Barneombudet har undersøkt om elever med rett til spesialundervisning får et forsvarlig og likeverdig opplæringstilbud. Rapporten fra arbeidet har fått tittelen «Uten mål og mening?» og konkluderer med at mange ikke får innfridd retten de har til et likeverdig opplæringstilbud.

Rapporten beskriver svikt i flere ledd:

  • For mange elever tar det for lang tid fra det oppstår en bekymring for om eleven har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen til utredningen starter. Selve utredningen tar tid og det kan ta for lang tid til vedtak om tiltak foreligger.
  • Svært mange elever erfarer at vedtatte tiltak ikke blir iverksatt. Dette til tross for at det foreligger både sakkyndig vurdering og vedtak om spesialundervisning.
  • Tiltak som blir iverksatt er ikke nødvendigvis i tråd med elevens behov. Utbyttet av spesialundervisningen blir dermed for dårlig.

Barneombudet har innhentet informasjon fra elevene selv, foreldre og foreninger der mange i medlemsmassen har utfordringer som gjør at de ofte har spesialundervisning på skolen. De har også sett på noen klagesaker hos fylkesmannen.

Det beskrives store ulikheter mellom kommuner. Disse ulikhetene viser seg i alle ledd.

Varierende kvalitet på sakkyndige vurderinger fra pedagogisk-psykologisk tjeneste
Det rapporteres for eksempel om svært ulik kvalitet på sakkyndighetsarbeidet til pedagogisk-psykologisk tjeneste og at mange sakkyndige vurderinger er lite konkrete når det gjelder innhold, organisering og mål.

– PPT skal konkretisere hva den enkelte elev trenger for å få et forsvarlig, likeverdig og inkluderende opplæringstilbud. Mangelfulle utredninger og uttalelser gjør det vanskelig for kommunen og skolen å fatte vedtak som er i tråd med elevens behov, forklarer pedagogisk rådgiver Marianne Bryn på Frambu.

Barneombudets rapport viser at sakkyndig instans i for liten grad innhenter informasjon fra andre som kan bidra til å belyse saken og gi en tydeligere beskrivelse av elevens behov i opplæringen og at kommunene sjelden ber om grundigere utredning eller opplysning av saken. Dette kan får uheldige konsekvenser for mange elever med en sjelden diagnose.

Innhenter ikke nødvendig kunnskap
– Mange diagnoser er sjeldne og lite kjente, og det kan ikke forventes at hver enkelt kommune har kunnskap om alle slike. Det må likevel kunne forventes at slik kunnskap hentes inn når det er behov for den. Hvis ikke er det fare for at diagnosespesifikke forhold som vil kunne ha betydning for opplæringstilbudet til eleven ikke blir beskrevet tydelig nok, mener Bryn.

Slik kunnskapsmangel er en utfordring på mange arenaer når man lever med en sjelden diagnose. Mange erfarer at det ikke er en selvfølge å møte personer som ser behovet av å skaffe seg informasjon og kunnskap om den sjeldne diagnosen for å vite om det er spesielle hensyn å ta, for eksempel i opplæringssammenheng.

– Både foreldre og elever forteller oss at de møter manglende forståelse for diagnosen og at noen viser liten vilje til å bruke tid på å innhente nødvendig kunnskap og opparbeide nødvendig kompetanse. Dette kan igjen være avgjørende for hvilket tilbud eleven får på skolen, forteller Bryn.

Mangelfull informasjon om saksgang og klagemuligheter
I rapporten beskrives det også at mange elever og foreldre opplever at det blir gitt mangelfull informasjon om saksgang og klagemuligheter. Klagene som får medhold, handler oftest om formelle feil ved vedtaket. Det blir gjort lite for å undersøke kvaliteten eller innholdet i selve spesialundervisningen som blir gitt.

Foreldre gir tilbakemelding om at det ofte er lite samsvar mellom vedtak og tiltak. Metoder og innhold i undervisningen blir i liten grad kommunisert og det kan være vanskelig å vite hva elevenes faktiske undervisningstilbud består i. Det er først i etterkant det er mulig å uttale seg om eleven har hatt utbytte av det. En elev kan derfor ha et opplæringstilbud som ikke er tilstrekkelig godt tilrettelagt over relativt lang tid før det oppdages.

Manglende pedagogisk kompetanse
Barneombudet er bekymret over at mye spesialundervisning blir gitt av ansatte uten pedagogisk kompetanse.

– Mange av elevene og foreldrene som er i kontakt med Frambu beskriver manglende samsvar mellom vedtak og tiltak og opplæring som blir gitt av assistenter. Foreldre ønsker hjelp til å få utløst de rettighetene barna deres faktisk har, de ber ikke om særordninger som faller utenfor de mulighetene lovverket allerede åpner for, understreker Bryn.

Manglende oppfølging etter klagesaker
Frambus erfaringer er også sammenfallende med det som beskrives i rapporten når det gjelder medhold i klagesaker og at medhold i en klage ikke nødvendigvis fører til endring i opplæringstilbudet eller innfrielse av retten til et likeverdig opplæringstilbud.

Uutnyttet potensiale
Ombudet konkluderer med at mange har for dårlig utbytte av den spesialundervisningen som blir gitt pr i dag. Det betyr ikke at spesialundervisning ikke nytter, det betyr at det ligger et stort uutnyttet potensiale i spesialundervisningen som gis i dag og at god spesialundervisning gir gode resultater og godt læringsutbytte.

Gjennom hele rapporten blir det også lagt vekt på at elevene må høres i større grad enn det ser ut til i dag.

Forslag til forbedringer
Barneombudet skisserer flere forslag til endring som kan bidra til å høyne kvaliteten på spesialundervisningen. Frambu er blant annet positive til følgende forslag:

  • Etablere forsøks- og forskningsprosjekter der målet er å utvikle tiltak som sikrer kvalitet og utbytte i spesialundervisningen. Kunnskapsdepartementet må ta ansvar for at resultatene implementeres hos alle skoleeiere.
  • Endring i opplæringsloven som sikrer rett til at opplæring blir gjennomført av fagpersoner med godkjent utdanning og kompetanse i faget/undervisningsoppgaven. Unntak skal gjøres som eget enkeltvedtak.
  • Spesialpedagogisk kompetanse må inn i lærerutdanningen.

– Vi er også opptatt av at både kvaliteten på sakkyndige vurderinger, individuelle opplæringsplaner og innholdet i opplæringen bør vurderes i klagesaker. Tiltak skal skisseres og føre til en forpliktende oppfølging og kvaliteten i spesialundervisningen, elevens læringsutbytte og resultatene fra tilsyn bør være en del av den årlige tilstandsrapporten til skoleeier, avslutter Marianne Bryn.

Les mer om Barneombudets undersøkelse i rapporten “Uten mål og mening”.

Vil du dele dette med noen andre?