Beskrivelse av Proteus’ syndrom

Proteus’ syndrom er en svært sjelden, medfødt tilstand som kjennetegnes av overvekst i flere typer vev. Det er spesielt hud, skjelett og fettvev som påvirkes, men også indre organer, blod- og lymfeårer kan rammes. Det kan for eksempel føre til sideforskjell i kroppsveksten og ulike typer svulster. Tilstanden kan variere fra person til person og kan forverres over tid.

 

Historikk og forekomst

Proteus’ syndrom ble for første gang beskrevet av Cohen og Hayden i 1979 [1]. Proteus syndrom er en mosaikktilstand, som betyr at noen celler fungerer normalt, mens andre celler har gener med forandret funksjon. Derfor er fenotypen, som betyr hvordan tilstanden arter seg hos den enkelte med Proteus’ syndrom, veldig varierende. Den er av den grunn oppkalt etter guden Proteus, fra gresk mytologi, som kunne endre deler av, eller hele, sin fysiske form [2].
I 2004 ble de kliniske kriteriene for å stille diagnosen beskrevet [3, 4], og i 2011 ble den genetiske årsaken til Proteus’ syndrom knyttet til AKT1-genet [5].

Den estimerte forekomsten er færre enn 1 per million levende fødte barn [2]. Av de omlag 200 personene i verden som har fått diagnosen Proteus’ syndrom, oppfyller kun halvparten de diagnostiske kriteriene fra 2004. [4, 5, 6]. Det finnes lignende tilstander med mutasjoner i andre gener, f.eks i PTEN genet på kromosom 10 [6], men hvor personene ikke fyller alle kriteriene for Proteus’ syndrom [6, 7]. Dette kan nok føre til uklarhet hos personer med diagnosen og gjør at det er vanskelig å anslå en presis forekomst i den generelle befolkningen [6].

Frambu kjenner åtte personer med diagnosen i Norge per september 2021.

Årsak og arvelighet

Den underliggende årsaken til Proteus’ syndrom ser ut til å være en forandring som oppstår spontant i en kroppscelle hos fosteret en gang etter befruktningen (somatisk mutasjon) [2, 5, 7]. Dette er i motsetningen til arvelige mutasjoner som er tilstede i kjønnscellene før befruktningen. Proteus’ syndrom vil derfor forekomme sporadisk og er ikke nedarvet. Selve genet koder for dannelsen av et protein kalt AKT1 kinase. Dette proteinet finnes i flere celletyper i kroppen og er spesielt involvert i regulering av cellenes vekst, deling, modning og levetid. Mangel på AKT1 kinase føre til ukontrollert og ikke-hensiktsmessig vekst av visse celler.

Tegn og symptomer

Proteus’ syndrom kan påvirke skjelett og bindevev, fettvev, hud, sentralnervesystemet og indre organer [1, 2, 4, 6, 7]. De spesifikke symptomene og alvorlighetsgraden varierer.

Ved fødsel er symptomene ikke alltid til stede. Overveksten begynner som regel ikke før 6–18 måneders-alder og øker etter hvert [6, 7]. Noen er derimot født med unormale blod- og lymfeårer, såkalte vaskulære malformasjoner [6, 7].

Vanligvis kan man se sideforskjell i vekst av armer, ben, hender, føtter, tær og fingre som gir et asymmetrisk utseende [8, 9]. Ansiktet kan være preget av asymmetrisk vekst av underkjeve eller overkjeve eller begge.

Tidlig tannfrembrudd, feilstilling av tenner og nedbrytning av tannrøtter forekommer. Skjevutvikling i ryggen (skoliose) kan utvikle seg slik at det leder til pustevansker [2]. Lesjoner i hud og underhud kan medføre store kosmetiske og funksjonelle vansker [4]. Svært typisk er unormalt hardt bindevev (cerebriform bindevevsnaevus) med en karakteristisk overflate som kan minne om hjernens buktninger (derav navnet).

Det er vanligst på føttene og kan være svært plagsomt. Disse hudforandringene vokser sakte og kan danne dype riller eller furer i huden [4, 6]. Vanlig er også områder med mørkebrun, grov hud (vortelignende føflekker/verrukøs epidermal naevus). Personer med mange hudforandringer kan også ha alvorlige forandringer i andre vev. Cystiske forandringer i lungene og godartede ansamlinger av fettvev (lipomer) i brystet eller buken er vanlig [2, 6, 7, 8]. I tillegg kan man ha overvekst av indre organer som milt, brissel (tymus), tykktarm og andre [1, 2, 3, 6, 7]

Følgene av overveksten i ulike vev kan være smerter, funksjonshindring eller i verste fall livstruende. Unormal vekst av bein og knokler (hyperostose) kan gi feilstillinger og ryggskjevhet. I bløtvev kan det utvikle seg svulster som i hovedsak er godartede. Misdannelse i de små blodkarene (vaskulære malformasjoner) gir risiko for blodpropp (dyp venetrombose) med fare for blodpropp i lungene (lungeemboli) hvis blodpropper løsner og stopper til en av lungenes arterier [8]. Dette er en risiko som også gjelder yngre barn.

Diagnostikk

Diagnosen Proteus’ syndrom kan stilles klinisk basert på følgende generelle og spesifikke kriterier, beskrevet av Biesecker [3, 4, 7]:

Generelle kriterier – alle må oppfylle disse

• Mosaikktilstand
• Forekommer sporadisk
• Progredierende symptombilde

Spesifikke kriterier – A, B og C

• Kategori A
  – Cerebriforme bindevevsnaevi

• Kategori B
  – Epidermale naevi

–    Overvekst
-Ulike typer svulster

• Kategori C
  – Vekstforstyrrelser i fettvev (fettansamlinger eller manglende fettvev)
  – Vaskulære malformasjoner
  – Karakteristiske ansiktstrekk

For å bekrefte diagnosen må personen oppfylle de generelle kriteriene og, enten kriteriet under kategori A, eller minimum to av de tre kriteriene under kategori B, eller alle kriteriene fra kategori C [3, 4, 7].

Dersom en person har en mildere form og ikke oppfyller de kliniske kriteriene, kan allikevel en genetisk test bekrefte diagnosen. Mutasjonen av AKT1 genet, som tidligere nevnt, vises som regel ikke ved blodprøve. Det er derfor viktig at man tester en bit av huden (hudbiopsi) fra et område der personen for eksempel har grovere hud (epidermal naevus). Det er vist at dette er en nyttig måte å påvise mutasjon i AKT1 genet på [10]. Det er viktig å få stilt eksakt diagnose slik at man får rett behandling av symptomer og best mulig oppfølging.

Behandling og oppfølging

Det finnes ingen årsaksrettet behandling for denne tilstanden, så behandlingen rettes mot å lindre symptomene. Det kan være aktuelt med inngrep i skulder, albue, kne og fot/ankel (ortopediske inngrep) hvis overveksten gir alvorlig asymmetri, påvirker leddfunksjoner, fører til skoliose eller andre misdannelser [2, 6]. Kirurgi for å redusere andre vev eller kroppsdeler kan være aktuelt for noen [6].

Teksten er oppdatert september 2021