Beskrivelse av SYNGAP1-relatert utviklingsmessig og epileptisk encefalopati (SYNGAP1-relatert syndrom)
Engelske navn: SYNGAP1-related developmental and epileptic encephalopathy, SYNGAP1-related DEE
SYNGAP1-relatert utviklingsmessig og epileptisk encefalopati (heretter kalt SYNGAP1-relatert syndrom) er en svært sjelden genetisk tilstand som kjennetegnes av forsinket utvikling, generalisert epilepsi, utviklingshemming og autismespektervansker (ASD). Graden og utbredelsen av symptomer kan variere og ikke alle har alle symptomer.
Forekomst
Det er beskrevet mer enn 50 personer med SYNGAP1-relatert syndrom i litteraturen. I et utvalg på 500 personer med epileptisk encefalopati var forekomsten 1% (1) og i en gruppe på 931 ubeslektede barn med utviklingshemming var forekomsten 0,75%. Tilstanden har bare vært kjent siden 2009, så mange er nok udiagnostisert. Den generelle forekomsten i befolkningen er derfor vanskelig å fastslå, men er angitt til <1/1.000.000 i en diagnoseoppsummering (2).
Årsak
SYNGAP1-relatert syndrom skyldes en genetisk forandring på den korte (p) armen på kromosom 6. De fleste (~89%) har en sykdomsgivende genvariant i SYNGAP1-genet på en av sine to kromosom 6, resten (~11%) har en delesjon (mangler en bit) av genmaterialet i det samme genområdet.
Arvelighet
SYNGAP1-relatert syndrom har en autosomal dominant arvegang, som betyr at man vil utvikle syndromet dersom man arver genvarianten av en av foreldrene. Hos de aller fleste med SYNGAP1-relatert syndrom er imidlertid genvarianten nyoppstått hos personer med tilstanden. Nedarving fra en forelder med mosaikk-variant (genforandring i kun en andel av kroppens celler) og milde symptomer er beskrevet i ett tilfelle. Alle med genforandring i SYNGAP1-genet har symptomer.
Diagnostisering
SYNGAP1-relatert syndrom bør mistenkes hos personer med typiske symptomer som forsinket utvikling eller utviklingshemming, med eller uten generalisert epilepsi og/eller autismespektervansker. Diagnosen kan stilles ved genetisk testing som påviser en sykdomsgivende eller mulig sykdomsgivende variant i SYNGAP1-genet eller en delesjon på den korte armen av kromosom 6 (6p21.3).
Symptomer og forløp
Den første beskrivelsen av tilstanden ble publisert i 2009. Det er derfor vanskelig å si noe om langtidsprognose ennå. Etter 2009 er det publisert mange kasuistikker, også av voksne. GeneReviews’ oversiktsartikkel om SYNGAP1-relatert syndrom (1) har benyttet disse kasuistikkene til å sammenfatte det man vet om symptombildet, og beskrivelsen under er basert på denne oversiktsartikkelen.
Forsinket utvikling og utviklingshemming
De aller fleste med tilstanden har forsinket utvikling eller utviklingshemming og oftest i moderat til alvorlig grad. Milde former er også beskrevet.
Mange har lav muskelspenning/slapp muskulatur (hypotoni) og dette kan påvirke mange aspekter ved den motoriske utviklingen. Gjennomsnittlig alder for å gå selvstendig 26 måneder (spennet er stort – 10,5 måneder til 5 år). Enkelte er beskrevet å ha ustødig (ataktisk) ganglag. Graden av ustøhet hos disse var stabil og ble altså ikke forverret over tid.
Språkutviklingen er typisk påvirket. 1/3 av barna er non-verbale ved femårs-alder. Blant de som hadde verbalspråk kunne noen snakke med enkeltord, mens andre hadde opptil 4-5 ords-setninger.
Epilepsi
Flesteparten med SYNGAP1-relatert syndrom i det publiserte materialet hadde epilepsi (84%). Epilepsien er beskrevet å være generalisert. Doose syndrom (en type myoklonisk astatisk epilepsi) og myokloniske absensanfall er også beskrevet. Les mer om ulike typer epislepsianfall hos Epilepsiforbundet.
Omtrent halvparten av dem med epilepsi har god effekt av antiepileptisk medisin. Den andre halvparten har det vi kaller behandlingsresistent epilepsi. Det betyr at den er vanskelig å få kontroll på med medisiner. Ved slik behandlingsresistent epilepsi er det viktig å kjenne til muligheten for epileptisk encefalopati (anfall som ikke lar seg kontrollere tilstrekkelig og som bidrar til påvirkning av kognitive ferdigheter og også perioder med kognitiv forverring assosiert med mye epileptisk aktivitet i hjernen også uten kliniske anfall.
Epilepsi kan oppstå tidlig eller senere i barneårene (i de publiserte kasuistikkene mellom 6 måneder og 7 år).
Autismespektervansker
Opp mot 50% med SYNGAP1-relatert syndrom har autismespektervansker eller andre atferdsmessige utfordringer. Ulike symptomer som er beskrevet er stereotypiske bevegelser (som repetetive håndbevegelser o.l.), tvangsmessig opptatthet av ulike ting og sosiale vansker.
Andre symptomer som er vanlige ved ulike nevroutviklingsforstyrrelser og atferdsvansker forekommer også i ulik grad; uoppmerksomhet, impulsivitet, selvskading og agressiv atferd, økt smerteterskel, hypersensitivitet for lyd og søvnvansker.
Andre vanlige trekk
- Lite hode (erhvervet mikrokefali) ses hos et mindretall
- Øyesymptomer, for eksempel skjeling (strabisme)
- Muskel- og skjelettsymptomer som rotert hofte, hofteleddsdysplasi, avvikende kurver i ryggsøylen (kyfoskoliose) og plattfor (pes planus)
- Økt kroppsbehåring (hypertrikose), hovedsaklig på armer og ben og av og til også på nedre rygg
- Mage- og tarmplager (gastrointestinal dysfunksjon), for eksempel er forstoppelse som kan kreve medisinske tiltak vanlig. Svelgvansker sees av og til.
- Spesielle ansiktstrekk (kraniofaciale trekk) er nevnt hos enkelte i litteraturen, men det er ikke avklart om noen trekk er særlig typiske for tilstanden.
Behandling
Det finnes til nå ingen årsaksrettet behandling, men det pågår forskning på området.
Behandlingen må rettes mot de symptomene som oppstår, blant annet epilepsimedisiner.
Barnehabiliteringstjenesten bør være sentral i koordineringen og oppfølgingen av barn med SYNGAP1, likeledes voksenhabiliteringen hos voksne med diagnosen. Forsinket utvikling og utviklingshemming håndteres etter gjeldende anbefalinger. Fysioterapeut, ergoterapeut, ernæringsfysiolog og logoped kan være viktige samarbeidspartnere i forhold til muskel-/skjelettsymptomer, gangvansker, vurdering av behov for hjelpemidler, veiledning og tiltak rettet mot fordøyelsesutfordringer og språkvansker.
.
Du kan lese mer om diagnosen her:
.
Denne artikkelen ble faglig oppdatert 18. september 2025
.
