Beskrivelse av L1 syndrom

Beskrivelse av L1 syndrom

Synonymbegreper:
• L1CAM syndrom
• SPG-1 X-bundet paraplegi
• hereditær spastisk paraplegi (HSP)
• clasped thum and mental retardation
• thumb, congintental clasped, with mental retardation
• adducted thum with mental retardation
• Gareis-Masons syndrom

L1 syndrom er en nedarvet tilstand som forårsaker hjernemisdannelser (hydrocefalus, corpus callosum agenesi), utviklingshemning, stivhet i bena (spastisistet) og innslåtte tomler. Det er et bredt klinisk spektrum fra alvorlige til milde former.

Forekomst

Om lag 1 per 80 -100 000 levendefødte (1). I Norge kjenner vi til ca 6 personer med denne diagnosen.

Årsak
En forandring (mutasjon) i genet L1CAM på X kromosomets korte arm (Xp28) er årsaken til de forskjellige symptomene beskrevet. L1CAM er et av flere proteiner som er viktige for å holde celler sammen (cell adhesion). Proteinet er uttrykt på nerveceller både sentralt og perifert, og særlig mellom axoner (utløpere) fra nervecellene. L1CAM er viktig i nervesystemets utvikling (2, 3).

Arvelighet
L1 syndrom nedarves kjønnsbundet. Mor er derfor bærer og det er 50% gjentakelsesrisiko for gutter. Det er viktig med genetisk veiledning. Om lag 7% av tilfellene er rapportert å være nyoppståtte mutasjoner. Her er gjentakelsesrisikosvært liten, om lag som hos andre. Prenatal diagnostikk kan være mulig. Innslåtte tomler og lærevansker er rapprotert hos om lag 5% av mødre som er bærere (4).

Symptomer og forløp
Det finnes både milde og alvorlige varianter.

• HSAS: Kjønnsbundet hydrocefalus med stenose av aqueductus Sylvii er karakterisert ved alvorlig hydrocefalus, som ofte oppstår føtalt, innslåtte tomler (over 50% av guttene har dette (5)), og utviklingshemning i alvorlig grad (1). Flere utvikler epilepsi. Det er også rapportert enkelte som utvikler Hirschprungs sykdom (6).

• MASA syndrom (utviklingshemning, manglende talespråk (afasi), stive underekstremiteter og innslåtte tomler) er karakterisert ved mild til moderat utviklingshemning, hypotoni (slapphet) første leveår som med alder øker til hypertoni (stivhet) i bena (7).

• HSP1 syndrom er definert som kjønnsbundet stivhet i underekstremitetene (spastisk paraplegi) med mild til moderat utviklingshemning og mer eller mindre normale MR-bilder av hjernen.

• Kjønnsbundet sammensatt corpus callosum agenesi kjennetegnes ved stivhet i bena i varierende grad, mild til moderat utviklingshemning og påvisbare forandringer i hjernebjelkebroen (corpus callosum) (8).

Diagnostikk

Familiehistorie med affiserte gutter er forenlig med kjønnsbundet arv. Typiske symptomer som spastisistet i underekstremitetene, innslåtte tomler, hydrocefalus, utviklingshemming og påviste hjernemisdannelser vil vekke mistanke. MR av hjernen og hjernestammen vil kunne vise små eller manglende pyramidebaner som er et typisk funn ved L1 syndrom (9). Genetisk testing med påvisning av en sykdomsfremkallende mutasjon i L1CAM genet vil verifisere diagnosen.

Behandling og tiltak
Det finnes ingen kurativ behandling som retter seg mot årsaken til L1 syndrom. Behandlingen må derfor være rettet mot symptomer og funn som oppstår. Shuntbehandlig og oppfølging er ofte nødvendig. Innslåtte tomler behandles konservativt og opereres vanligvis ikke. Stivhet (spastisitet) kan behandles med øvelser, ortoser, injeksjoner i muskler lokalt (botox) og eventuelt baklofen pumpe. Epilepsi behandles etter vanlige retningslinjer. Det er behov for tverrfaglig oppfølging og samarbeid mellom tjenesteytere lokalt og spesialisthelestjenesten.

Les mer om diagnosen på orpha.net

Referanser
1. Stumpel C, Vos YJ. L1 Syndrome. In: Pagon RA, Adam MP, Ardinger HH, Wallace SE, Amemiya A, Bean LJH, et al., editors. GeneReviews(R). Seattle (WA)1993.

2. Kenwrick S, Watkins A, De Angelis E. Neural cell recognition molecule L1: relating biological complexity to human disease mutations. Human molecular genetics. 2000;9(6):879-86.

3. Hortsch M, Nagaraj K, Mualla R. The L1 family of cell adhesion molecules: a sickening number of mutations and protein functions. Advances in neurobiology. 2014;8:195-229.

4. Kaepernick L, Legius E, Higgins J, Kapur S. Clinical aspects of the MASA syndrome in a large family, including expressing females. Clinical genetics. 1994;45(4):181-5.

5. Schrander-Stumpel C, Fryns JP. Congenital hydrocephalus: nosology and guidelines for clinical approach and genetic counselling. European journal of pediatrics. 1998;157(5):355-62.

6. Takenouchi T, Nakazawa M, Kanemura Y, Shimozato S, Yamasaki M, Takahashi T, et al. Hydrocephalus with Hirschsprung disease: severe end of X-linked hydrocephalus spectrum. American journal of medical genetics Part A. 2012;158a(4):812-5.

7. Schrander-Stumpel C, Legius E, Fryns JP, Cassiman JJ. MASA syndrome: new clinical features and linkage analysis using DNA probes. Journal of medical genetics. 1990;27(11):688-92.

8. Yamasaki M, Arita N, Hiraga S, Izumoto S, Morimoto K, Nakatani S, et al. A clinical and neuroradiological study of X-linked hydrocephalus in Japan. Journal of neurosurgery. 1995;83(1):50-5.

9. Chow CW, Halliday JL, Anderson RM, Danks DM, Fortune DW. Congenital absence of pyramids and its significance in genetic diseases. Acta neuropathologica. 1985;65(3-4):313-7.

Teksten er oppdatert november 2015

Vil du dele dette med noen andre?