg lar tvilen komme herrene til gode og forsøker et nytt rom for å se om solen har stått opp litt lenger ned i gangen. Det har den!

Frokost. Men først matsang, noe annet hadde ingen av oss gått med på. Fanget mellom motpolene i den tradisjonelle og trygge, og den progressive minimalistiske matsangen, oppstår et maktskifte. Hverken leirledere eller aktivitetsledere greier å mane frem autoriteten til å ta et valg for den dypt uenige mengden. Thea rømmer konflikten med Rasmus hakk i hel og folket har tatt sin fortjente makt! Men det erklæres raskt anarki og hver og en av oss synger den matsangen vi enn måtte ønske oss. Kaos, latter og applaus. Og frokost.

Matsang 1 (Den tradisjonelle)
Det sto mat på bordet da vi kom
Det sto mat på bordet da vi kom
Da vi gikk var det tomt
Det sto mat på bordet da vi kom

Matsang 2 (den progressive)
1, 2, 3 mat.

I dag har sort gruppe sydet i bassenget. De blå tok fatt på gruppas dag mens grønn/rosa gruppe frydet seg med film i Bobleland i regi av aktivitetslederne. Regi ble det også gitt av rød gruppe til en film som ikke enda har hatt premiere, men som undertegnede hører store ord om.

Klokken 13:00, middag. Man kan si og mene mye rart her i livet, men pannekaker er digg. Uavhengig av om den rulles sammen og behandles med finurlig finesse eller angripes liggende i en hau dekket av blåbærsyltetøy, glir alt ned. Blå tenner flekkes mellom munnfullene og dagen fortsettes med fornyede krefter.

Kveldens siste event var et show fra gul gruppe, allerede erklært legendarisk. Jubelen sprengte seg ut av Ramstadslottet og tvang seg gjennom Frambus mange ganger. Trekkspill, trommesolo, sang av alle slag. Ikke-le-konkuranse (Thea vant) og mye, mye mer. Rørte smil og tårer var å finne både hos artister og publikum.

Den hjemlengselen som hos mange viste seg på leirens første dager er nå byttet ut med en vemod for å skulle skilles fra en så god gjeng som den vi er blitt. Jeg kan ikke snakke for alle, men jeg gjør det likevel. Dette har vært en veldig, veldig bra leir. Og selv om ingen er ferdige enda – det er tross alt en og en halv dag med magi igjen – så er det en fornøyd og tilfredstilt gjeng som skravler, spiller, leker og ler rundt i bygget. Men, på tross av hvor fint vi har det sammen kan vi forsikre venner og familie om at dere skal få deres flotte folk tilbake. Tror vi.

Eller, vi har ikke helt bestemt oss enda. Det er fortsatt tid til å rømme landet med hele hurven til Gran Canaria. Flybillettene er ganske rimelige og det er visstnok et heftig badeland der. Vi får se.

Hilsen Rein

kanoing

 

Tommel opp

 

Tre venner

 

Jente

 

Jente

 

Kortspill

 

opp av tjernet

Vil du dele dette med noen andre?