Diagnosen har sitt navn etter den britiske genetikeren Karen Temple. Hun beskrev den første personen med diagnosen i 1991 (1).

Årsak

Temples syndrom er et av flere såkalte imprintingsyndromer som påvirker veksten. Diagnosen er knyttet til et område på kromosom 14; nærmere bestemt 14q32.2. I dette området befinner det seg gener som er regulert (preget) slik at det normalt bare er de genene som er arvet fra far som skal være aktive. Preging (imprinting) er en normalt forekommende genetiske mekanisme.

Det kan være flere grunner til at fars gener i dette området ikke er aktive. Den hyppigste er såkalt maternell, uniparental disomi (UPDmat). UPD er også en normalt forekommende genetiske mekanisme. I kombinasjon med pregning kan den føre til sykdom. Ved UPD14mat har personen arvet begge sine kromosom 14 fra mor. Dette er årsaken hos 70-80 % av de som har Temple syndrom (2). Hos de resterende kan årsaken være at fars gener i området har blitt borte (delesjon) eller at det er en forandring (mutasjon) i pregningssenteret.

Diagnosen stilles genetisk med metoder som kan påvise UPD eller pregningsfeil (undersøkelse av metylering).

Forekomst

En artikkel fra Japan (2017) beskriver grundig hvordan diagnosen arter seg hos 32 personer i alderen 1 -62 år (2). En fransk artikkel som ble publisert i 2018 omtaler 28 personer i alderen 1-21 år (3). Det finnes ingen oversikt over antall personer med diagnosen i Norge. Frambu kjenner til noen få.

Tegn og symptomer

Hos noen kan det sannsynligvis ta tid før man mistenker en genetisk tilstand og får stilt diagnosen. I spedbarnsalder kan det være at den nedsatte muskelspenningen og spiseproblemene gir mistanke om et hyppigere og mer kjent syndrom, Prader-Willis syndrom (4). For øvrig vil Prader-Willis syndrom medføre både utviklingshemming og en rekke andre utfordringer slik at diagnosene ellers ikke er sammenlignbare.

I småbarnsalderen kan de ytre trekk med liten lengdevekst, men gjennomsnittlig stor hodeomkrets, minne om Silver-Russells syndrom. Alle tre syndromene gir tidlige spisevansker og en senere risiko for utvikling av overvekt. Temples syndrom og Silver-Russells syndrom medfører begge nedsatt vekst i fosterlivet som fortsetter etter fødsel. Tidlig og raskt forløpende pubertet er også typisk.

I en artikkel som beskriver 51 personer med Temples syndrom, fant man at motorisk utvikling var forsinket hos de fleste (5). Det kan blant annet ses i sammenheng med den nedsatte muskelspenningen. Lav muskelspenning  kan også øke risikoen for skjevutvikling av ryggen (skoliose). Andre funn kan være høy gane og tett tannstilling.

Om lag halvparten kan ha forsinket språkutvikling og en tredjedel lett grad av utviklingshemming.

Behandling og oppfølging

Oppfølging rettet mot ernæring og vekst vil ha hovedfokus. Hos barn født med lav fødselsvekt generelt, er det en økt risiko for hjerte/kar-sykdom i voksen alder. Det er også en hypotese om at rask vektøkning tidlig i livet hos barn som er født med lav fødselsvekt, kan medvirke til denne risikoen. Derfor kan det være behov for oppfølging av ernæringsfysiolog/ spiseteam for de yngste med Temples syndrom. Det er også en økt risiko utvikling av overvekt og ugunstig bukfedme allerede i skolealder som det er viktig å forebygge (5).

Kontroll av vekst og debut av pubertet er viktig. Tegn på at den ekte puberteten har startet er brystutvikling eller vekst av testiklene. Puberteten kan forløpe raskt og føre til rask modning av skjelettet uten tilsvarende vekstspurt. Dette kan forverre en dårlig slutthøydeprognose. Det fins behandling for å utsette puberteten hvis det vurderes hensiktsmessig. Det er også enkelte rapporter om bruk av veksthormon for å øke lengdeveksten, selv om veksthormonmangel ikke er årsaken til kortvokstheten. Det finnes ikke tilstrekkelige data for å bekrefte at veksthormon øker voksen høyde (6).

Artikkelen ble skrevet i april 2021.

 

Referanser

  1. Temple IK, Cockwell A, Hassold T, Pettay D, Jacobs P. Maternal uniparental disomy for chromosome 14. J Med Genet. 1991 Aug; 28(8): 511–4. DOI: 10.1136/jmg.28.8.511.
  2. Kagami, M., Nagasaki, K., Kosaki, R. et al.Temple syndrome: comprehensive molecular and clinical findings in 32 Japanese patients. Genet Med 19, 1356–1366 (2017). https://www.nature.com/articles/gim201753#citeas
  3. Geoffron S, Abi Habib W, Chantot-Bastaraud S, et al. Chromosome 14q32.2 Imprinted Region Disruption as an Alternative Molecular Diagnosis of Silver-Russell Syndrome. J Clin Endocrinol Metab. 2018 Jul 1;103(7):2436-2446. doi: 10.1210/jc.2017-02152.
  4. Lande, A, Kroken, M, Rabben, K, Retterstøl, L. Temple syndrome as a differential diagnosis to Prader–Willi syndrome: Identifying three new patients. Am J Med Genet Part A. 2018; 176A:175– 180. https://doi.org/10.1002/ajmg.a.38533
  5. Ioannides Y, Lokulo-Sodipe K, Mackay DJG, et al. Temple syndrome: improving the recognition of an underdiagnosed chromosome 14 imprinting disorder: an analysis of 51 published cases. Journal of Medical Genetics2014; 51:495-501. http://dx.doi.org/10.1136/jmedgenet-2014-102396
  6. Brightman DS, Lokulo-Sodipe O, Searle BA, Mackay DJG, Davies JH, Temple IK, Dauber A. Growth Hormone Improves Short-Term Growth in Patients with Temple Syndrome. Horm Res Paediatr. 2018;90(6):407-413. doi: 10.1159/000496700.

Vil du dele dette med noen andre?