Beskrivelse av Smith-Lemli-Opitz’ syndrom
Smith-Lemli-Opitz’ syndrom (SLOS) er en arvelig, medfødt stoffskiftesykdom som skyldes mangel på et enzym som er nødvendig for at kroppen skal danne kolesterol. Diagnosen har fått navnet etter de tre genetikerne som beskrev den.
Det er stor variasjon blant dem som har diagnosen. Alvorlighetsgraden av symptomene varierer avhengig av mengden kolesterol kroppen produserer. Diagnosen stilles ofte ikke hos de sterkest rammede, fordi de ikke overlever fosterstadiet, er dødfødte eller dør kort etter fødsel. I andre tilfeller kan symptomene være så milde at de ikke gir mistanke om SLOS.
Det er usikkert hvor mange barn som fødes med SLOS. Det antydes 1-2 per 40 000, noe som i Norge tilsvarer 1-3 nye med diagnosen hvert år. Vi vet pr i dag ikke hvor mange som lever med denne diagnosen her i landet.
Mange symptomer kan henge sammen med SLOS. Det er viktig å merke seg at ikke alle får alle symptomene, og at alvorlighetsgraden kan variere mye. Vi har mest kunnskap om dem som har et vanskelig sykdomsbilde.
SLOS kan føre til misdannelser, funksjonshemninger og utviklingshemning. Tilstanden skyldes en nyoppstått feil (mutasjon) på et gen på kromosom 11 (dehydrokolesterolreduktase i DHCR7-genet). Dette gir redusert evne til å produsere kolesterol. Kolesterol er nødvendig for oppbygging og vedlikehold av cellemembranene og til dannelse av galle og visse hormoner. Kolesterol er også viktig for å kunne overføre nerveimpulser i sentralnervesystemet.
Diagnostisering
Standardiserte kolesteroltester kan ikke brukes til å diagnostisere SLOS, fordi de ikke skiller mellom kolesterol og 7-dehydro-kolesterol (7-DHC). For å bekrefte diagnosen, er det derfor nødvending med en blodprøve kalt 7-DHC test. Et forhøyet nivå av 7-DHC vil, med visse unntak, kunne bekrefte diagnosen. Diagnosen kan også bekreftes ved DNA- analyse.
Symptomer og tegn
Spisevansker og veksthemming hos spedbarn er ofte første tegn på SLOS. Dette skyldes som regel en kombinasjon av ganespalte, nedsatt muskelspenning (hypotoni), manglende koordinasjon av munnmotorikken og forandringer i mage-/tarmsystemet (for eksempel tilbakestrømming av surt mageinnhold opp i spiserøret (refluks), innsnevring av mageporten og Hirschsprungs sykdom). Disse forandringene manifesterer seg ofte ved hyppig oppkast, problemer med å suge og svelge, vekslende forstoppelse og diaré og dårlig vektøkning.
Personer med SLOS har ofte karakteristiske ansiktstrekk i form av lite hode, oppstoppernese, hengende øvre øyelokk, lavtsittende ører og underutviklet hake.
Forandringer i hender og føtter er vanlig. Den hyppigste forandringen er sammenvoksing av annen og tredje tå (95 %). Ekstra fingre og tær ses også i mange tilfeller. I visse tilfeller ses også firefingerfure.
De fleste har forandringer i sentralnervesystemet, for eksempel forstyrrelse av myelindannelsen, hel eller delvis manglende hjernebjelke (corpus callosum-agenesi/dysgenesi), misdannelser i lillehjernen, Dandy-Walkers syndrom eller, i mer sjeldne tilfeller (5 %), manglende normal deling av hjernen i to hemisfærer (holoprosencefali). Forandringer i sentralnervesystemet kan blant annet føre til alvorlig funksjonsnedsettelse.
Omtrent halvparten av personene med syndromet har forandringer i hjertet, som mangelfull lukking av skilleveggene mellom hjertekamrene. Personen kan også ha åndedrettsproblemer og hyppige øvre luftveisinfeksjoner. Det kan også være misdannelser i nyre og urinveier.
Hos gutter ses forandringer i kjønnsorgan, fra liten penis, ufullstendig utviklet urinrør (hypospadi) og manglende nedvandring av en av testiklene til rett plass i pungen ved fødselen, til kjønnsorganer som ligner de kvinnelige. Også jenter kan ha misdannelser av kjønnsorganene.
De fleste er overfølsomme for ultrafiolett lys. Noen tåler ikke sollys, mens andre kan oppholde seg i sollys hvis de er beskyttet av klær og solkrem.
De fleste har utviklingshemning, fra mild til alvorlig grad. Språkutviklingen er forsinket, og nedsatt syn og hørsel er vanlig.
Barn med SLOS har ofte et karakteristisk adferdsmønster. Spedbarn kan være irritable og vise manglende interesse for å spise og for fysisk kontakt. Hos større barn ses hyperaktivitet, selvskadende adferd, vanskelig temperament og søvnforstyrrelser. Mange har autistiske trekk.
Behandling
SLOS kan ikke helbredes, men man kan ofte behandle symptomene.
Vanligvis behandles SLOS med en diett med høyt kolesterolinnhold. Undersøkelser tyder på at denne behandlingen har en positiv virkning på vekst og adferd, reduserer lysømfintligheten og infeksjonstendensen og gir forbedret hørsel og muskelstyrke.
Behandlingen har ingen innvirkning på utviklingshemningen, ettersom kolesterol ikke kan passere mellom blodårene og hjernen.
Symptomer som refluks, forstoppelse, mellomørebetennelse, grå stær, hengende øyelokk og skjeling kan kreve behandling. Eventuell ganespalte, hjertesykdom eller forandring i kjønnsorgan kan kreve kirurgiske inngrep.
De fleste med SLOS har en utviklingshemning og vil trenge spesielt tilrettelagte spesialpedagogiske tiltak. Mange kan ikke snakke og vil trenge alternativ supplerende kommunikasjon (ASK). Les mer om ASK på våre temasider.
.
Denne artikkelen ble faglig oppdatert i januar 2023