I 2015 publiserte den nederlandske genetikeren Snijders Blok og medarbeidere en artikkel som beskrev 38 jenter/ kvinner med utviklingshemming som hadde forandringer i DDX3X-genet. Genetisk diagnostikk har vært tilgjengelig i Norge fra om lag 2017 og analysen inngår i genpanel for utviklingshemming.

Forekomst

Hvor mange som har DDX3X nevroutviklingsforstyrrelser er ikke kjent. Det er en forholdsvis ny diagnose, men sannsynligvis er det en ikke helt uvanlig årsak til utviklingshemning hos jenter/kvinner. Jo flere som får påvist mutasjoner i DDX3X, jo mer kunnskap vil man få om bredden i symptombildet.

Årsak

Diagnosen skyldes forandringer i genet DDX3X som befinner seg på X-kromosomet i posisjon Xp11.4. Det koder for et protein (enzym) som er involvert i avlesningen av andre gener og også har viktige oppgaver i cellene. Mutasjoner kan føre til at enzymet får nedsatt aktivitet eller også slutter å virke helt. Når enzymet er forandret blir utviklingen i fosterlivet påvirket. Diagnosen DDX3X-syndrom har vært forbeholdt jenter/kvinner, men nyere publikasjoner har vist at også gutter kan ha symptomgivende mutasjoner i DDX3X. Betegnelsen DDX3X-relatert nevroutviklingsforstyrrelse kan brukes hos begge kjønn. Det later til at mekanismen for arv kan være forskjellig hos jenter og gutter. Det kan muligens forklares ved at noen mutasjoner fører til at enzymet fortsatt har en viss funksjon.

Jenter med DDX3X-syndrom har en mutasjon på det ene av de to X-kromosomene sine, dvs mutasjonen er dominant. Den vil da som regel være nyoppstått hos jenta og det svært liten sannsynlighet for gjentakelse. Det kan imidlertid forekomme at en av foreldrene har mutasjonen i noen av sine kjønnsceller (gonademosaikk). Da vil den kunne nedarves fra en frisk forelder og man kan få søsken med diagnosen. Dette kan ikke undersøkes ved blodprøve av foreldrene.

Når en gutt får diagnosen DDX3X-relatert nevroutviklingsforstyrrelse, kan det enten skyldes en nyoppstått mutasjon eller en nedarvet mutasjon fra frisk mor. Kvinner kan altså være bærere av visse mutasjon på sitt ene X-kromosom uten å ha symptomer.

Foreldrene bør få tilbud om genetisk veiledning når et barn får påvist mutasjon i DDX3X.

Symptom og tegn

Det er ikke definert noen kriterier, typiske ytre trekk eller symptomer for diagnosen. Hodeomkretsen kan være liten for alder, men øvrig vekst er som regel normal både i fosterlivet og senere. Det varierer hvordan diagnosen arter seg, også blant personer som har samme genforandring. Nedsatt spenning i muskulaturen (hypotoni) er typisk og da særlig i bolen. Hypotonien kan føre til spiseproblemer hos de yngste og gir økt risiko for å utvikle skjev rygg etter hvert.

Noen blir stive i bevegelsene med alderen. Det er også beskrevet en kombinasjon av endret spenning i muskulatur med både nedsatt og økt spenning (hypotoni og spastisitet). Dette kan gi gangvansker og bevegelsesforstyrrelser.

Noen kan ha hjerneutviklingsforstyrrelser som manglende hjernebjelke (corpus callosum agenesi) og utvidlese av hulrommene i hjernen (ventriklene). Det vil være synlig på MR-bilder. Epilepsi er vanligere enn i befolkningen ellers. Det kan forekomme medfødte tilstander som hjertefeil og leppe/ganespalte.

Overbevegelige ledd og pigmentforandringer i huden er også beskrevet. Noen med diagnosen kan ha nedsatt syn og hørsel.

Utvikling og atferd

Generelt forsinket utvikling er vanlig. Alle med diagnosen har påvirkning av kognitiv funksjon. Graden av utviklingshemming varierer fra mild til alvorlig.

Atferdsvansker er vanlig. Det kan omfatte ADHD, nedsatt impulskontroll, aggresjon og autismespektervansker. Selvskading kan forekomme.

Behandling og oppfølging

Dette må rettes mot de symptomer og plager den enkelt har.

Forsinket motorisk utvikling og hypotoni kan medføre spisevansker og mage/tarmplager. Bevegelsesforstyrrelser, hypotoni, spastisitet og risiko for feilbelastning eller skjevutvikling bør følges opp av fysioterapeut.

Syn og hørsel må kartlegges. Det er særlig viktig at personer med utviklingshemning får avdekket sansetap som kan korrigeres.

Ved kramper eller uklare anfall gjøres utredning for epilepsi.

Nevroutviklingsforstyrrelser som autismespektervansker må kartlegges og tas i betraktning ved tilretteleggingen.

Adferdsutfordringer må handteres og ses i sammenheng med kognitive begrensninger og følelsesmessige forhold.

Pedagogisk tilrettelegging må basere seg på tester og god kartlegging av den enkelte.

.

Kilder:

.

Les mer om syndromet hos

.

Denne artikkelen ble faglig oppdatert i juni 2021

.

Vil du dele dette med noen andre?