Beskrivelse av cardiofaciocutant syndrom
Forekomst
Cardiofaciocutant syndrom (CFCS) er et svært sjeldent syndrom som rammer jenter og gutter i like stor grad. Det foreligger ikke klare tall for hvor mange som fødes hvert år. I medisinsk litteratur er det rapportert om ca 3-400 personer med diagnosen på verdensbasis, men man antar at mange med milde former kan være udiagnostisert.
Årsak
Cardiofaciocutant syndrom er ett av flere syndromer som skyldes mutasjoner (genforandringer) i RAS-signalomformingsveien. Disse genene har til felles at de påvirker signaloverføring fra miljøet utenfor cellen og inn til kjernen. Disse signalene er med på å kontrollere celledeling, -vekst og -differensiering. Dette kan få konsekvenser for kroppens vekst og utvikling både før og etter fødsel. Noonans syndrom, Costellos syndrom og Leopards syndrom er andre RAS-relaterte syndromer. Det er stor overlapp i hvordan egenskaper og karakteristiske trekk kommer til uttrykk ved disse syndromene.
Arvelighet
De fleste tilfellene oppstår trolig ved nymutasjon (spontant oppstått genforandring).
Når syndromet først er oppstått, arves det autosomal dominant, det vil si at det ved hvert svangerskap er 50 % risiko for at barnet vil arve genfeilen som gir syndromet.
Symptomer
(NB: Det er viktig å huske at ikke alle symptomene vil forekomme hos alle, og at det kan være store forskjeller i hvordan symptomene arter seg fra person til person.)
Hjerte: De fleste med cardiofaciocutant syndrom rammes av hjertefeil, for eksempel i form av misdannelser i en av hjerteklaffene som styrer blodstrømmen fra hjertet til lungene, hull mellom de to øverste hjertekamrene eller en form for hjertesykdom som forstørrer og svekker hjertemuskelen. Rytmeforstyrrelser og andre hjertefeil kan også forekomme.
Kraniofaciale trekk: Mange har høy og spiss panne, relativt stort hode, stor avstand mellom øynene, hudfold i øyekroken, hengende øyelokk, kort, flat nese, lavsittende og bakoverroterte ører m.m. Ansiktet er oftere mer bredt enn langt og ansiktstrekkene er grovere enn ved Noonans syndrom, men mindre grove enn ved Costellos syndrom.
Hud og hår: Ulike hudforandringer ses ofte, som tørr hud, hudfortykning på armer, ben og i ansikt, keratosis pilaris (nuppete hud), eksem, café au lait-flekker, føflekker m.m. Håret kan være tynt og krøllete, fint eller tykt, ullaktig eller sprøtt. Øyevipper og øyebryn kan være sparsommelige eller fraværende, men kan også være normale. Mange har flate, brede negler som kan vokse fort.
Muskler og skjelett: Mange har kort nakke med “svømmehudfolder”, endret form på brystbenet, krum eller skjev rygg og/eller plattfot.
Lymfesystemet: En del har lymfødem og/eller ansamling av lymfevæske i brysthulen.
Øyne og syn: Økt avstand mellom øynene, skjeling, ufrivillige øyebevegelser (nystagmus), skjeve hornhinner og/eller nærsynthet/langsynthet er vanlig. Forandringer i synsnerven, kortikal blindhet og grå stær (katarakt) er beskrevet. Noen har normalt syn.
Spising og fordøyelse: Man ser ofte påvirkning av fordøyelsesystemet. Det kan være i form av store spisevansker som gastroøsofagal refluks (GØR), aspirasjon (mat og/eller drikke passerer over til luftveiene), oppkast og aversjon, dysmotilitet i tarmen, malrotasjon av tarmene, brokk og/eller forstoppelse. Noen har forstørret milt eller lever. De fleste opplever “failure to thrive”, som betyr forsinket vekst og generell mistrivsel i de første barneår.
