Beskrivelse av nevrofibromatose type 2
Nevrofibromatose type 2 kalles nå formelt NF2-relatert schwannomatose, men i denne teksten forkorter vi til NF2. NF2 er en godarvet svulstsykdom karakterisert av dobbeltsidige svulster på likevekt/hørselsnerven og andre svulster i nervesystemet.
“Nevro” betyr nerve og “fibromatose” betyr tilstand med godartede bindevevsvulster. Til tross for navnelikheten, er nevrofibromatose type 1 (NF1) og nevrofibromatose type 2 (NF2) ulike tilstander med forskjellige genetiske årsaker. Selv om de har en del likhetstrekk, skiller de seg fra hverandre på vesentlige punkter. Nevrofibromatose type 2 kan være en alvorlig, fremadskridende tilstand som kjennetegnes av svulstdannelse i tilknytning til sentralnervesystemet. Svulstene er som regel godartede, men på grunn av lokaliseringen i sentralnervesystemet, langs hørsels- og balansenervene, hjernestammen og ryggmargen kan de likevel gi en rekke alvorlige problemer..
Forekomst
Det anslås at det fødes mellom 1 av 25.000 og 1 av 33.000 med tilstanden hvert år (2). Beregnet forekomst av NF2 i befolkningen, antall som lever med NF2, er 1 av 60 000 (1)..
Arvelighet
NF2 arves autosomalt dominant. Det vil si at det er femti prosent risiko for å få barn med tilstanden i hvert svangerskap hvis man har den selv. Hos omtrent halvparten skyldes sykdommen en spontan mutasjon, det vil si at ingen i slekten har diagnosen (1). Dette er uavhengig av kjønn Graden av sykdom er relativt lik hos familiemedlemmer med sykdommen.
Les om mekanismer for arvegang her på sidene til Frambu..
Årsak
NF2 er en genetisk tilstand som er forårsaket av genfeil på et enkelt gen på kromosom 22 (2,4). Hvilken type mutasjon som foreligger, kan i en del tilfeller forutsi noe om sykdomsforløpet (3,4,6).
Det antas at omtrent en av tre av de som har NF2 som nyoppstått mutasjon, har dette som såkalt “mosaikk” (2,4,5,6). Ved mosaikktilstander finnes det en blanding av celler i kroppen, noen celler har genfeilen, andre har den ikke. Siden ikke alle celler er involvert, kan dette bety at de har en mildere form av tilstanden..
Symptomer
Nevrofibromatose type 2 kan være en alvorlig, fremadskridende tilstand (4). Det er viktig å understreke at det er stor variasjon uttrykksform og alvorlighetsgrad ved NF2, og mange vil ikke utvikle alle symptomene som blir beskrevet her.
Selv om genfeilen er til stede fra befruktningsøyeblikket, eller oppstår i de første celledelingene etter befruktningen, vokser som regel ikke disse svulstene til en størrelse som fremkaller symptomer før i tenårene, tidlig i 20-årene eller senere. Symptomer kan oppstå gjennom hele livet, fra 0 til 70 år. Gjennomsnittsalderen for symptomdebut er 18-24 år (4). De som får sykdomstegn i ung alder, har oftere mer alvorlig forløp.
Svulster
Personer med NF2 har høy risiko for å utvikle godartede hjerne- og ryggmargssvulster (4,5,6). Hvilke problemer den enkelte får, avhenger av hvor svulstene sitter. Veksten av svulstene er uforutsigbar. De fleste svulstene vokser langsomt og kan gi få symptomer i mange år, og noen blir aldri så store at de fører til problemer. I enkelte tilfeller kan symptomene imidlertid melde seg i løpet av få uker.
