1q21.1 mikroduplikasjon

For mye eller for lite kromosommateriale er den vanligste årsaken til medfødte avvik i psykomotorisk utvikling hos barn. 1q 21.1 mikroduplikasjon innebærer at det er for mye genmateriale (duplikasjon) på kromosom 1. Fordi det ekstra materialet er så lite, er det ikke er synlig i mikroskop. Det kalles derfor for mikroduplikasjon. Før trodde man at 1q21.1 duplikasjon var en del av den normale genetiske variasjonen. Senere har det vist seg at duplikasjonen forekommer hyppigere hos dem som kommer til genetisk undersøkelse. Ved 1q21.1 mikroduplikasjon er det stor naturlig variasjon fra helt normal psykomotorisk funksjon uten symptomer til medfødte misdannelser og sammensatte vansker og hjelpebehov. 1q21.1 duplikasjon kan medføre klumsete motorikk, lærevansker språkvansker og kognitive vansker i lett eller moderat grad, og hos noen sosiale samhandlingsvansker (autismespektervansker) eller ADHD (1,2).

Forekomst

Cirka 3/10.000 barn blir født med en 1q211 mikroduplikasjon (3).

Årsak

Mennesket har 23 kromosompar og to kopier av de fleste gener. Normal karyotype er 46 XY for menn og 46 XX for kvinner.  I kjønnscelledelingen kan det oppstå delesjoner eller duplikasjoner av kromosommateriale. Ved delesjoner mangler man kromosommateriale, og ved duplikasjoner er det dobbelt opp av kromosommateriale. Ved 1q21.1 er det dobbelt opp av kromosommateriale på den lange armen, på kromosom 1 lokalisert til region 21, bånd 1. Derav navnet 1q21.1 mikroduplikasjon (4). Området rundt 1q21.1 er svært komplekst med lengre DNA sekvenser som likner hverandre. I kjønnscelledelingen kan det derfor oppstå ulik utveksling av kromosommateriale mellom kromosomene hvor ett kromosom får for mye (duplikasjon) og et kromosom får for lite genmateriale (delesjon).

Arvelighet

1q21.1mikroduplikasjon kan oppstå helt tilfeldig i kjønnscelledelingen, eller som følge av at en av foreldrene selv har en 1q21.1 mikroduplikasjon. Det er 50 % sannsynlighet for at barnet arver den samme duplikasjonen dersom en av foreldrene har den. Det er viktig med genetisk veiledning. Fastlegen kan henvise til dette.

Les mer om arvelighet i vår temaartikkel om mekanismer for arvegang.

Symptomer komplikasjoner og forløp

Det er stor variasjon. Mange personer med 1q21.1 duplikasjon har ingen symptomer og lever helt vanlige liv og klarer seg godt i utdanning og jobb. De vanligste symptomer og funn er: Stort hode, økt sannsynlighet for lett til moderate vansker med kognisjon og læring, samspillsvansker og medfødte misdannelser som hjertefeil (4). Psykiske problemer kan forekomme (5,6). Noen kan utvikle epilepsi.

Diagnostikk

Sen psykomotorisk utvikling og sammensatte vansker fører ofte til en bred utredning og genetisk kartlegging. Da gjøres ofte en kopitallsanalyse av arvematerialet. Det er en DNA-matrisebasert metode som ofte kalles «array-CGH» (array-based comparative genomic hybridization). Analysene kan få fram små delesjoner og duplikasjoner, og vil kunne påvise en 1q21.1 duplikasjon.

Behandling

Det finnes per i dag ingen spesifikk årsaksrettet behandling for personer som har en 1q21.1 duplikasjon.

Som for andre med et kromosomavvik eller en genfeil som gir sammensatte vansker, vil det nesten alltid være behov for oppfølging og tiltak over tid på bakgrunn av en god kartlegging. Målet er å opprettholde best mulig funksjon og oppdage endringer samt sette inn tiltak i riktig tid. Oppfølging foregår først og fremst lokalt, men alle nivåer av helsetjenesten kan være involvert. Det er viktig å følge det ordinære oppfølgingsprogrammet for helsestasjon og skolehelsetjenesten. Særlig viktig er det at barn med funksjonsnedsettelse får undersøkt syn og hørsel slik at de har optimale forhold for utnyttelse av ressursene sine.

I den medisinske oppfølgingen bør det rettes spesiell oppmerksomhet mot mulighet for medfødte misdannelser som hjertefeil. utvikling av ryggskjevhet, syn og hørselsnedsettelse og utvikling av epileptiske anfall.

.
Referanser

  1. Unique Rare Chromosome DIsorder Support Group 1q21.1 microduplcations
  2. Bernier R, Steinman KJ, Reilly B, et al. Clinical phenotype of the recurrent 1q21.1 copy-number variant. Genet Med. 2016;18(4):341‐349. doi:10.1038/gim.2015.78
  3. Genetic Home Reference 1q21.1 microduplication
  4. Unique Rare Chromosome Disorder Support Group 1q21.1 microduplcations
  5. Bernier R, Steinman KJ, Reilly B, et al. Clinical phenotype of the recurrent 1q21.1 copy-number variant. Genet Med. 2016;18(4):341‐349. doi:10.1038/gim.2015.78
  6. Chawner SJRA, Owen MJ, Holmans P, et al. Genotype-phenotype associations in children with copy number variants associated with high neuropsychiatric risk in the UK (IMAGINE-ID): a case-control cohort study. Lancet Psychiatry. 2019;6(6):493‐505. doi:10.1016/S2215-0366(19)30123-3

.
.
Denne artikkelen ble faglig oppdatert i oktober 2020

.

Vil du dele dette med noen andre?