Beskrivelse av Silver-Russels syndrom

Beskrivelse av Silver-Russels syndrom

Silver-Russells syndrom kjennetegnes av redusert vekst i fosterlivet og etter fødsel, samt store spise- og ernæringsvansker i tidlig barnealder. Mange har asymmetrisk vekst av kroppen og får lav voksen høyde. Forsinket motorisk utvikling og språkutvikling er vanlig. Omtrent en tredel har lærevansker eller lett utviklingshemning. Diagnosen ble beskrevet første gang i 1953 og 1954 av legene Silver og Russell. I USA omtales diagnosen ofte som Russell-Silver syndrom.

Forekomst
Den eksakte forekomsten av syndromet er ikke kjent, men det er anslått at 1:30 000-1:100 000 har tilstanden på verdensbasis (1). Det finnes ikke noe register over hvor mange som har diagnosen i Norge. Frambu kjenner til flere enn 30.

Årsak
De genetiske årsakene til syndromet er sammensatte og komplekse. Som regel er det et resultat av unormal regulering av visse gener som kontrollerer vekst. Mest forskning er gjort på gener som er lokalisert på kromosompar 7 og 11 (2, 3) og omfatter kjente genetiske mekanismer som preging, metylering og uniparental disomi.

Det er vanlig å arve en kopi av hvert kromosom fra mor og en fra far. For noen gener blir bare den ene forelderens utgave uttrykt mens det andre forblir «skrudd av». Denne forskjellen i genuttrykket er forårsaket av et fenomen som kalles genomisk preging.

Den hyppigste årsaken til Siver-Russells syndrom er knyttet til to pregede gener på kromosom 11p15, nemlig IGF 2 og H19. IGF2 er viktig for normal vekst og skal være preget slik at det utrykkes fra bare fars kromosom. H19 er et gen som har bremsende effekt på IGF2 og det skal normalt være stengt av ved en mekanisme som kalles metylering. Ved Silver-Russells syndrom foreligger en nedsatt metylering av fars HG19-gen. Resultatet blir at genet ikke er helt skrudd av. Dermed bremses IGF2 og man får nedsatt vekst (3). Tilsvarende vil økt metylering i samme område på 11p15 gi et overvekstsyndrom (Beckwith-Wiedemanns syndrom).

En annen kjent genetisk årsak til Silver-Russells syndrom er at barnet arver to kopier av kromosom 7 av sin mor og ingen fra sin far. Dette kalles maternell (fra mor) uniparental disomi 7 (matUPD7).

Om lag halvparten har nedsatt metylering av 11p15 mens matUPD7 er årsaken hos 7-10 % (2, 3). Andre sjeldne genetiske årsaker er også beskrevet (1). Hos ca 40 % av personer med Silver-Russells syndrom har man ikke funnet den genetiske årsaken (2).

Diagnostisering
Diagnosen kan stilles på klinisk grunnlag (1). Kriteriene for ytre tegn og symptomer er beskrevet i avsnittet om Fysiske trekk. Det er naturlig at man forsøker å bekrefte en klinisk diagnose med genetisk testing.

Arvelighet
Vanligvis oppstår Silver-Russells syndrom sporadisk, og er ikke nedarvet i familien. Det er derfor svært liten sannsynlighet for at foreldrene får et barn til med Silver-Russells syndrom. Det er også lav sannsynlighet for at personer med Silver-Russells syndrom selv viderefører diagnosen til neste generasjon, men arvegangen avhenger av den underliggende genetiske mekanismen. I noen tilfeller kan diagnosen være arvelig, både dominant arv og vikende arv (5). Ved spørsmål tilknyttet arvegang bør personer med Silver-Russells syndrom få tilbud om genetisk
veiledning (1).

Les mer om arvegang på Frambus temasider.

Tegn og symptomer

Fysiske trekk
De kliniske hovedkriteriene for å stille diagnosen er:

  • redusert vekst i fosterlivet
  • redusert vekst etter fødselen
  • normal hodeomkrets, men stor i forhold til resten av kroppen
  • fremtredende panne
  • asymmetrisk kropp
  • spise- og ernæringsvansker og/eller lav kroppsmasseindeks (KMI)

Klinisk diagnose stilles dersom minst fire av seks kriterier foreligger (1). Personer med Silver-Russells syndrom kan i tillegg ha andre karakteristiske trekk, og flere av disse beskrives i avsnittene under. Symptomer og alvorlighetsgrad varierer fra individ til individ.

