Beskrivelse av 49 XXXXY syndrom

Beskrivelse av 49 XXXXY syndrom

49 XXXXY syndrom er en kjønnskromosomforstyrrelse og en variant av Klinefelters syndrom, men gutter og menn med dette kromosommønsteret har større kognitiv svikt, atferdsvansker og dysmorfe ansiktstrekk enn de med Klinefelters syndrom. Flere har forsinket utvikling innen språk, samt reduserte ferdigheter innen sosial samhandling og motorikk. Små skjelettforandringer forekommer i økt grad. Gutter og menn med tilstanden har nedsatt eller manglende produksjon av spermier og mannlig kjønnshormon (testosteron). Fruktbarheten er dermed manglende eller sterkt nedsatt.

Forekomst

49 XXXXY syndrom hører innunder gruppen kjønnskromosomforstyrrelser og er en sjeldnere variant av Klinefelters syndrom med en forekomst på 1 per 85 000 til 1 per 100 000 levende fødte gutter.

Årsak

49 XXXXY syndrom skyldes medfødt feil på arvestoffet. Hos mennesker er arvestoffet normalt fordelt på 46 kromosomer, 44 såkalte autosomer og to kjønnskromosomer. Dette beskrives som 46 XX for jenter og 46 XY for gutter. 49 XXXXY syndrom oppstår vanligvis som følge av en tilfeldig hendelse under dannelsen av reproduktive celler (egg og sæd). En feil i celledelingen kalt “nondisjunction” (ikke-separasjon) resulterer i at det lages en celle med et unormalt antall kromosomer (her for mange X’er). Ved 49 XXXXY stammer de ekstra kjønnskromosomene nesten alltid fra en sædcelle. Når denne forenes med et egg, får den befruktede cellen tre ekstra X-kromosomer på grunn av feilen ved celledelingen. Dette beskrives som 49 XXXXY syndrom.

Arvelighet

Tilstanden er ikke arvelig. Sannsynligheten for å få mer enn ett barn med 49 XXXXY syndrom er svært liten, men foreldrene bør likevel tilbys genetisk veiledning.

Symptomer, komplikasjoner og forløp

Som ved Klinefelters syndrom, har personer med 49 XXXXY syndrom små testikler med liten eller ingen spermieproduksjon og redusert dannelse av testosteron, enten allerede ved pubertetsstart eller tidlig voksenalder. Liten penisstørrelse forekommer. Tilstanden skiller seg fra Klinefelters syndrom og de andre kjønnskromosomforstyrrelsene gjennom flere, og mer tydelige, symptomer.

Hjertefeil, ganespalte, nyredysplasi, klumpfot, plattfot, epilepsi, skjeling og alvorlig nærsynthet, forstoppelse, mellomørebetennelse og lyskebrokk er beskrevet i de første leveårene. Senere kan perifer vaskulær sykdom (som kan forårsake hudsår grunnet innsnevring av blodårene i bena), og en type blodpropp kalt dyp venetrombose (DVT) som oppstår i de dype venene i bena forekomme. Tremor (skjelving i hendene), lungeemboli og type 2 diabetes er også beskrevet.

Skjelettavvik forekommer oftere enn ved Klinefelters syndrom med bøyde lillefingre, utoverbøyd albue, sammenvekst av de to bena i underarmen, feilstillinger i ryggen og hofteforandringer. En stor andel er plaget med hypoton muskulatur og overbevegelige ledd. Slutthøyden er gjerne noe lavere enn gjennomsnitt. Karakteristiske ansiktstrekk med flatere nese, epicanthus (vertikalstilt hudfold ved indre øyekrok), prognathism (fremoverskutt kjeve), kort nakke, hypertelorisme (økt avstand mellom øynene) er relativt vanlig.

Karies, tynn emalje, bittfeil, taurodontisme er vanlige utfordringer knyttet til tenner og munnhule.

Forsinket tale-, språk- og motorisk utvikling er vanlig. Kognitivt er det variasjoner innen tilstanden, men de fleste har en grad av utviklingshemning. En kognitiv profil med en relativ styrke i visuell persepsjon og nonverbal informasjon og svakere språkferdigheter er beskrevet.

ADHD-symptomer med hyperaktivitet og vansker knyttet til atferdsregulering er beskrevet innen gruppen av kjønnskromosomforstyrrelsene, men lite spesifikt om 49 XXXXY syndrom. Skyhet og tilbaketrukkethet forekommer trolig oftere. Andre symptomer som emosjonell umodenhet, tics, angst og tvangslidelser og impulsivitet er beskrevet ved tilstanden.

Diagnostikk

Tilstanden kan påvises ved en vanlig kromosomanalyse (blodprøve).

Behandling

Det er viktig å stille diagnosen tidlig for å kunne sette inn ekstra ressurser til rett tid. Tidlig stimulans på språklige og sosiale områder kan for eksempel trolig forbedre livssituasjonen vesentlig i voksen alder. Fysioterapi kan være til hjelp for en del, og det bør foretas en fysikalsk vurdering. Enkelte kan ha behov for psykologhjelp på grunn av følelsesmessig labilitet.

De fleste med diagnosen har behov for å bli behandlet med testosteron, spesielt med tanke på områdene muskler, bindevev (sener, ligament og bloddannelse) og sentralnervesystemet (energi, seksualitet og humør). Testosteronbehandling kan i tillegg ha en maskuliniseringseffekt og bidra til å forebygge osteoporose, som menn med tilstanden har økt risiko for. Tendens til brystutvikling kan behandles kirurgisk. Tross sterkt begrenset spermieproduksjon er det mulig å hente ut enkeltspermier direkte fra testiklene og skape en graviditet (ICSI).
Referanser

  • Bojesen, A., Juul, S., Birkebæk N. &Gravholt, C.H. (2004).Increased Mortality in Klinefelter Syndrome.The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism 89(8):(3830-3834).
  • Herlihy, A.S., McLachlan, R.I., Gillam, L., Cock, M.L., Collins, V. &Halliday, J.L. (2011).The psychosocial impact of Klinefelter syndrome and factors influencing quality of life.Genet Med 2011:13(7):(632-642).
  • Ross, J.L., Zeger M. P.D., Kushner, H., Zinn, A.R. & Roeltgen, D.P. (2009) An extra X or Y Chromosome: Contrasting the cognitive and motor phenotypes in childhood in boys with 47,XYY syndrome or 47XXY Klinefelter syndrome.DevDisabil Res Rev 2009; 15: (309-317).
  • Ross, J.L., Roeltgen, D.P., Kushner, H., Zinn, A.R., Reiss, A., Bardsley, M.Z., McCauley, E. & Tartaglia, N. (2012) Behavioral and Social Phenotypes in Boys With 47,XXY Klinefelter Syndrome. Pediatrics 2012;129;769.
  • Stocholm, K., Juul, S. & Gravholt, C.H. (2010). Diagnosis and mortality in 47,XYY persons: a registry study. Orphanet Journal of Rare Diseases 2010, 5:15.
  • Tartaglia, N., Ayari, N., Howell, S., D’Epagnier, C., Zeitler, P. 48,XXYY, 48XXXY and 49,XXXXY syndromes: not just variants of Klinefelter syndrome. Acta Paediatr. 2011 June: 100(6):851-860
  • Visootsak, J.& Graham Jr, J.M. (2006).Klinefelter syndrome and other sex chromosomal aneuploidies. Orphanet Journal of Rare Diseases 2006, 1:42

Faglig oppdatert 06.04.2017

 

Vil du dele dette med noen andre?