Beskrivelse av cardiofaciocutant syndrom

Forekomst

CFC er et svært sjelden syndrom som rammer jenter og gutter i like stor grad. Det foreligger ikke klare tall for hvor mange som fødes hvert år med tilstanden. Man antar at det finnes 200-300 personer med CFC på verdensbasis, men at mange med milde former av tilstanden kan være udiagnostisert.

Årsak

Cardiofaciocutant syndrom er ett av flere syndromer som skyldes mutasjoner (genforandringer) i ett av flere gener i RAS-signalomformingsveien. Noonans syndrom, Costellos syndrom og Leopards syndrom er andre RAS-relaterte syndromer. Det er stor overlapp i hvordan egenskaper og karakteristiske trekk kommer til uttrykk ved disse syndromene.

Arvelighet

De fleste tilfellene oppstår trolig ved nymutasjon (spontant oppstått genforandring).
Når syndromet først er oppstått, arves det autosomal dominant, det vil si at det ved hvert svangerskap er 50 % risiko for at barnet vil arve genfeilen som gir CFCS.

Symptomer og forløp

(NB: Det er viktig å huske at ikke alle symptomene vil forekomme hos alle, og at det kan være store forskjeller i hvordan symptomene arter seg fra person til person.)

Hjerte: Hjertefeil forekommer hos de fleste med cardiofaciocutant syndrom, for eksempel i form av misdannelser i en av hjerteklaffene som styrer blodstrømmen fra hjertet til lungene, hull mellom de to øverste hjertekamrene eller en form for hjertesykdom som forstørrer og svekker hjertemuskelen. Rytmeforstyrrelser og andre hjertefeil kan også forekomme.

Kranofaciale trekk: Mange har høy og spiss panne, relativt stort hode, stor avstand mellom øynene, hudfold i øyekroken, hengende øyelokk, kort, flat nese, lavsittende og bakoverroterte ører m.m. Ansiktet er oftere mer bredt enn langt og ansiktstrekkene er grovere enn ved Noonans syndrom, men mindre grove enn ved Costellos syndrom.

Hud og hår: Ulike hudforandringer ses ofte, som tørr hud, hudfortykning på armer, ben og i ansikt, keratosis pilaris, eksem, café au lait-flekker, føflekker m.m. Håret kan være tynt og krøllete, fint eller tykt, ullaktig eller sprøtt. Øyevipper og øyebryn kan være sparsommelige eller fraværende, men kan også være normale. Mange har flate, brede negler som kan vokse fort.

Muskler og skjelett: Mange har kort nakke med “svømmehudfolder”, endret form på brystbenet, krum eller skjev rygg og/eller plattfot.

Lymfesystemet: En del har lymfeødem og/eller ansamling av lymfevæske i brysthulen.

Øyne og syn: Økt avstand mellom øynene, skjeling, ufrivillige øyebevegelser (nystagmus), skjeve hornhinner og/eller nærsynthet/langsynthet er vanlig. Forandringer i synsnerven, kortikal blindhet og grå stær (katarakt) er beskrevet. Noen med CFC har også normalt syn.

Spising og fordøyelse: Store spisevansker som gastroøsofagal refluks (GØR), aspirasjon (mat og/eller drikke passerer over til luftveiene), oppkast og aversjon. Dysmotilitet i tarmen, malrotasjon av tarmene, brokk, forstoppelse. Noen har forstørret milt eller lever. De fleste opplever “failure to thrive”, som betyr forsinket vekst og generell mistrivsel i de første barneår.

Forsinket vekst: Spisevansker kan bidra til forsinket vekst. Veksten kan være normal med passende fødselsvekt og-lengde, men kan falle til under 5-percentilen i løpet av tidlig spedbarnsalder. Hodeomkretsen forblir i forventet, noe som kan resultere i relativt stort hode (macrocephaly).

Endokrine avvik: Noen kan mangle veksthormon. Noen kan ha en tidlig start på puberteten.

Nevrologisk: Noen grad av nevrologiske eller nevrokognitive funn finnes hos de fleste med CFCS.

