Sammensatte funksjonsnedsettelser: Slik kommuniserer du best

God kommunikasjon er avhengig av kunnskap og samspill – og av å forstå språket til den du kommuniserer med, samme hvilken funksjonsnedsettelse de har.

Når man møter folk med sammensatte funksjonsnedsettelser kan god kommunikasjon være en utfordring. Herlaug Hjelmbrekke mener at nøkkelen til god kommunikasjon er å skaffe så mye kunnskap som mulig om utfordringene til den du skal kommunisere med.

– Det viktigste er å forstå og bli forstått, sier Hjelmbrekke, som er seniorrådgiver ved StatPed.

Hun har jobbet mye med å kartlegge kommunikasjonsmetoder med personer med alvorlig grad av utviklingshemming og fremadskridende tilstander.

– Folk kan ha nedsatt funksjonsevne på flere områder, noen kan gradvis miste ferdighetene sine, og de kan ha motoriske og sansemessige funksjonsnedsettelser, samt flere helseplager.

Det er essensielt å ta hensyn til personens forståelsesvansker og hvor til stede de er i det som foregår rundt dem.

– Og ikke minst må man være sikker på at man har hjelpemidler med god universell utforming for de som har behov for det.

Preget av sorg

Det er ikke bare familien som rammes når en person har en sjelden diagnose som kanskje kan føre til at livet blir kort.

– Hele lokalmiljøet kan være preget av sorg og kaos, og mange kan være redde for hvordan de skal kommunisere best mulig med personen. Derfor er det viktig som fagperson å kunne kommunisere totalt med dem. Alt i livet er jo kommunikasjon, det gir livskvalitet i samspillet vi har med andre rundt oss, sier hun.

Hjelmbrekke understreker at skriftlig og muntlig kommunikasjon ikke er det viktigste oss mennesker i mellom.

– Kroppsspråk, tonefall og gester har også mye å si. Når vi møter mennesker som ikke kan bruke alt dette, må vi finne måter å snakke med dem på som kan utgjøre den samme funksjonen.

Trenger kunnskap

For å bedre kommunikasjonen er det i første omgang viktig at alle som skal omgås personen har kunnskap om hvilke funksjonsnedsettelser vedkommende har.

– De kan jo være sammensatte på flere områder, og noen kan miste ferdigheter etter hvert. Jo bedre tilrettelegging, jo mindre blir funksjonshemmingen, for da kan vi tilrettelegge for kommunikasjon og samspill.

Hjelmbrekke har jobbet mye med barn med ulike funksjonsnedsettelser.

– Det er ikke bare ungen som skal lære å kommunisere med oss, vi må lære selv og sette oss inn i hva som virker og bruke det aktivt. Det styrker menneskeverdet deres og får dem til å føle seg bedre. Alle uttrykksmåter må tolkes inn i en dialog.

Hun legger spesielt vekt på at man må huske på personens bakgrunn, særlig om de har fått nedsatt funksjonsevne gradvis.

– Hva likte de, sa de og tenkte de tidligere? Ta vare på den kunnskapen og bygg videre på den, sier hun.

Felles refleksjonspartner

Hun mener man ikke må snakke om personen, men være til stede og kommunisere sammen.

– For meg er det viktig å være veileder på en måte der jeg er en felles refleksjonspartner, og der man kan finne gode løsninger for hvordan man skal kommunisere. Når det gjelder barn har foreldre mye kunnskap om hvordan barnet kan forstås, og det samme har en assistent som kjenner det godt. Lær av de fantastisk flinke folkene rundt barnet som forstår dem best, råder Hjelmbrekke.

Hun understreker også viktigheten av å være til stede i samtalen, slik at man får med seg hva som blir kommunisert. Slik får begge en betydning i dialogen, og det blir vanskeligere å overse ting.

Samtidig er det viktig at alle samarbeider og har en felles beredskapsplan for kommunikasjonen.

– Vi skal bygge et stillas rundt barnet og foreldrene for å få til en god kommunikasjon i hverdagen.

Video kan hjelpe

Hun anbefaler å filme møter mellom den som har funksjonsnedsettelser og andre.

