Beskrivelse av Aicardi-Goutières syndrom

Også kjent som encephalopati med basalganglieforkalninger, Crees encephalitt og pseudotoxoplasmose-syndrom

 Aicardi-Goutières syndrom (AGS) er en sjelden og tidlig innsettende genetisk betennelsessykdom som i hovedsak rammer hjerne og hud. De fleste, men ikke alle, utvikler fysisk og kognitiv utviklingshemming.

Sykdommen ble første gang beskrevet i 1984 av legene Jean Aicardi og Francoise Goutières. De beskrev åtte barn fra fem forskjellige familier med tidlig innsettende hjernesykdom, utviklingshemming, forkalkninger i hjernens basalganglier, små hoder og tegn på betennelse i sentralnervesystemet.

Forekomst

Den faktiske forekomsten av Aicardi Goutières syndrom er ukjent. En dansk studie som ble publisert i 2022 fant en insidens på <0.7600 per 100,000 levende fødte i perioden 2010-2020. På Frambu kjenner vi bare til noen få med diagnosen.

Årsak

Aicardi-Goutières syndrom kan forårsakes av genforandringer i en rekke forskjellige gener. Felles for flere av disse genene(TREX1, RNASEH2A, RNASEH2B, RNASEH2C, SAMHD1) er at de koder for en type enzymer kroppen trenger for å bryte ned DNA og RNA ved cellulære resirkuleringsprosesser. Genforandring i noen gener som koder for proteiner involvert i immunprosesser kan også forårsake AGS (IFIH1, ADAR).

Hvordan sykdomsutviklingen skjer er ikke helt klart. Men en av hypotesene er at når overflødige DNA- og RNA-fragmenter hopes opp i cellene kan de feiltolkes av immunsystemet som «inntrengere», og dermed trigge en inflammasjonsprosess. Når det gjelder genforandringer i proteiner som er involvert i immunologiske prosesser tenker man at det kan lede til uhensiktsmessig immunaktivering og slik forårsake sykdom. Kroppens eget immunsystem aktiveres via proteinet interferon-alfa og kan forårsake en ikke-tilsiktet nedbrytning av eget vev.

Arvelighet

Aicardi-Gautieres er arvelig og nedarves i hovedsak på en autosomalt recessiv måte. Det vil si at man må arve genforandringen fra begge foreldre for å utvikle sykdom, og at de som arver genforandringen fra én forelder oftest blir friske arvebærere. Det betyr også at det i et svangerskap der begge foreldre er arvebærere vil være 25% sjanse for at barnet får sykdommen, 50% sjanse for at barnet blir arvebærer og 25% sjanse for at barnet ikke arver genforandringer.

Noen ganger oppstår genforandringen spontant og er nyoppstått (de novo). Man har også sett tilfeller av AGS som nedarves autosomalt dominant – altså at det er nok å arve genforandringen fra én forelder for å utvikle sykdom. Tilbud om genetisk veiledning er viktig.

Symptomer og forløp

De fleste med Aicardi-Goutières syndrom har en periode med normal utvikling etter fødsel. I løpet av første leveår viser barnet tegn på en pågående sykdomsprosess i hjernen. Typisk oppstår en uttalt irritabilitet, gjerne ledsaget av feber uten at det foreligger infeksjon. Det kan oppstå flere slike tilbakevendende feberepisoder og noen får også krampeanfall. Man kan også oppleve at barnet mister ferdigheter det har kunnet tidligere.

Sykdommen utvikler seg som regel over måneder, for så å stabilisere seg. Man kjenner ikke eksakt årsak til denne stabiliseringen. De fleste med diagnosen får betydelig psykisk og kognitiv utviklingshemning.

Noen barn (opptil 20%) har allerede ved fødsel unormale nevrologiske funn, forstørret lever og milt, forhøyede leverenzymer og trombocytopeni (lave blodplater). Dette er symptomer som likner på symptombildet hos barn med infeksjon i fosterlivet, som det dermed ofte utredes for med negative funn. Hos noen starter sykdommen etter ett års alder, hvor barnet har en normal hodeomkrets og relativt bevart språk og kognisjon.

Barn med diagnosen blir uttalt slappe i kroppen (hypotoni), ofte tidlig i første leveår. Etter hvert ses også gradvis økende stivhet i ben og armer (spastisitet) og tendens til ufrivillige stillinger og bevegelser (dystoni). Hodeomkrets kan bli mindre enn forventet i forhold til alder etter hvert (mikrokefali).

Aicardi-Goutières syndrom fører til forsinket motorisk og sosial utvikling. Mange utvikler øyemotoriske vansker. Epilepsi er heller ikke uvanlig. Opp mot 40 % har også plagsomt, til dels smertefullt, rødt utslett på huden på fingre, tær og ører som skyldes en betennelse i de små blodårene.

På grunn av påvirkningen av immunsystemet kan man ved AGS også utvikle symptomer forenlig med en del autoimmune sykdommer. Utslettet på fingre, tær og ører er et eksempel på dette. Aftøse munnsår og leddstivhet kan også forekomme.

Barn med mutasjon i SAMDH1-genet kan ha økt risiko for å utvikle hjernesirkulasjonsforstyrrelser.

Forandring i TREX1-genet gir oftere en alvorlig form av diagnosen.

Diagnostikk

Diagnosen bygger på et typisk og gjenkjennbart klinisk forløp. Ved undersøkelse av hjernen med CT kan det ses forkalkninger i hjernens dype kjerner (basalgangliene). Ved undersøkelse av hjernen med MR kan det ses forandringer i hvit substans (leukodystrofi). Samlet gir dette mistanke om diagnosen.

Undersøkelse av cerebrospinalvæsken (CSF) kan påvise hvite blodceller og betennelsesmarkører i denne, forenlig med betennelse og vevsskade i sentralnervesystemet.

Behandling og oppfølging

Det finnes så langt ingen behandling som helbreder sykdommen, men det pågår enkelte forskningsstudier (5). Blant annet foreligger det enkelte kasuistikker som antyder at behandling med januskinasehemmeren baricitinib kan ha effekt på flere symptomer.

Behandlingen rettes mot symptomene som oppstår. Personer med diagnosen må følges med tanke på blant annet: epilepsi, hormonforstyrrelser som insulinavhengig diabetes, lavt stoffskifte og høyt trykk i øyet (glaukom). Tett medisinsk oppfølging og behandling av symptomer og komplikasjoner etter hvert som de kommer er viktig.

Personer med Aicardi-Goutières syndrom har behov for tverrfaglig oppfølging og tiltak. På grunn av det kroniske forløpet, bør dette samordnes i en individuell plan og følges opp av en ansvarsgruppe. Oppfølging av barn koordineres av habiliteringstjenesten, som også samarbeider med kommunene, blant annet med kommunale pedagogisk-psykologisk tjeneste. En del kan ha nytte av alternativ og supplerende kommunikasjon.

Genetisk veiledning bør tilbys til alle familier med medlemmer med Aicardi-Goutières syndrom.

Denne artikkelen ble faglig oppdatert i januar 2024

Vil du dele dette med noen andre?