Beskrivelse av Aicardi-Goutières syndrom
Aicardi-Goutières syndrom er en sjelden og tidlig innsettende genetisk betennelsessykdom som i hovedsak rammer hjerne og hud. Etter hvert stabiliserer sykdommen seg, uvisst av hvilken grunn. De fleste som rammes, utvikler en betydelig fysisk og kognitiv utviklingshemming.
Aicardi-Goutières syndrom og autoimmune sykdommer har felles trekk. Ved Aicardi-Goutières syndrom er det en økt mengde nukleinsyrer inne i cellen som ikke blir brutt ned på vanlig måte. Kroppens eget immunsystem aktiveres via proteinet interferon-alfa og kan forårsake en ikke-tilsiktet nedbrytning av eget vev.
Sykdommen ble første gang beskrevet i 1984 av legene Jean Aicardi og Francoise Goutières. De beskrev åtte barn fra fem forskjellige familier med tidlig innsettende hjernesykdom, utviklingshemming, forkalkninger i hjernens basalganglier, små hoder og tegn på betennelse i sentralnervesystemet (1). Det første internasjonale møtet om sykdommen ble holdt i 2001 (2).
Forekomst
1-5/10 000. Cirka 120 tilfeller er kjent i verden (3). På Frambu kjenner vi bare noen få med diagnosen.
Diagnostikk
Diagnosen bygger på et typisk og gjenkjennbart klinisk forløp. Ved undersøkelse av hjernen med CT kan det ses forkalkninger i hjernens dype kjerner (basalgangliene). Ved undersøkelse av hjernen med MR kan det ses forandringer i hvit substans og hjernesvinn. Samlet gir dette mistanke om diagnosen.
Årsak og arvegang
Syndromet har en genetisk årsak og arves nesten alltid autosomalt recessivt. Det kan også oppstå på grunn av en nyoppstått mutasjon. Fem kjente genfeil fører til cirka 90 % av tilfellene (TREX1, RNASEH2A, RNASEH2B, RNASEH2C og SAMHD1). I tillegg kan forandringer i genene ADAR1 og IFIH1 gi Aicardi-Goutières syndrom.
Symptomer og forløp
De fleste med Aicardi-Goutières syndrom har en periode med normal utvikling etter fødsel.
I løpet av første leveår viser barnet tegn på en pågående sykdomsprosess i hjernen. Noen viser uttalt irritabilitet, gjerne ledsaget av feber uten infeksjon, liknende det en ser ved en infeksjon i fosterlivet. Noen barn fødes med stor lever og lavt blodplatetall.
Barn ned diagnosen blir uttalt slappe i kroppen (hypotoni), ofte tidlig første leveår. Etter hvert ses også gradvis økende stivhet i ben og armer (spastisitet) og tendens til ufrivillige stillinger og bevegelser (dystoni).
Barnet tilegner seg sakte motoriske og sosiale milepæler. Hodet er som regel lite. Mange utvikler øyemotoriske vansker.
Sykdommen utvikler seg som regel over måneder, for så å stabilisere seg (3). De fleste med diagnosen får en betydelig psykisk og kognitiv utviklingshemning.
Hos noen starter sykdommen etter ett års alder, hvor barnet har en normal hodeomkrets og relativt bevart språk og kognisjon.
Mange med diagnosen utvikler epilepsi. Opp mot 40 % har også plagsomt, til dels smertefullt, rødt utslett på huden på fingre, tær og ører som skyldes en betennelse i de små blodårene (4).
Barn med mutasjon i SAMDH1-genet kan ha økt risiko for å utvikle hjernesirkulasjonsforstyrrelser.
Forandring i TREX1-genet gir oftere en alvorlig form av diagnosen.
Behandling og oppfølging
Det finnes så langt ingen behandling som helbreder sykdommen, men det pågår enkelte forskningsstudier (5).
Behandlingen rettes mot symptomene som oppstår. Personer med diagnosen må følges med tanke på blant annet: epilepsi, hormonforstyrrelser som insulinavhengig diabetes, lavt stoffskifte og høyt trykk i øyet (glaukom). Tett medisinsk oppfølging og behandling av symptomer og komplikasjoner etter hvert som de kommer er viktig.
Personer med Aicardi-Goutières syndrom har behov for tverrfaglig oppfølging og tiltak. På grunn av det kroniske forløpet, bør dette samordnes i en individuell plan og følges opp av en ansvarsgruppe. Oppfølging av barn koordineres av habiliteringstjenesten, som også samarbeider med kommunene, blant annet med kommunale pedagogisk-psykologisk tjeneste. En del kan ha nytte av alternativ og supplerende kommunikasjon.
Genetisk veiledning bør tilbys til alle familier med medlemmer med Aicardi-Goutières syndrom.
Referanser
- Aicardi J, Goutieres F (1984). “A progressive familial encephalopathy in infancy with calcifications of the basal ganglia and chronic cerebrospinal fluid lymphocytosis”. Ann Neurol. 15 (1): 49–54.
- “Proceedings of the International Meeting on Aicardi-Goutieres Syndrome Pavia, Italy, 28-29 May 2001”. Eur J Paediatr Neurol. 6, Suppl A: A1–86. 2002.
- Orphanets beskrivelse av Aicardi-Goutieres syndrome
- GeneReviews beskrivelse av Aicaridi-Goutieres Syndrome
- Se omtaler hos ClinicalTrials.gov
Andre aktuelle kilder
Denne artikkelen ble faglig oppdatert i april 2019
