Beskrivelse av mukolipidose type III

Beskrivelse av mukolipidose type III

Mukolipidosene er lysosomale avleiringssykdommer, som innebærer uønsket avleiring av nedbrytningsprodukter i cellenes nedbrytnings- og gjenbruksstasjoner, lysosomene. Hver for seg er de lysosomale avleiringssykdommene svært sjeldne, men samlet sett er de mindre sjeldne, da ca. 1 av 7000 nyfødte har en slik sykdom.

Mukolipidose type III (ML III) er en arvelig metabolsk sykdom som hindrer kroppen i dens evne til normal håndtering av forskjellige stoffer inne i cellene. Ved ML III hoper det seg opp spesielle sukker- og fettstoffer som ikke blir brutt ned på normalt vis. Dette skyldes mangel på et spesifikt enzym ved ML III som kroppen trenger. Manglende nedbrytning av disse stoffene fører til skade i cellene, som igjen gir symptomer i varierende grad.

ML III er en metabolsk sykdom og hører til gruppen lysosomale avleiringssykdommer. Når ML III fikk navnet sitt, hang det sammen med at sykdomsbildet lignet på de to lysosomale avleiringssykdommene mukopolysakkaridose og sfingolipidose.

Forekomst
Diagnosen er svært sjelden.  Antatt forekomst er 1 pr 100 000 til 1 pr 400 000 (1). Det vil si at det kan gå mange år mellom hver gang det blir født et barn med denne diagnosen i Norge.

Årsak
I 95 % av tilfellene skyldes diagnosen en genfeil. Denne fører til manglende produksjon av enzymet N-acetylglucosamin-1-fosfotransferase (GNPTA). GNPTA-enzymets oppgave er å sørge for at bestemte enzymer kommer frem til lysosymene for å bryte ned sammensatte molekyler til enkle bestanddeler som kroppen kan bruke (1). Når GNPTA-enzymet ikke virker som det skal, blir ikke fett- og sukkerstoffer brutt ned riktig i cellene.

Ved mukolipidose type II mangler GNPTA-enzymet helt. Ved mukolipidose type III er det manglende produksjon av enzymet, men fremdeles noe igjen. Type III er derfor en mildere form enn type II.

Arvelighet
Sykdommen skyldes en genfeil som arves recessivt (vikende). Det vil si at begge foreldrene må være bærere av genfeilen. Ved hver graviditet er det 25 % risiko for at barnet skal få sykdommen. Genetisk veiledning anbefales. Fastlegen kan henvise til dette. Fosterdiagnostikk er også mulig.

Symptomer og forløp
ML III er en sjelden, sakte fremadskridende sykdom. Graden av enzymmangel avgjør hvor tidlig symptomene oppstår og hvor alvorlige de er. Enkelte symptomer som stive ledd kan være tilstede fra rett etter fødsel. Som oftest opptrer de første symptomer rundt to til tre års alder. Veksten er lavere enn normalt og slutthøyden blir ofte lavere enn forventet. Ansiktstrekkene kan bli litt grovere med alderen, mens hos de med milde varianter ser man ofte mindre eller ingen synlige forandringer.

Intellektuelle evner er som regel ikke påvirket, men kan være lett nedsatt hos noen.

Øynenes hornhinner kan bli uklare ettersom sykdommen utvikler seg, men synsevnen er sjeldent påvirket. Hørselsnedsettelse forekommer og bør undersøkes. Det kan henge sammen med hørselsnerven, men oftest skyldes det hyppige mellomøreinfeksjoner.

Gommene kan være noe fortykket og tannfrembrudd kan komme sent. Tannemaljen er gjerne tynn og tenner kan ha noe økt avstand. Tungen kan være litt stor og ganen høy.  Nasjonalt kompetansesenter for oral helse ved sjeldne diagnoser kan gi mer informasjon.

Huden kan være fortykket og mangle noe elastisitet. Lett økt behåring på kroppen forekommer også.