Ved NF2 kalles de vanligste svulstene schwannomer (2). De har fått sitt navn fordi de utvikler seg fra schwannske celler som er nervenes støtteceller. Nesten alle som har NF2, har såkalte vestibulære schwannomer på den 8. hjernenerven på begge ører (hørsels-og likevektsnerven) innen de er 30 år (4). Tidlige symptomer på vestibulære schwannomer kan være gradvis hørselstap, øresus (tinnitus) og balanseforstyrrelser.
En del med NF2 har spinale schwannomer, det vil si at de utgår fra nerverøtter nær ryggmargen. Et spinalt schwannom som vokser seg stort nok til å trykke på nerverøtter eller ryggmargen, kan gi kribling, nummenhet, eventuelt også smerter og nedsatt muskelstyrke i en arm eller et ben. Schwannomer kan også forekomme i huden. Hudsvulstene er små, lett opphevede områder, ofte med en ru eller pigmentert overflate. De gir sjelden nevrologiske symptomer og kan lett fjernes. Schwannomer på nerver som ligger dypere viser seg ofte som en hevelse under huden og kan være ømme og smertefulle ved berøring. De kan også fjernes, men det bør gjøres av eksperter (2,5).
Andre svulster som kan forekomme ved NF2 er meningiomer og ependynomer (2,4). Meningiomer er godartede svulster som går ut fra cellene i hinnene som dekker hjernen og ryggmargen. Disse vokser vanligvis langsomt og hos NF2 pasienter kan det være flere på forskjellige steder. Disse gir ikke automatisk problemer, men hvis de trykker på hjernen og ryggmargen, kan de forårsake en rekke forskjellige nevrologiske symptomer. Ependymomer er svulster i hjernen/ryggmargen som utgår fra ependymale celler i hjernens hulrom. De vokser vanligvis langsomt og er tilsynelatende velavgrensede (5). Dersom yngre voksne har flere meningiomer, eller slike opptrer hos personer under 25 år må man mistenke NF2.
Symptomer fra øynene
Grå stær, av typen bakre polstær, sees hos mellom 60 -80 prosent av alle med NF2 (2,5). Det er flekkvis slørete øyelinser, som er vanlig hos eldre mennesker, men hos personer med NF2 kan de også være til stede fra tidlig barnealder. Hos noen kan det være nødvendig med operasjon for å fjerne grå stær, for andre kan bli nødvendig å bruke briller.
Netthinneforandringer (epiretinale membraner og hamartom) forekommer hos omtrent halvparten av alle med NF2, og kan påvirke synet. Hos noen kan meningeomer nær synsnerven gi synsproblemer (2,5).
Symptomer fra huden
NF2-plakk ligger i underhuden, er 1-2 cm i diameter med ru overflate og har økt behåring (2). Plakket finnes bare hos noen med NF2, men anses som spesifikt for tilstanden. Enkelte personer med NF2 har noen få brune flekker på huden. Disse kalles café au lait-flekker og er helt ufarlige og er vanligvis langt færre enn ved NF1. Årsaken er en lokal opphopning av hudpigment.
Symptomer hos barn
I motsetning til de fleste voksne, utvikler ikke alltid barn vestibularis schwannom som første symptom på NF2 (4). Hos dem kan plager relatert til øynene (katarakt, retinale hamartomer) eller spesielle nerveutfall og nervesignaler (nevropati) være de første symptomene. Nevropatien kan etter hvert arte seg som ensidig lammelse i ansikt, hånd eller fot med svinn (atrofi) av muskulatur (1,2.5)
Diagnostikk
Dersom NF2 mistenkes, bør en fullstendig innledende vurdering inkludert en detaljert nevrologisk undersøkelse foretas, med testing av balanse, hørselsmåling, styrke, øyeundersøkelse og MRI av hode og ryggmarg (4,5). For barn som er i risikosonen for å ha NF2, anbefales systematisk oppfølging på sykehus.
Det er utarbeidet internasjonale kriterier for å stille diagnosen NF2, revidert i 2022 (6). Diagnosen stilles dersom ett av følgende kriterier oppfylles (informasjon for medisinske spesialister):[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]
Denne informasjonen egner seg ikke for andre enn medisinske spesialister – lenger ned kan du se de gamle kriteriene som er lettere å forstå.