Kognitiv utviklingshemning kan være fra mild til alvorlig, men noen kan også ha IQ innenfor normalområdet. De vanligste nevrologiske funnene er uttalt muskelslapphet (hypotoni) og forsinket motorisk utvikling. Noen kan ha anfall og unormal EEG, og andre forandringer som angår sentralnervesystemet.

Urogenitalt: Avvik i nyrer, livmor og/eller livmorhals kan forekomme.

Vanlig forløp:
Det kan være økt mengde fostervann i svangerskapet. Uttalt svangerskapskvalme kan også forekomme, og noen opplever reduserte fosterbevegelser. En del kan fødes premature og være store for gestasjonsalder. Flertallet har likevel forventet størrelse ut fra gestasjonsalder.

Som nyfødt ser man de distinktive ansiktstrekkene. Lympfeødem og ansamling av lymfevæske i brysthulen er også rapportert ved fødselen. Avvik i hjertet oppdages vanligvis ved fødselen, mens hypertrofisk kardiomyopati og rytmeforstyrrelser kan komme senere.

I spedbarnsalder er det vanlig med store spisevansker, noe som gir “failure to thrive”. Mange har behov for å få mat gjennom sonde i nesen eller magen. Noen må gjøre et kirurgisk inngrep for å redusere alvorlighetsgraden av refluks (at mageinnhold kommer tilbake opp i spiserøret). Forstoppelse er vanlig, og kan vedvare.

Barna har ofte nevrologiske forstyrrelser, nevrokognitiv forsinkelse eller lærevansker. Forsinket utvikling forekommer i moderat til alvorlig grad. Noen kan likevel ha IQ innenfor normalområdet. Mange har talevansker og muskelslapphet (hypotoni) som gir forsinket motorisk utvikling. Rundt halvparten har risiko for epileptiske anfall, med debut fra tidlig småbarnsalder til ungdomsår.

I barne- og ungdomsår ser man ofte en bedring av spisevanskene og hypotonien. Veksthemning ses likevel hos de fleste med CFCS. Mange plages med mellomørebetennelser og kan ha trange ytre hørselskanaler. Ulike øyeproblemer kan gi redusert syn.

Noen av hudforandringene og hårveksten bedres med alderen, mens hudfortykninger og lymfeødem kan forverres. Antall føflekker kan øke og alvorlige hudinfeksjoner forekommer. De som er hardest rammet, kan fortsette å streve med motorikken og uttale av ord.

Diagnostisering

Diagnosen fastsettes på bakgrunn av kliniske funn (gjenkjenning av symptomer) og molekylær genetisk testing. De fire genene som er forbundet med CFCS er: BRAF (~75 %), MAP2K1 og MAP2K2 (~25 %) og KRAS (<2 %). Ved mistanke om CFCS rekvireres “RAS-relaterte syndromer panel 1”. Dersom analysen viser normale funn, bør man undersøkes av spesialist med kunnskap om dysmorfologi før man eventuelt rekvirerer “RAS-relaterte syndromer panel 2”. De genetiske testene utføres ved Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin ved Haukeland Universitetssykehus.

Diagnosen er ofte lettere å stille etter småbarnsalderen.

Behandling og oppfølging
CFCS kan ikke kureres, men man kan behandle symptomene som foreligger. Det er viktig med en tverrfaglig tilnærming. Symptomene skal behandles slik de behandles i befolkningen forøvrig.

(Denne beskrivelsen ble faglig oppdatert oktober 2016)

Referanser

Reynolds JF, Neri G, Herrmann JP, Blumberg B, Coldwell JG, Miles PV, Opitz JM. New multiple congenital anomalies/mental retardation syndrome with cardio-facio-cutaneous involvement–the CFC syndrome. Am J Med Genet. 1986 Nov;25(3):413-27.

Norsk portal for medisinsk-genetiske analyser. 

NCBI Resources. GeneReviews. Cardiofaciocutaneous Syndrome. 

U.S. National Library of Medicine. Genetics home reference. Cardiofaciocutaneous Syndrome. 

OMIM Online Mendelian Inheritance in Man.  Cardiofaciocutaneous Syndrome 1;CFC1 

Tartaglia M, Gelb BD, Zenker M. Noonan syndrome and clinically related disorders. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab. 2011 Feb;25(1):161-79. doi: 10.1016/j.beem.2010.09.002.

Vil du dele dette med noen andre?