– Da kan man se hva som fungerer, og legge merke til om man overser noe som blir kommunisert. Man må ta med alle uttrykk som kommer fram i dialogen. Ord, lyder, kroppsspråk, gester og reaksjoner. Noen uttrykk kan for eksempel være svake, men det kan ligge et sterkt uttrykksbehov bak. Det kan man oppdage på video slik at det er lettere å være til stede neste gang.

– Både vellykket og mislykket kommunikasjon er avhengig av to personer. Prøv å lytte dobbelt så mye som du snakker, slik at du får med deg det den du kommuniserer med prøver å si, men som ikke synes.

Vær aktiv

Når man kommuniserer med noen som for eksempel er avhengig av rullestol, eller som trenger å ligge mye, kan det lett bli vanskelig å kommunisere, rett og slett fordi man blir trøtt.

– Våkenhet og oppmerksomhetsregulering er viktig. Når en pedagog tar et barn inn på et rom for å kommunisere, og begge to sitter der helt i ro lenge, er det lett for at begge blir trøtte og slappe. Liv og latter og andre barn rundt er viktig og fantastisk for samspillet. La andre barn få delta i kommunikasjonen, og tilrettelegg for at barnet med funksjonsnedsettelser kan være med på så mye som mulig, sier Hjelmbrekke.

Hun mener det ikke er god pedagogikk å bare følge en plan. Følg heller med på den du kommuniserer med.

– Stopp opp og del opplevelser, mange kan ha en bedre språkopplevelse enn vi vet, så snakk om ting rundt deg. Sett ord på ting og ta følelsene deres på alvor. Løft fram det positive, og se barnets identitet. Sørg for trygge rammer.

Spesiell hjelp fra ASK

Takket være tegninger og bilder kan barn og voksne med ulike grader av døvhet og blindhet kommunisere i høyere grad enn før.

– Alt som hjelper en person å kommunisere effektivt er Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), forteller Kari Schjøll Brede, fra Eikholt Ressurssenter for døvblinde og Nasjonalt nettverk for CHARGE syndrom.

Hun forteller at det er ekstra viktig å være i dialog når de man snakker med trenger hjelpemidler til å kommunisere.

– Men alt kan være et hjelpemiddel. Vi må for eksempel bruke nærhet med kroppen, pust og berøring. Det må vi som voksne også tørre å gjøre, for det skaper nærhet og øker muligheten til kommunikasjon.

For mange voksne med syndromer som CHARGE kan det være utfordrende å kommunisere hele livet, og flere får ikke vist fram språket før de blir voksne fordi læringsprosessen blir lang.

– Alle som jobber med disse menneskene må lære å se et språk og forstå måten de bruker for å kommunisere. Kanskje hørselen kan bedres med hjelpemidler slik at kommunikasjonen blir lettere? Det samme kan bilder og symboler. Men det viktigste er deg. Den gode samspillspartneren. Se personens potensiale, tenk på hvilken form personens språk har og benytt det. Svar på gestene og initiativet som kommer, da er du en god samtalepartner, sier Schjøll Brede.

Finnes mye verktøy

Hun forteller at det er mye læring i små detaljer, og er enig med Hjelmbrekke i at det kan være lærerikt å bruke video for å forstå mer av hvordan man skal kommunisere.

– Video er veldig viktig slik at man kan lære hvilket språk de har og hva de egentlig sier. Man må følge med og se signalene deres. Lær deg personens språk, det gjør det lettere å snakke sammen. Når man har forståelse for hva de faktisk sier kan man oppleve en stor endring i både kommunikasjonen og personens psykiske velvære.

I tillegg finnes det egne ASK-verktøy av ulik type, for eksempel bilder på ipad eller i bøker der barn og voksne kan peke på det symbolet som viser det de ønsker å kommunisere.

For eksempel kan folk som blir sett som vanskelige og utagerende bli en helt annen når de blir forstått.

– Nøkkelen er svært ofte kommunikasjon, og å løse kommunikasjonsproblemer kan ha veldig mye å si. Pass på at du lytter til den andre og ikke undervurderer dem eller vent til språket ser “riktig” ut. Er du virkelig til stede kan kommunikasjonen bli langt enklere, både for deg og for personen med sansetap og behov for alternativ og supplerende kommunikasjon.

Vil du dele dette med noen andre?