Forsinket vekst: Spisevansker kan bidra til forsinket vekst. Veksten kan være normal med passende fødselsvekt og -lengde, men kan falle til under 5-percentilen i løpet av tidlig spedbarnsalder. Hodeomkretsen forblir som forventet, noe som kan resultere i forholdsmessig stort hode (macrocephaly) når øvrig vekst flater ut.
Endokrine avvik: Noen kan mangle veksthormon. Noen kan ha en tidlig start på puberteten.
Nevrologisk: Noen grad av nevrologiske eller nevrokognitive funn finnes hos de fleste med cardiofaciocutant syndrom.
Kognitivt: Utviklingshemming kan være fra mild til alvorlig, men noen kan også ha IQ innenfor normalområdet. De vanligste nevrologiske funnene er uttalt muskelslapphet (hypotoni) og forsinket motorisk utvikling. Noen kan ha anfall og unormal EEG, og andre forandringer som angår sentralnervesystemet.
Urogenitalt: Avvik i nyrer, livmor og/eller livmorhals kan forekomme.
Vanlig forløp
Det kan være økt mengde fostervann i svangerskapet. Uttalt svangerskapskvalme kan også forekomme, og noen opplever reduserte fosterbevegelser. En del kan fødes premature og være store for gestasjonsalder. Flertallet har likevel forventet størrelse ut fra gestasjonsalder.
Som nyfødt ser man de distinktive ansiktstrekkene. Lymfødem og ansamling av lymfevæske i brysthulen er også rapportert ved fødselen. Avvik i hjertet oppdages vanligvis ved fødselen, mens hypertrofisk kardiomyopati og rytmeforstyrrelser kan komme senere.
I spedbarnsalder er det vanlig med store spisevansker. Mange har behov for å få mat gjennom sonde i nesen eller magen. Noen må gjøre et kirurgisk inngrep for å redusere alvorlighetsgraden av refluks (at mageinnhold kommer tilbake opp i spiserøret). Forstoppelse er vanlig og kan vedvare.
Barna har ofte nevrologiske forstyrrelser, nevrokognitiv forsinkelse eller lærevansker. De fleste har forsinket utvikling i moderat til alvorlig grad. Mange har talevansker og muskelslapphet (hypotoni) som gir forsinket motorisk utvikling. Rundt halvparten har risiko for epileptiske anfall, med debut fra tidlig småbarnsalder til ungdomsår.
I barne- og ungdomsår ser man ofte en bedring av spisevanskene og hypotonien. Veksthemning ses likevel hos de fleste med diagnosen. Mange plages med mellomørebetennelser og kan ha trange ytre hørselskanaler. Ulike øyeproblemer kan gi redusert syn.
Noen av hudforandringene og hårveksten bedres med alderen, mens hudfortykninger og lymfeødem kan forverres. Antall føflekker kan øke og alvorlige hudinfeksjoner forekommer.
Diagnostisering
Diagnosen fastsettes på bakgrunn av kliniske funn (gjenkjenning av karakteristiske symptomer) og molekylær genetisk testing. De fire genene som er forbundet med cardiofaciocutant syndrom er: BRAF (~75 %), MAP2K1 (MEK1) og MAP2K2 (MEK2) (~25 %) og KRAS (<2 %).
Behandling og oppfølging
Cardiofaciocutant syndrom kan ikke kureres, men man kan behandle symptomene som foreligger. Det er viktig med en tverrfaglig tilnærming. Symptomene behandles slik de behandles i befolkningen forøvrig. Det foreligger konsensusdokumenter med retningslinjer for behandling av medisinske forhold ved tilstanden. Mange har behov for høyspesialisert tilnærming og oppfølging.
Kilder
Norsk portal for medisinsk-genetiske analyser.
Cardiofaciocutaneous Syndrome. GeneReviews (NCBI)
Cardiofaciocutaneous Syndrome. Genetics home reference. U.S. National Library of Medicine.
Cardiofaciocutaneous Syndrome 1;CFC1 (OMIM)
.
Beskrivelsen er faglig oppdatert i oktober 2023
.
