Retten til kontaktlege gjelder personer med alvorlig sykdom eller skade som har behov for oppfølging fra spesialisthelsetjenesten av en viss varighet. Kontaktlegeordningen skal sørge for at oppfølgingen av pasientene blir bedre, tryggere og mer effektiv. Ordningen gjelder både fysisk og psykisk sykdom.
Barn, unge og voksne med en sjelden, medfødt diagnose vil i mange tilfeller ha rett til kontaktlege. Det må imidlertid gjøres en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle knyttet til sykehusinnleggelse eller poliklinisk undersøkelse.
Når en person er vurdert til å fylle vilkårene for rett til kontaktlege, skal hun eller han informeres om dette og få vite hvem det er, samt hvilke oppgaver og ansvarsområder kontaktlegen har. Terskelen for å oppnevne kontaktlege for barn skal være lavere enn for voksne.
Kontaktlegeordningen skal sørge for at pasienten får én bestemt lege å forholde seg til om spørsmål og problemstillinger av medisinskfaglig karakter. Kontaktlegen skal medvirke til gode behandlingsforløp samt at nødvendig informasjon formidles til pasienten på en god måte.
Kontaktlegen skal også være tilgjengelig for pårørende, annet samarbeidende helsepersonell og fastlege.
Kontaktlegen har følgende oppgaver:
- Være pasientens faste medisinskfaglige kontakt gjennom hele pasientforløpet
- Være involvert i behandlingen eller oppfølgingen av pasienten
- Holde seg informert om status i behandlingen
- Bidra til at pasientforløpet går som planlagt
- Ta kontakt med aktuelt personell / behandlingsenhet dersom det er utfordringer med pasientforløpet
- Informere pasient og pårørende
- Være tilgjengelig for pasienten og helsepersonell i medisinske spørsmål
Mange med en sjelden diagnose kommer i kontakt med en rekke spesialister. De vil fortsatt møte flere leger, men kontaktlegeordningen skal sørge for at pasienter og pårørende opplever at det er én lege som har et særlig ansvar for dem.
Ordningen er beskrevet i pasient- og brukerrettighetsloven.
Les mer i Veileder for Kontaktlege i spesialisthelsetjenesten.
