Beskrivelse av Costellos syndrom

Costellos syndrom er en sjelden, medfødt tilstand som kjennetegnes av utviklingshemming, lav vekst, slapt bindevev (overbevegelige ledd og myk hud) og karakteristiske ansiktstrekk. Hjerte- og nevrologiske problemer er vanlige, og det finnes en økt livstidsrisiko for enkelte typer svulster.

Forekomst

Costellos syndrom er en svært sjelden tilstand. Forekomsten er anslått til omtrent 1 per 380 000 levendefødte i Storbritannia. En japansk studie antydet en lavere forekomst, rundt 1 per 1,2 millioner, men dette tallet kan være reelt høyere fordi ikke alle tilfeller fanges opp i registrene. På Frambu er det registrert færre enn fem med diagnosen.

Årsak og arvelighet

Costellos syndrom skyldes en forandring (mutasjon) i HRAS-genet på kromosom 11 (11p15.5). Dette genet spiller en viktig rolle i reguleringen av cellevekst og celledeling i mange av kroppens organer. De fleste med diagnosen har en bestemt genvariant som fører til at aminosyren glysin erstattes av serin (p.Gly12Ser), en endring som finnes hos om lag 80 % av pasientene. Mutasjonen oppstår som regel spontant (de novo) tidlig i fosterutviklingen og arves som oftest ikke fra foreldrene.

Costellos syndrom regnes som en av RASopatiene – en gruppe tilstander som skyldes forstyrrelser i RAS/MAPK-signalveien, et system som styrer hvordan celler vokser, deler seg og utvikler seg.

Diagnostikk

Costellos syndrom kan mistenkes når et barn har typiske kjennetegn som lav vekst, karakteristiske ansiktstrekk, myk og slapp hud, leddløshet og hjerteproblemer. For å bekrefte diagnosen tas en genetisk test, som kan påvise en forandring i HRAS-genet. Denne testen kan i de aller fleste tilfeller bekrefte diagnosen. Dersom resultatet er uklart, kan det være aktuelt med mer omfattende gentester som undersøker flere gener samtidig.

Symptomer og forløp

Listen over mulige utfordringer hos personer med Costellos syndrom er lang, og alle har ikke alt. Det er store individuelle variasjoner, og kun noen områder er gjeldende for alle med Costellos. Hovedtrekkene som går igjen hos nesten alle med Costellos syndrom er:

• spise- og svelgevansker med behov for sondeernæring
• kortvoksthet
• karakteristiske ansiktstrekk
• fyldige lepper
• løs hud
• unormale hudfolder i håndflatene
• forsinket utvikling og utviklingshemning

Noen tegn er synlige allerede før fødsel. I svangerskapet ses økt mengde fostervann (polyhydramnion). Fødselsvekten er ofte over 50-percentilen, ofte på grunn av væskeansamlinger (ødem).

De første tegnene viser seg som regel i spedbarnsalderen med lav muskelspenning, ernæringsvansker og dårlig vektøkning. Mange trenger i en periode hjelp til spising. Etter hvert blir lav vekst og nedsatt lengdevekst tydelig, og huden kjennes ofte myk og løs, med dype hånd- og fotfurer. Håret kan være tynt eller krøllete, og mange har særpregede ansiktstrekk som blir tydeligere med alderen.

Overbevegelige ledd kombinert med stramme akillessener er vanlig og man ser også ofte feilstillinger i fingre og håndledd, og økt risiko for skjev rygg. Mange får stivhet og smerter i større ledd med alderen.

Utviklingen er forsinket, og de fleste har en grad av lærevansker eller utviklingshemming. Personer med Costellos syndrom beskrives ofte som sosiale, varme og kontaktsøkende. Noen opplever angst, særlig knyttet til separasjon.

Andre medisinske forhold

Nevrologisk kan det forekomme balansevansker, Chiari-misdannelse og vannhode. Enkelte får epileptiske anfall. Mage- og tarmproblemer er vanlige, særlig i småbarnsalderen, med treg mage eller refluks. Endokrine forandringer, som veksthormonmangel eller forsinket pubertet, kan forekomme. Personer med Costellos syndrom har en økt risiko for enkelte typer svulster, spesielt i barne- og ungdomsalderen, som rabdomyosarkom, nevroblastom og svulster i urinblæren.

Hjertesykdom forekommer hyppig og kan omfatte fortykket hjertemuskel (hypertrofisk kardiomyopati), medfødte hjertefeil og rytmeforstyrrelser. Dette krever jevnlig kontroll. Noen barn har puste- eller søvnproblemer, særlig søvnapné.

Forløpet varierer fra person til person, men de fleste opplever stabilisering av helsetilstand med alder.

Pedagogiske forhold og tilrettelegging

Det er viktig å forebygge og tilrettelegge for at personer med Costellos syndrom skal få et best mulig liv. Tilrettelegging for utvikling og læring må basere seg på god kartlegging av funksjonen til den enkelte.

