Beskrivelse av Smith-Lemli-Optiz’ syndrom

Beskrivelse av Smith-Lemli-Optiz’ syndrom

Smith-Lemli-Opitz’ syndrom (SLOS) er en arvelig, medfødt stoffskiftesykdom som skyldes mangel på et enzym som er nødvendig for at kroppen skal danne kolesterol. Diagnosen har fått navnet etter de tre genetikerne som beskrev den.

Det er meget stor variasjon blant dem som har diagnosen. Alvorlighetsgraden av symptomene varierer avhengig av mengden kolesterol kroppen produserer. Diagnosen stilles ofte ikke hos de sterkest rammede fordi de ikke overlever fosterstadiet, er dødfødte eller dør kort etter fødsel. I andre tilfeller kan symptomene være så milde at de ikke gir mistanke om SLOS.

Det er usikkert hvor mange barn som fødes med SLOS. Det antydes 1-2 per 40 000, noe som i Norge tilsvarer 1-3 nye med diagnosen hvert år. Vi vet pr i dag ikke hvor mange som lever med denne diagnosen her i landet.

Mange symptomer kan henge sammen med SLOS. Det er viktig å merke seg at ikke alle får alle symptomene, og at alvorlighetsgraden kan variere mye. Vi har mest kunnskap om dem som har et vanskelig sykdomsbilde.

SLOS kan føre til misdannelser, funksjonshemninger og utviklingshemning. Tilstanden skyldes en mutasjon (nyoppstått feil) på et gen på kromosom 11 (dehydrokolestrolreduktase i DHCR7-genet). Dette gir redusert evne til å produsere kolesterol. Kolesterol er nødvendig for oppbygging og vedlikehold av cellemembranene og til dannelse av galle og visse hormoner. Kolesterol er også viktig for å kunne overføre nerveimpulser i sentralnervesystemet.

Diagnostisering
Diagnosen kan bekreftes ved DNA-analyse.
Standardiserte kolesteroltester kan ikke brukes til å diagnostisere SLOS. De skiller ikke mellom kolesterol og 7-dehydro-kolesterol og kan derfor vise et normalt kolesterolnivå.

Symptomer og tegn
Spisevansker og veksthemning hos spedbarn er ofte første tegn på SLOS. Dette skyldes som regel en kombinasjon av ganespalte, nedsatt muskelspenning (hypotoni), manglende koordinasjon av munnmotorikken og forandringer i mage-/tarmsystemet (for eksempel refluks (tilbakestrømming av surt mageinnhold opp i spiserøret), innsnevring av mageporten og Hirschsprungs sykdom). Disse forandringene manifesterer seg ofte ved hyppig oppkast, problemer med å sutte og svelge, vekslende forstoppelse og diaré og dårlig vektøkning.

Personer med SLOS har ofte karakteristiske ansiktstrekk i form av lite hode (mikrocefali), oppstoppernese, hengende øvre øyelokk, lavsittende ører og underutviklet hake.

Forandringer av hender og føtter er vanlig. Den hyppigste forandringen ved SLOS er sammenvoksing av annen og tredje tå (95 %). Ekstra fingre og tær ses også i mange tilfeller. I visse tilfeller ses også firefingerfure.

I de fleste tilfeller er det forandringer i sentralnervesystemet, for eksempel forstyrrelse av myelindannelsen, hel eller delvis manglende hjernebjelke (corpus callosum-agenesi/dysgenesi), misdannelser i lillehjernen, Dandy-Walkers syndrom eller, i mer sjeldne tilfeller, holoprosencefali (5 %). Forandringer i sentralnervesystemet kan blant annet føre til alvorlig funksjonsnedsettelse.

Omtrent halvdelen av personene med syndromet har forandringer i hjertet, som mangelfull lukking av skilleveggene mellom hjertekamrene. Personen kan også ha åndedrettsproblemer og hyppige øvre luftveisinfeksjoner. Det kan også være misdannelser i nyre og urinveier.

Hos gutter ses forandringer i kjønnsorgan, varierende fra liten penis til mindre misdannelser som hypospadi og manglende nedvandring av en av testiklene til rett plass i pungen ved fødselen til kjønnsorganer som ligner de kvinnelige. Også jenter kan ha misdannelser av kjønnsorganene.

De fleste er overfølsomme for ultrafiolett lys. Noen tåler ikke sollys, mens andre kan oppholde seg i sollys hvis de er beskyttet av klær og solkrem.

Der er stort sett alltid utviklingshemning, fra mild til alvorlig. Språkutviklingen er forsinket og nedsatt syn og hørsel er vanlig.

Barn med SLOS har ofte et karakteristisk adferdsmønster. Spedbarn kan være irritable og vise en manglende interesse for å spise og for fysisk kontakt. Hos større barn ses hyperaktivitet, selvskadende adferd, ukontrollert temperament og søvnforstyrrelser. De fleste har autistiske trekk

Behandling
SLOS kan ikke helbredes, men man kan ofte behandle symptomene.
Vanligvis behandles SLOS med en diett med høyt kolesterolinnhold. Undersøkelser tyder på at denne behandlingen har en positiv virkning på vekst og adferd, reduserer lysømfintligheten og infeksjonstendensen og gir forbedret hørsel og muskelstyrke. Tidlig igangsetting av behandling ser det ut til å redusere tendensen til autisme.

Behandlingen har ingen innvirkning på utviklingshemningen, ettersom kolesterol ikke kan passere mellom blodårene og hjernen.

Symptomer som refluks, forstoppelse, mellomørebetennelse, grå stær, hengende øyelokk og skjeling kan kreve behandling. Eventuell ganespalte, hjertesykdom eller forandring av kjønnsorgan kan kreve kirurgiske inngrep.

De fleste med SLOS har en utviklingshemning og vil trenge spesielt tilrettelagte spesialpedagogiske tiltak. Mange kan ikke snakke og vil trenge alternativ supplerende kommunikasjon (ASK). Les mer om ASK på våre temasider.

Faglig oppdatert: 2013

Referanser:
Socialstyrelsen i Sverige

Socialstyrelsen i Danmark

Smith-Lemli-Opitz syndrome Foundation (amerikansk brukerforening)

Orphanet Journal of Rare Diseases http://www.ojrd.com/

GeneReviews: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK1116/

Den svenske socialstyrelses vidensdatabase om sjældne diagnoser

eMedicine: http://emedicine.medscape.com/

Genetics Home Reference: http://ghr.nlm.nih.gov/

Databasereferanser:

OMIM (Online Mendelian Inheritance in Man),
internetadress www.ncbi.nlm.nih.gov/omim
Søkeord: Smith-Lemli-Opitz syndrome

GeneReviews (University of Washington),
internetadress www.genetests.org (klikk på GeneReviews, og så Titles)
Søkeord: Smith-Lemli-Opitz syndrome

Vil du dele dette med noen andre?