I boka “På innsiden av et litt annerledes liv” forteller Thomas Rannstad Haugen om livet fra det første sjokket da han begynte å miste synet, til en hverdag som helt blind.
Tenker du noen ganger på hvor avhengig du er av synet ditt? Hvor mye du tar det for gitt når du står opp om morgenen, gjør deg klar på badet, lager frokost og kommer deg til jobb? For de fleste av oss er alvorlig synstap eller blindhet noe av det vi frykter mest.
Livet til Thomas Rannstad Haugen har tvunget ham til å møte alle disse utfordringene, i tillegg til en mengde problemer folk flest ikke kan forestille seg. Som å ta feil retning på vei til badet.
“Jeg løftet foten for å tråkke over den høye terskelen. Med et raskt skritt steg jeg inn i rommet og lot høyre fot treffe …Ingenting. Jeg fant bare vektløshet. Det føltes som om jeg var i fritt fall i flere sekunder. Det må ha vært snakk om bare et lite mikrosekund, men slik jeg husker det nå, rakk jeg til og med å tenke at jeg hadde gått for langt. Jeg hadde gått forbi døren inntil badet og tatt til venstre rett ut i trappen. I god fart hadde jeg nesten kastet meg selv ut i løse luften i den tro at jeg trygt skulle sette foten ned på et varmt baderomsgulv.”
Gradvis blind
Thomas R. Haugen ble rammet av øyesykdommen Retinitis pigmentosa, en av de vanligste øyesykdommene som fører til blindhet. I boka “På innsiden av et litt annerledes liv” tar Haugen oss med på reisen han selv har tatt. Vi blir med til barneårene, der han forsøkte å skjule hvor dårlig synet var når han ikke traff fotballen når han spilte, til ungdomstiden, hvor han gikk lutrygget uten å merke det og nektet å ta hensyn til eget synstap. Vi følger ham gjennom universitetet og arbeidslivet, og får ta del i tanker og følelser han har opplevd fra han innså hva diagnosen ville gjøre med ham til nå. Fra det første sjokket, fornektelsen og problemene til en hverdag han gleder seg over.
Nå nærmer han seg førti, bor i Ås og pendler til Oslo hvor han jobber i Helsedirektoratet, har kone og to barn og er helt blind. Han mener folks fordommer som oftest bunner i kunnskapsmangel og at det er vanskelig å forestille seg hvordan det er å være svaksynt eller blind. Det håper han boka kan gjøre noe med.
Sårbart innblikk
Haugen gir oss et sårbart og ærlig innblikk i alle følelsene han har hatt rundt det å bli gradvis blind. Det å miste synet har helt klart påvirket ham og gjort ham til den han er i dag. Han har måttet se på seg selv og verden rundt seg på en ny måte.
Hva gjør man for eksempel om man står på et stappfullt tog og ikke aner om det er et ledig sete i nærheten? Når man skal finne veien til en blomsterbutikk og er på vei ned en rulletrapp i stedet? Forfatteren merker seg at folk flest er villige til å hjelpe, men skal man tørre å be om hjelp? Skal man tåle at andre kommer nær deg eller bokstavelig talt famle i blinde for å fremstå som en som aldri trenger en hjelpende hånd?
Han klarer å bruke humor for å beskrive absurde situasjoner han har havnet i. For eksempel hender det han blir hjulpet over veien selv om han egentlig ikke skulle dit, eller at han fortsatt gremmes over den gangen han tok en kvinne på brystet fordi han skulle til et treningsapparat hun allerede benyttet.
Ingen dødsdom
Boka består hovedsaklig av refleksjoner og mange små historier om hverdagen. Mange av disse er på reise, gjerne til og fra jobb. Det er vanskelig å bevege seg i en verden der alle rundt deg er seende, og Thomas gir sterke innblikk i forvirringen og fortvilelsen som kan oppstå når han for eksempel får følge av en gjeng høylydte ungdommer hele veien fra fontenen på Nationaltheateret stasjon, ned gjennom t-baneundergangen og over til togstasjonen. Hva ungdommene gjør med lyden og Thomas’ evne får ham nesten ut av kurs.
Vi får være med på en detaljert beskrivelse av hvordan han ble kjent med blindehunden sin, hvordan han har greid å være i full jobb, og hvor viktig han mener det er at blinde og svaksynte får delta i arbeidslivet. Thomas sitt hovedbudskap er at synstap ikke er en dødsdom.
Utfordrende å miste ferdigheter
Å bli blind i seg selv er ikke en sjelden diagnose. Men å stadig miste ferdigheter, måtte takle et liv uten syn og brått måtte ta hensyn til noen som har et sansetap er noe mange som er tilknyttet Frambu har måttet forholde seg til.
I boka får man et ærlig innblikk i utfordringene man kan møte, men man ser også mulighetene i alle aspekter av et slikt sansetap. Thomas er glad han minstet synet over tid, det ga ham tid til å forberede seg og til å venne seg til den gradvise svekkelsen av synet.
Det er vanskelig, og det kan føles mørkt, men det er også håp og massevis av muligheter.
Haugen har skrevet en varm bok som både de som må forholde seg til sansetap kan relatere til, men den skaper også rom for refleksjoner for de som ikke gjør det. Hvordan forholder vi oss egentlig til mennesker med sansetap? Som har et annerledes kroppsspråk og som kanskje trenger hjelp til ting vi selv ikke reflekterer over? Thomas oppfordrer til å finne andre. selv fant han redningen i Norges Blindeforbund, som hjalp ham med råd også da han “bare” var svaksynt.
Sammenveving av tekster
Haugens bok benytter seg av både nye og gamle tekster han har skrevet, vevet sammen av fortellerstemmen. Vi møter flere ganger på en selvironi og trygghet som han mener både han og kona lever med. Han snakker om at hun lever sammen med en som møter opp i to ulike sko eller som løfter stearinlysholderen i stedet for ølglasset til en skål. Han er også innom dilemmaer der han og kona (som forøvrig ikke ser dårlig) måtte vurdere om de ville ha barn eller ikke når de ikke kjente til sykdommens arvgang. Han innrømmer at han ikke ville fått barn om det var garantert at de ville arve diagnosen.
Enkelte ganger er det brå overgang fra scene til scene, og det kan være litt vanskelig å forstå hvilken tid i livet hans som beskrives før man har lest et stykke. Enkelte av historiene blander også fortid og nåtid. Disse småtingene står likevel ikke i veien for alle de gode historiene. For alle som har opplevd eller opplever sansetap, spesielt tap av syn vil “Et litt annerledes liv” være en god veileder mot tiden som kommer eller som man er midt oppi.
Boka er utgitt av Forlagshuset Vestfold. Les forlagets omtale her.
Boka er anmeldt av Hanne Mari Skappel