Vekst
Barn med Silver-Russells syndrom har redusert vekst i livmoren etterfulgt av redusert lengde- og vektutvikling etter fødselen. Dette skyldes både den underliggende genetiske årsaken og ernærings-vansker (6). Barna er født med lavere vekt og lengde sammenliknet med andre barn i befolkningen, ofte to standardavvik under gjennomsnittlig vekt-for-alder og lengde-for-alder. Hodeomkretsen er vanligvis normal, og barna vil derfor ha et relativt stort hode sammenliknet med kroppen, spesielt i sped- og småbarnsalder. Dette til forskjell fra andre veksthemmende nyfødte der årsaken er lite næring til fosteret. Kroppen kan vokse asymmetrisk slik at den ene kroppshalvdelen blir større enn den andre. Gjennomsnittshøyden for personer med Silver-Russells syndrom, som ikke er behandlet med veksthormon, er 151 cm for gutter og 140 cm for jenter (6). Hos noen starter puberteten tidlig og har kortere varighet sammenliknet med den øvrige befolkningen. Dette kan være med å bidra til en lavere slutthøyde. Noen kan derfor ha nytte av å utsette puberteten (6).

Ernæring
Barn med Silver-Russells syndrom har ofte store spise- og ernæringsvansker, spesielt i småbarnsalder. Dårlig appetitt, suge- og svelgevansker, mage- og tarmproblemer, forsinket spiseutvikling og tyggevansker bidrar til lav vektutvikling (1). Det er rapportert at omtrent 55 % plages med gastroøsofageal reflukssykdom (sure oppstøt), som igjen kan gi gulping og oppkast. Forsinket magesekktømming kan forekomme, og forstoppelse og magesmerter er vanlig. Kresenhet i matveien er vanlig og mange viser liten interesse for mat (1). Barnets ernæringsutfordringer vil som oftest bedre seg ettersom barnet vokser. Vår erfaring fra Frambu er at foreldre til små barn bekymrer seg mye for ernæringssituasjonen til barnet, mens foreldre til større barn og ungdom bekymrer seg mindre. Mange foreldre av større barn kan fortelle at ernæringsutfordringene var mer uttalt da barnet var yngre.

Det er viktig at barnet får oppfølging med hensyn til spise- og ernæringsvansker. Dersom barnet får i seg for lite energi og næringsstoffer kan dette også på sikt gå ut over veksten. Dog er det viktig å være klar over at en rask vektøkning tidlig i livet, hos barn som er født med lav fødselsvekt, kan innebære økt for risiko for hjerte- og karsykdom i voksen alder.

Fordi de yngste barn med Silver-Russells syndrom ofte har lav muskel- og levermasse kan de ha økt risiko for lavt blodsukker (hypoglykemi) (1). Spesielt ved akutt sykdom og faste kan barna ha lite å gå på. Siden økt svetting også kan være en del av syndromet (6) er det viktig å sikre både nok væske og ernæring og særlig i sykdomsperioder.

Munn og tenner
Personer med Silver-Russells syndrom har gjerne et trekantformet ansikt. De kan ha en liten over- og underkjeve, høy og smal gane, små tenner, bittavvik, tannstillingsfeil og trange forhold for tennene. Hos noen sees emaljeforstyrrelser og forsinket tannfrembrudd. En del rapporterer søvnvansker, snorking og slitenhet på dagtid (1).

Behandling og tiltak
Behandlingen vil rette seg mot de symptomer personen har. Det er utarbeidet internasjonale retningslinjer og anbefalinger for diagnostisering og behandling av personer med Silver-Russells syndrom (1). Dokumentet kan leses og lastes ned her.

Behandlingen av barn og voksne med Silver-Russells syndrom vil kunne kreve innsats fra flere spesialister, som pediatrisk endokrinolog, ortoped, klinisk ernæringsfysiolog, tannlege og genetiker. For mange vil også det være behov for fysioterapeut, logoped, ergoterapeut og spesialpedagog (1, 6).

Høyde- og vektutvikling bør følges og vurderes (1). Det finnes diagnosespesifikke vekstkurver for barn med Silver-Russells syndrom (7). Kurvene er en beskrivelse av hvordan en gruppe barn med Silver-Russells syndrom vokser, men sier lite om hvordan den ideelle vekt- og høydeutviklingen bør være. Av den grunn anbefales det først og fremst å bruke standardvekstkurver for barn når man følger opp vekt- og høydeutvikling.

Ved skjev rygg og/eller benlengdeforskjell må det legges en plan for kontroll og behandling. Noen ganger blir det aktuelt med ortopediske inngrep. Man kan enten å stoppe veksten i et ben i en periode eller gjøre en benforlengelse for å utligne benlengdeforskjell.