Personer som har behov for langvarige, sammensatte og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan (IP). IP er et verktøy der man nedfeller en situasjonsbeskrivelse og de behov den enkelte har for ulike tjenester, samt kortsiktige og langsiktige mål. Det er hensiktsmessig for mange med Costellos syndrom å ha en ansvarsgruppe med en koordinator som skal jobbe med og følge opp de tiltak som beskrives i en IP.

Behandling og oppfølging

Behandling for Costellos syndrom handler og god og helhetlig oppfølging og behandling av de symptomer og utfordringer som oppstår. Oppfølging skjer best gjennom et tverrfaglig team som kan inkludere leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter, logopeder, psykologer, ernæringsfysiologer og spesialpedagoger.

Spiseutfordringer håndteres med tilpasset ernæring, spisehjelp eller gastrostomi dersom barnet har store vansker med å spise. Noen barn trenger også kirurgi mot refluks eller pylorusforsnevring (trangt utløp fra magesekken til tarmen). Veksthormonbehandling kan vurderes ved påvist mangel, men dette krever nøye hjertekontroll på grunn av risiko for hjerteforstørrelse og økt svulstfare.

Hjerteproblemer som fortykket hjertemuskel, hjertefeil eller rytmeforstyrrelser krever regelmessig kardiologoppfølging og i noen tilfeller medisinering eller kirurgi.

For personer med Costellos syndrom kan alvorlig fortykkelse av hjertemuskelen (hypertrofisk kardiomyopati, HCM) noen ganger behandles med MEK-hemmere, for eksempel legemidlet trametinib. Dette er en type målrettet behandling som virker på spesifikke signalveier i cellene og kan bidra til å redusere progresjon av hjerteskade hos pasienter der standard behandling ikke er tilstrekkelig.

I Norge vil bruk av MEK-hemmere normalt foregå på regionsykehus eller universitetssykehus, under tett oppfølging av barnekardiolog og genetiker. Behandlingen krever nøye overvåking av hjertefunksjon, blodprøver og eventuelle bivirkninger. Den målrettede terapien kombineres alltid med standard behandling og tverrfaglig oppfølging for andre symptomer ved syndromet. Beslutning om å starte slik behandling tas individuelt, etter nøye vurdering av nytte og risiko.

Nevrologiske og utviklingsmessige utfordringer inkluderer hypotoni, balansevansker, forsinket motorikk og utviklingshemming. Fysioterapi, ergoterapi og logopedi anbefales for å fremme motorikk, tale og daglige ferdigheter. Tidlig intervensjon og tilrettelagt skolegang med individuell opplæringsplan er viktig.

Muskel- og skjelettproblemer som stramme akillessener, overbevegelige ledd, feilstilling i fingre, hofteproblemer og skjev rygg kan kreve ortopedisk oppfølging og i noen tilfeller kirurgi. Osteopeni eller osteoporose håndteres med tilskudd av kalsium og vitamin D samt fysisk aktivitet tilpasset barnet.

Øye- og synsproblemer behandles med briller, synstrening eller spesialistoppfølging ved keratokonus (uvanlig hvelving av hornhinnen) eller alvorlig synsnedsettelse. Hud- og tannproblemer tas hånd om av hudlege eller tannlege, blant annet ved papillomer, fortykket hud eller tannanomalier.

Epilepsi og andre nevrologiske symptomer behandles som i befolkningen ellers. Pustevansker, inkludert søvnapné, kan kreve kirurgi, trakeostomi eller hjelpemidler for ventilasjon.

Svulstovervåkning er viktig på grunn av økt risiko for kreft, spesielt rabdomyosarkom, nevroblastom og blæresvulster. Rutinemessige ultralydundersøkelser og urintester anbefales i barne- og ungdomsalder.

Oppfølging bør også omfatte psykiatrisk og sosial støtte for angst, ADHD eller atferdsproblemer, samt koordinering av skole og fritidstilbud. Familier bør ha tilgang til sosiale tjenester, veiledning og eventuelt avlastning. Regelmessige kontroller på tvers av organ­systemer sikrer at nye symptomer fanges opp tidlig og at behandling tilpasses individuelt.

 

 

Sist faglig oppdatert 7. november 2025

 

Aktuelle lenker og nettsteder

Costello syndrome. Retningslinjer for klinisk diagnose

Mutasjonsdiagnostikk ved syndromer knyttet til RAS/MAPK-signalveien
Artikkel fra Tidsskrift for den norske legeforening

Orphanet 
Europeisk database med beskrivelser av sjeldne diagnoser på engelsk, fransk, tysk, italiensk, spansk og portugisisk. Publisert av en europeisk sammenslutning.

MedlinePlus. National Library of Medicine. US
Amerikansk nettsted med fyldig informasjon om genetikk og diagnoser. Publisert av National Library of Medicine

NORD
Amerikansk organisasjon for sjeldne diagnoser med korte omtaler av diagnoser

Gripp, Karen W., Lin, Angela E. Costello Syndrome. Gene reviews. 

OMIM.  Costello Syndrome. 

Costello syndrome: Clinical phenotype, genotype, and management guidelines Costello guidelines amg2019