Mistanke om NF2
Det gir mistanke om NF2 dersom en person har følgende funn klinisk, laboratorie- eller familiemessig (Halliday). (Disse kriteriene er for leger og krever spesialkunnskap/undersøkelser)
Kliniske funn hos barn (to eller flere av disse funnene)
- Påvist scwannom – uansett lokalisasjon (krever biopsi)
- Hudplakk til stede fra fødselen eller tidlig barndom (oftest beskrevet som pleksiformt schwannom på vevsnitt)
- Et meningiom, særlig ikke-meningotelialt (ikke-araknoidalt ) celletype på vevsnitt
- Bakre polstær
- Hamartom i netthinnen
- En mononevropati, særlig ansiktsnervelammelse eller skade på 3. hjernenerve, eller lammelser i hender eller føtter.
Kliniske funn hos voksne
- Tosidige vestibulare schwannomer VS
- Ensidig VS ledsaget av minst to av de følgende: meningiom, schwannom, ependymom, neurofibrom, grå stær i form av subkapsulær katarakt
- Grå stær i form av subkapsulær katarakt
Multiple meningiomer ledsaget av enten en av disse:
- Ensidig vestibular schwannom
- To av de følgende: schwannom, ependymom, grå stær som bakre polstær diagnostisert hos en person under 40 år.
Familiehistorie
For alle i alle alder, det å ha en første grads slektning (foreldre, søsken og barn) i alle aldre som har et slikt funn som over, øker risikoen for at NF2 er til stede.
Fastslå diagnosen
Diagnosen av NF2 fastslås hos den første i en slekt dersom ETT av følgende trekk er til stede:
- Bilaterale vestibulære schwannomer
- En identisk NF2 sykdomsgivende variant funnet i to eller flere anatomisk forskjellige friskt vev, f.eks. blod, NF2- relaterte svulster (schwannom, meningiom og /eller ependymom)
Note: Dersom hyppigheten av den patogene varianten i friskt vev f.eks. blod klart er <50% er diagnosen Mosaikk NF2. - 2 hovedkriterier
- Ett hovedkriterium og to bikriterier.
Hovedkriterier - Ensidig vestibulart schwannom
- En førstegradsslektning annet enn søsken med NF2
- To eller flere meningiomer · NF2 sykdomsgivende variant i friskt vev (f.eks. blod)
Note: Hvis VAF er klart <50%, er diagnosen Mosaikk NF2.
Bikriterier - Ependymom, 4schwannom (ikke-vestibulart)
Note: to ependymomer eller/og to ikke-vestibulære schwannomer teller som to bikriterier, - Ett enkelt meningiom.
Note: To meningiomer teller som ett hovedkriterium . - Bakre polstær i yngre alder, retinal netthinehamartom netthinnemembran hos en person under 40 år
Note: Hvert øyekriterium som opptrer i begge øyne, teller bare som ett bikriterium
NB! De gamle kriteriene var lettere å forstå og vises derfor under – men det er altså de nye kriteriene over som gjelder
De gamle kriteriene
Dobbeltsidige vestibulære schwannomer (Schwannomer på 8. hjernenerve- hørsels/likevektsnerven) En førstegradsslektning med NF2 og samtidig
– ensidig vestibularis schwannom
– to av følgende: meningiom, schwannom, ependymom, nevrofibrom eller grå stær (katarakt) i bakre del av øyelinsen (bakre subkapsulær polstær)
Ensidig vestibularis schwannom og to av følgende: meningiom, schwannom, ependymom, nevrofibrom eller bakre subkapsulær polstær
To eller flere meningiomer (hjernehinnesvultser)
– og ensidig vestibularis scwannom
– eller to av følgende: ependymom, nevrofibrom, schwannom og katarakt