Veksthormon kan tilbys til man er utvokst etter samme kriterier som hos andre som er født korte eller lette for alder (SGA). For noen kan veksthormon gi økt slutthøyde, økt muskelmasse og bedret kroppssammensetning. Følgen av dette kan igjen være økt fysisk styrke, bedre appetitt og redusere risiko for lavt blodsukker (1). Det er svært viktig at man følger opp ernæringen under veksthormonbehandlingen slik at man sikrer de beste forutsetninger for effekt. Ryggskjevhet må følges opp ekstra nøye under veksthormonbehandling.

Det er viktig å tilstrebe en god ernæringsstatus, men unngå for rask og kraftig vektøkning. Mage- og tarmproblemer bør behandles etter beste evne (1). Ved svelgevansker tolereres ofte tykke drikker bedre enn tyntflytende. Ved gastroøsofageal reflukssykdom har mange god effekt av medikamenter. For barn med tyggevansker vil konsistenstilpasset kost og mat som er lett å tygge (slik som most mat) kunne øke inntaket og redusere lengde på måltidet. Noen barn kan svette mye, og kan ha behov for litt ekstra væske. Det er viktig å legge til rette for en god måltidsrytme og regelmessige toalettvaner, samt god sittestilling ved måltidet. De fleste tolererer best små, hyppige måltider fremfor store. Regelmessige måltider er viktig også med hensyn til eventuelt lavt blodsukker. Forsøk å unngå press og tvang i måltidet, det kan virke mot sin hensikt og føre til mer spisevegring. De største utfordringene med å få i seg tilstrekkelig energi og næringsstoffer bedrer seg ofte ettersom barnet vokser og blir eldre.

For barn med uttalte spise- og ernæringsvansker kan det være aktuelt med næringsdrikker eller sondeernæring (1). De fleste har kun behov for sondeernæring en periode til situasjonen har bedret seg og barnet er blitt større. Det er viktig å ikke gi for mye sondeernæring med tanke på den metabolske risikoen skissert over. Den internasjonale veilederen (1) beskriver mer detaljert omkring mål for ernæringsbehandling og gir anbefalinger for behandlingen.

Ved mistanke om at barnet har lavt blodsukker bør det legges en plan for hvordan det skal handteres og også unngås (1). Noen kan være sårbare for vanlig nattfaste og er noe man må særlig være oppmerksom ved planlagt faste i forbindelse med sykehusinnleggelser. Derfor bør kirurgiske inngrep planlegges i samarbeid med lege. Hos noen kan det være behov for intravenøs glukosebehandling (1). I forbindelse med sykdom, oppkast og diare må man kjenne til både dette og den økte risikoen for rask uttørking slik at man kan være tidlig ute med riktig behandling.

Det er viktig med regelmessige tannlegebesøk og god tannhygiene for å forebygge hull i tennene, tannkjøttbetennelse og betennelse i støttevevet (periodontitt) (6). Nasjonalt kompetansesenter for oral helse ved sjeldne diagnoser (TAKO-senteret) kan kontaktes for innspill for denne type problematikk.

Referanser

  1. Wakeling E. L, Brioude F., Lokulo-Sodipe O. Diagnosis and management of Silver-Russell syndrome: first international consensus statement. Nature Reviews Endocrinology. 2016;13. Tilgjengelig fra:  http://discovery.ucl.ac.uk/1531436/1/Moore-G_Diagnosis%20and%20management%20Silver%20Russell%20syn_.pdf [08.02.18]
  2. Binder G, Begemann M, Eggermann T, Kannenberg K. Silver-Russell syndrome. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab. 2011;25:153–60.
  3. Heckmann D, Urban C, Weber K, Kannenberg K, Binder G. Decresed expression of cell proliferation-related genes in clonally derived skin fibroblasts from children with Silver-Russell syndrome is independent of the degree of 11p15 ICR1 hypomethylation. Clinical Epigenetics. 2015;7:5
  4. Ounap K, Reimand T, Magi ML, Bartsch O. Two sisters with Silver-Russell phenotype. Am J Med Genet A. 2004;131:301-6.
  5. Socialstyrelsen. Silver-Russells syndrom. 2014. Tilgjengelig fra: https://www.socialstyrelsen.se/stod-i-arbetet/ovanliga-diagnoser/silver-russells-syndrom/ [14.02.18]
  6. Saal H. Silver-Russell syndrome. Gene Reviews. 2011. Tilgjengelig fra: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK1324/ [14.02.18]
  7. Wollmann HA, Kirchner T, Enders H, Preece MA, Ranke MB. Growth and symptoms in Silver-Russell syndrome: review on the basis of 386 patients. Eur J Pediatr. 1995;154:958–68.

 

Faglig oppdatert 27.04.2018

Vil du dele dette med noen andre?