Beskrivelse av Kleefstras syndrom

Kleefstras syndrom er en sjelden og nylig oppdaget årsak til utviklingshemning av varierende grad. Sentrale trekk ved diagnosen er språk- og kommunikasjonsvansker, muskelslapphet (hypotoni) og spesielle ansiktstrekk.

Forekomst

Forekomsten er ikke kjent, men man antar at det er minst 1: 120 000. Pr 2023 kjenner Frambu til mellom 20 og 30 personer med diagnosen i Norge, men tallet kan være høyere. Tilstanden er trolig underdiagnostisert.

Årsak

Syndromet skyldes en mutasjon av EHMT1 genet som er lokalisert på 9q34.3. De fleste har en delesjon (at det mangler et gen) av 9q34.3.

Arvelighet

I de aller fleste tilfellene dreier tilstanden seg om en nyoppstått mutasjon (genforandring). I slike tilfeller er det en gjentagelsesrisiko på under én prosent. Det er rapportert enkelte tilfeller der barn har arvet en mildere form for Kleefstras syndrom (KS) fra en av foreldrene, en mosaikktilstand. Foreldre til barn med KS bør få tilbud om genetisk veiledning.

Symptomer, komplikasjoner og forløp

Kleestras syndrom karakteriseres ved utviklingshemning av varierende grad, muskelslapphet (hypotoni), forsinket språkutvikling, medfødt hjertefeil, tilbakevendende infeksjoner, spisevansker, gastroøsofageal refluks (GØR) (mer surt mageinnhold enn normalt renner tilbake i spiserøret), epilepsi og overvekt samt atferdsvansker, autismespektervansker og søvnproblemer.

Muskelslapphet er vanlig i spedbarnsalderen. Det kan føre til suge- og svelgevansker med derav følgende redusert vekst. Muskelslappheten har vist seg å vedvare inn i voksen alder.

Forsinket motorisk utvikling er vanlig, men de fleste vil etter hvert lære seg å gå.

Ulike typer hjertefeil kan forekomme. Både atrie-septumdefekt (ASD), ventrikkel-septumdefekt (VSD) og klaffeendringer er beskrevet i litteraturen. MR-bilder av hjernen kan vise strukturelle endringer slik som utvidede ventrikler. Det har vært rapportert enkelte tilfeller av nyreproblemer og manglende endetarmsåpning (analatresi).

Mange har gjentatte og tilbakevendende infeksjoner, spesielt i småbarnsalderen.

De fleste personene med Kleefstra syndrom har moderat til alvorlig utviklingshemning, men det er identifisert personer med mild utviklingshemning og noen få tilfeller som ikke har utviklingshemning.

Forsinkede språk- og kommunikasjonsferdigheter er vanlig, både når det gjelder å snakke (ekspressive vansker) og å forstå (impressive vansker). Noen utvikler ikke et talespråk, og enkelte har også uttalevansker. Frambu har erfaring for at talespråket kan komme så sent som i skolealder.

Behandling og tiltak

Personer med KS bør utredes for eventuelle hjertemisdannelser og epilepsi med påfølgende medisinsk oppfølging og tiltak.

Fysioterapeut bør kobles inn tidlig i første leveår, og det er viktig å ha jevnlig kontakt og oppfølging med fysioterapeut også inn i voksenalder.

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) bør starte tidlig som ledd i spesialpedagogisk opplegg i barnehage. Der talespråk ikke utvikler seg og eventuelt ved uttaleproblemer, vil ASK være det primære språket til personen resten av livet.

Kartlegging og eventuelt tiltak knyttet til autismespektervansker anbefales.

Oppfølging med sikte på å oppdage symptomer på psykisk sykdom er viktig. Det er dessuten viktig at behandling av psykiatriske symptomer blir sett i sammenheng med grad av utviklingshemning og autismespektervansker.

Tverrfaglig oppfølging med støtte til familiene er viktig. Tverrfaglig oppfølging må også gjennomføres for voksne med diagnosen.

Ved endringer i atferd er det nødvendig med bred tverrfaglig kartlegging for å finne årsaken, samt for å kunne sette i gang hensiktsmessige tiltak og behandling. Det er spesielt viktig å undersøke om det er medisinske grunner til adferdsendringen (smerte, sykdom, og lignende). Er det en betydelig endring, bør det gjennomføres en større utredning.

Både pårørende og Frambu har positiv erfaring med bruk av musikk for personer med KS. Musikk kan brukes både for å tydeliggjøre og gi støtte ved overganger og som en egen aktivitet. Spesielt kan musikk bidra til at fysisk aktivitet blir mer lystbetont.

 

Denne artikkelen ble faglig oppdatert 12. januar 2023