– Men du kan finne livsglede midt i det som er vanskelig, og være sårbar uten å måtte bli et offer.
Å være ektefelle eller samboer til noen som har en sjelden diagnose kan være utfordrende, vanskelig og føles urettferdig. Man står midt oppe i noe man ikke har bedt om, og man vil hele tiden være sterk for partneren, ikke vise hvor mye det som har skjedd påvirker følelser og tanker.
Forfatter, foredragsholder, samtaleveileder og prest Per Anders Nordengen mener det er lov til å ha det vanskelig, men oppfordrer til å se små lyspunkter for å klare seg når kriser og vanskelige situasjoner rammer.
– Når livet er alvorlig er det viktig å tørre å bruke galgenhumor og sette ord på det. Og midt i livets alvor går det an finne livsglede og å gjøre det beste ut av livet sånn som livet har blitt, sier han.
Mange tankevekkere
Nordengen forteller at det er umulig å leve et helt liv uten å rystes.
– Som pårørende er livet rystet på en helt spesiell måte, men alle opplever å bli rystet i livet. Vi opplever sorg, krise, tap, utventede hendelser, kjærlighetssorg.
Han sammenligner livet med et stigespill, der det er umulig å ikke falle ned noen ganger.
– Det er lov å synes det er urettferdig, men det er umulig å ikke bli rammet, selv om noen blir det mer enn andre. Ingen kan leve et liv uten å møte uventede og ubehagelige endringer, og det må vi tørre å innrømme og å snakke om, sier han.
Han mener at altfor mange møter motgang og gir opp.
– Er det noe som er viktig uansett hva vi opplever i livet så er det å bevare håpet, og muligheten og fortsette å spille livets stigespill. Livet er i mange tilfeller faktisk også en dans på roser, for det er så mange torner. Og det skal det være, sier han.
Akseptere livet
Nordengen forteller at nøkkelen til å komme videre når man har blitt rammet av noe vanskelig er å akseptere det som har skjedd.
– Man må forsone seg med virkeligheten. Mange opplever vonde ting i livet, de har ikke klart å akseptere at det er sant. Jeg møtte en dame som hadde en mann på sykehjem, han var dement. Men hun klarte ikke å forsone seg med det, og tenkte på når han skulle komme hjem.
Det mener han ikke fungerer i lengden.
– Vi må være åpne og ærlige og slutte å fornekte det som har skjedd. Når man innrømmer det overfor seg selv og andre, hvor alvorlig det faktisk er, da får man mulighet for å komme videre.
Ikke bli et offer
– Et godt liv er å være sårbar uten å måtte bli et offer. Det er lov å være sårbar og sint, uten å gjøre seg selv stakkarslig. Det er godt å innrømme smerten, ha det vondt og gråte, men likevel gjøre det beste ut av livet sånn som det har blitt.
Nordengen mener det er viktig å dele det man sliter med, og at delt smerte blir halvvert slik delt glede blir dobbelt glede.
– Del tårene dine, del at det er forferdelig, legg det av deg hos noen. For noen er det kanskje viktig å dele med en profesjonell.
Han understreker likevel at det kan være lurt å porsjonere ut det man deler.
– Si “kan jeg få plage deg i tjue minutter, så kan vi snakke om noe annet etterpå” for folk blir drittlei av å høre om det. De vil ikke bare prate om hvor livet er vanskelig. Så det er godt å dele, og det er viktig å finne noen å dele smerten med, men ikke hele tiden. Og husk at det er lov å gråte, også for menn.
Alt til sin tid
Nordengen sier at det er godt å snakke om og gi seg selv tid og anledning til å takle det som er vanskelig. Det må få rom.
– Men det trenger ikke å få hele huset ditt. Det holder med ett enkelt rom. For noen siver alt det vanskelige ut i alle rommene, men det er lov å være glad selv om man har det vondt. Ikke ha dårlig samvittighet for å ta hensyn til deg selv. Hvis du ikke har overskudd til, tar hensyn til og hjelper deg selv kan du heller ikke hjelpe partneren din. Det er ikke sånn at du ikke har lov til å ha det godt selv om du er i krise.
Han vet det for mange er ekstra vanskelig å svare på spørsmålet om hvordan de har det.
– Svarer du bra tror de alt er bra, svarer du dårlig orker de ikke høre på. Svar at det kommer an på hvilket område de spør om, for noe kan være bra selv om noe annet er ille.
Språk skaper virkelighet
Språk har stor betydning for hvordan man opplever noe og hvordan man leve med det man har opplevd i følge Norengen.
– Skal jeg være et offer for det jeg har fått, eller skal jeg skape noe? Skal jeg være tafatt eller skal jeg ta fatt?
Han mener livet i stor grad består av ringer, og at alle ordene som slutter på ring sier noe om hvordan vi velger å leve.
– Man kan velge begeistring eller sutring. De ringene jeg gir energien min til preger livet mitt. Bekymring er for eksempel en forferdelig ring, da har man så mange problemer, og de fleste har ikke kommet ennå. Man bekymrer seg fordi det enda ikke har skjedd. Og mange bruker mye energilekkasje på sturing, men det er mye viktigere med forankring, undring, oppmuntring og begeistring. Språk skaper virkelighet.
Han mener man ikke må rømme unna alvoret, men heller ikke glemme å lete etter livsglede.
– Ingen lever uten å rystes, man må forsone seg med at livet har blitt sånn det er, del det du sliter med og husk å gi sorgen et rom uten å gi den hele huset, oppsummerer Per Anders Nordengen.
