Medisinsk beskrivelse av Angelmans syndrom

Angelmans syndrom innebærer utviklingshemning, som regel av alvorlig grad, forsinket fin- og grovmotorisk utvikling, ustøhet, mangelfullt utviklet talespråk, epilepsi, unormalt søvnmønster, høyt aktivitetsnivå, særegent atferdsmønster og karakteristiske ansiktstrekk.

Forekomst 

Forekomsten er beregnet til mellom 1 pr 12 000 til 1 per 20 000 levendefødte barn. Dette tilsvarer mellom to og seks nyfødte med Angelmans syndrom i Norge hvert år. Angelmans syndrom er beskrevet over hele verden og hos ulike folkeslag. Kjønnsfordelingen er lik.  

Årsak 

Angelmans syndrom skyldes en av flere typer forandringer på et bestemt område av arvestoffet på kromosom 15. Tilstanden deles inn i seks undergrupper avhengig av den underliggende genetiske forandringen. Den hyppigst forekommende er 15q11-13-delesjon, det vil si at det mangler en liten bit av den lange arm (q) av kromosom 15 (hos ca 70-75 %). En annen variant er endringer (mutasjoner) i UBE3A-genet (ca 15 %) som innebærer at proteinet ikke dannes i normal form En sjeldnere type av kromosomforandring kalles uniparental disomi (UPD, ca 5-7 %). Det betyr at vedkommende har arvet begge sine kromosomer fra en og samme forelder, og ved uniparental disomi ved Angelmans syndrom kommer begge kromosom 15 fra far. En fjerde variant er imprintingsdefekter (ID, ca 5-7 %) som innebærer en «avlesningsfeil» i et lite område innenfor q11-13-regionen på kromosom 15. Den femte er forårsaket av en translokasjon (ca 2 %) der en DNA-bit har flyttet seg til et annet kromosom. Den siste varianten er der hvor tilstanden er klinisk sikker, men hvor genetiske undersøkelser er negative.  

Utviklingsvarianter 

Forskning de siste årene har vist at det er en større variasjonsbredde i utviklingen enn det man tidligere var klar over. Dette tilsier at det er noen som fungerer bedre og noen kanskje dårligere, enn det som blir beskrevet her. Det som her vil bli beskrevet er i hovedsak slik bildet ser ut ved den hyppigste genetiske varianten, nemlig 15q11-13-delesjonen. Her er også epilepsitendensen større enn ved de andre genetiske typene. Også når det gjelder utviklingen for øvrig, kan vi se at personer med de andre genetiske varianter kan fungere bedre. Personer med UPD (se Arvelighet) representerer den andre enden av skalaen, med et mindre typisk utseende og et bedre kommunikasjonsrepertoar, men stadig vekk med et svært begrenset verbalspråk. 

Arvelighet 

Flertallet av parene som har fått et barn med Angelmans syndrom (der det foreligger en delesjon), har minimal gjentakelsesrisiko ved senere svangerskap (mindre enn 1 %). Hos par med barn med syndromet hvor de genetiske testene for AS ikke viser avvik, kan gjentakelsesrisikoen være høyere. Ved de andre genetiske variantene må gjentakelsesrisikoen vurderes individuelt. Familiene skal få genetisk veiledning dersom de ønsker det. Slik veiledning gis ved avdelinger for medisinsk genetikk. 
Vi regner med at mennesker med AS er fertile og vil kunne gi gen eller kromosomvariasjonen videre til eventuelle barn. 

Diagnostikk

Ettersom tegn og symptomer på Angelmans syndrom først blir tydelige etter hvert, stilles sjelden diagnosen før etter det første leveåret. Tilstanden er kanskje lettest gjenkjennelig i alderen 2 til 16 år. Flertallet er mellom 3 og 7 år når tilstanden blir diagnostisert. Leger med erfaring med AS stiller etter hvert diagnosen tidligere og tidligere, også før barnet er fylt ett år. Noen får diagnosen først i voksen alder.  

For noen stilles diagnosen på klinisk grunnlag, ut fra personens generelle tilstand, symptomer og trekk. Inndelingen har først og fremst konsekvenser for valg og tolkning av genetiske tester (blodprøver) og for beregning av gjentakelsesrisiko ved senere svangerskap. Dessuten kan medisinske komplikasjoner (som epilepsi) og læringsprofil variere ut fra hvilken genetisk variant som foreligger, noe som kan få konsekvenser for valg av både medisinsk og pedagogisk oppfølging. 