Motstandskraft mot infeksjoner synes å være noe nedsatt (2), og økt infeksjonstendens forekommer, med økt slimdannelse i både øvre og nedre luftveier.

Påleiringer på hjertets klaffeapparat forekommer og kan hos noen også påvirke selve hjertemuskelen (4).

Sykdommen påvirker skjelettet i ulik grad (4). Det kan være stor variasjon, selv mellom søsken. Stive, og til dels smertefulle ledd er ofte et tidlig symptom, og både større og mindre ledd kan angripes. Dette kan påvirke aktiviteter og begrense selvhjulpenhet.  Skjelettavvik (dysostosis multiplex) kan sees på røntgen og er av og til opphav til den første mistanken om sykdommen. Skjelettforandring i hofteleddet kan gi økende hofteleddsproblemer i barnealder. Da kan hofteoperasjon bli nødvendig. Hendene kan være  korte og brede, med tendens til stive fingre. Trange forhold for nerver ut til hender og føtter er også beskrevet (3). Trange forhold i nakken kan gi redusert stabilitet i de to øverste nakkeleddene.

De fleste lever til voksen alder. Fordi sykdommen kun har vært beskrevet i 40 år, er det vanskelig å si noe sikkert om forventet livslengde. Problemer med hjerte og lunger kan imidlertid være livsbegrensende (4).

Diagnostisering
Diagnosen stilles ofte på grunn av klinisk mistanke eller avvikende røntgen av skjelettet. Mistanken kan bekreftes ved å måle den spesifikke enzymaktiviteten i hvite blodlegemer eller i en hudbiopsi. Lav enzymaktivitet gir diagnosen. Diagnosen kan også stilles ved å påvisning av mutasjon i GNPTA-genet.

Behandling og oppfølging
Enn så lenge finnes det ingen helbredende behandling for mukolipidose type III, men det er mulig å behandle symptomene som oppstår. Avhengig av alvorlighetsgrad, vil personer med ML III trenge oppfølging fra flere spesialister.  Ofte bidrar habiliteringstjenesten til å samle og koordinere oppfølgingen. Det er særlig behov for oppfølging av skjelett og ledd. Bruk av bisfofosfonat i behandlingen av skjørt og smertefullt skjelett er beskrevet å gi effekt (5). Av og til er hofteoperasjon nødvendig. Ortoped, fysioterapeut og ergoterapeut er naturlige samarbeidspartnere. Ustabil nakke og trange forhold i munnhule og luftveier kan medføre ekstra tilrettelegging ved anestesi og narkose(6).

Referanser
1. Leroy JG, Cathey SS, Friez MJ. Mucolipidosis III Alpha/Beta. In: Pagon RA, Adam MP, Ardinger HH, Wallace SE, Amemiya A, Bean LJH, et al., editors. GeneReviews(R). Seattle (WA)1993.
2. Otomo T, Schweizer M, Kollmann K, Schumacher V, Muschol N, Tolosa E, et al. Mannose 6 phosphorylation of lysosomal enzymes controls B cell functions. The Journal of cell biology. 2015;208(2):171-80.
3. Haddad FS, Hill RA, Vellodi A. Orthopaedic manifestations of mucolipidosis III: an illustrative case. Journal of pediatric orthopedics Part B. 2000;9(1):58-61.
4. www.mpssociety.org.uk
5. Robinson C, Baker N, Noble J, King A, David G, Sillence D, et al. The osteodystrophy of mucolipidosis type III and the effects of intravenous pamidronate treatment. Journal of inherited metabolic disease. 2002;25(8):681-93.
6. Walker R, Belani KG, Braunlin EA, Bruce IA, Hack H, Harmatz PR, et al. Anaesthesia and airway management in mucopolysaccharidosis. Journal of inherited metabolic disease. 2013;36(2):211-9.

Denne teksten ble sist medisinfaglig oppdatert i november 2015.

Vil du dele dette med noen andre?