Symptomer, komplikasjoner og forløp 

Barn med Angelmans syndrom fødes som regel etter et normalt svangerskap. Selve fødselen forløper ikke annerledes enn hos andre, og helsetilstanden til barnet med AS er god rett etter fødselen. Fødselsvekten er normal eller litt redusert sammenlignet med friske søsken. 

Hodeomkretsen er normal ved fødselen. Bakhodet kan være flatere enn vanlig, men utseendet er ellers ikke påfallende. Det er ingen økt tendens til medfødte misdannelser. Nyfødtperioden er vanligvis fri for store problemer, med unntak av spise-og ernæringsutfordringer når den muskulære hypotonien (manglende spenst i musklene) i munn- og ansiktsmuskulaturen vanskeliggjør tilstrekkelig energiinntak og muligheten for å oppnå metthetsfølelse. 

Utseendemessige trekk 

I småbarnsalderen kommer det karakteristiske utseendemessige trekk og atferdsmønstre gradvis mer til syne, og med økende alder vil ofte en del av disse trekkene og mønstrene bli tydeligere: 

• Hodeomkretsens tilvekst avtar i løpet av de to første leveår enten i forhold til alder eller i forhold til lengde og vekt. 

• Bakhodet er avflatet, eventuelt med en tverrgående fure 

• Tungen skyter ofte fram 

• Hakepartiet står relativt langt fram 

• Munnen er bred med store mellomrom mellom tennene 

• Håret og huden kan være lysere enn hos søsken – dette varierer. 

• Øynene er ofte blå (men ikke hos alle) 

Selv om man har noen trekk ved diagnosen som går igjen hos mange, vil trekkene være mer eller mindre uttalt. 

Epilepsi 

Det største medisinske problemet ved Angelmans syndrom er epilepsi,  som forekommer hos 80-95 %. Som regel debuterer anfallene før tre års alder. EEG-forandringene er av en slik art at de i seg selv kan gi støtte til diagnosen. Imidlertid finnes det ikke noe anfallsmønster som er typisk for syndromet. Det er viktig å være klar over at epilepsidiagnosen kan være vanskelig, fordi annen atferd kan likne anfall. For eksempel kan gastroøsofageal refluks gi epilepsimistanke. Det samme kan stereotype, avvikende, anfallsvise bevegelsesmønstre. De aller fleste får epileptiske anfall innen treårsalderen. Etter denne tid er sjansen mindre for at det utvikles anfall. For noen representerer epilepsi et alvorlig helseproblem, ettersom den kan være vanskelig å medisinere og få kontroll på. I tenårene og voksen alder blir ofte epilepsien mindre uttalt, og hos noen kan den forsvinne helt.  

Personer med AS har forskjellige type anfall: kvepp, fraværsepisoder (atypiske absencer), generaliserte tonisk-kloniske anfall (GTK) og ikke-konvulsiv status epileptikus. Det siste er vedvarende epileptisk aktivitet uten synlige kramper (på engelsk NCSE=non-convulsive status epilepticus). Alle disse anfallstypene er generaliserte.  

Langvarige latterutbrudd som er typiske for personer med AS, kan kanskje gi mistanke om epileptiske anfall. EEG viser ingen epileptisk aktivitet i forbindelse med disse ikke-epileptiske anfallene. Ikke-epileptiske anfall skal derfor aldri behandles med epilepsi-medisiner. Behandling vil bare føre til mer tretthet og dårlig kontakt. Langtidsregistrering (EEG over flere timer eller et helt døgn) kan bidra til å skille mellom epileptiske og ikke-epileptiske anfall. 

Epilepsien kan være vanskelig å behandle. En bør helst unngå karbamazepin (Tegretol/ Trimonil). Dersom det ikke har vært epileptiske anfall på to-tre år, bør det vurderes å seponere. 

Søvn 

Alvorlig avvikende søvnmønster med betydelig redusert behov for søvn, er et viktig kjennetegn. Søvnbehovet kan være sterkt redusert, spesielt i tidlig barnealder. Enkelte personer sover bare fire-fem timer hver natt. Noen barn i førskolealderen kan sove så lite som tre–fire timer sammenlagt per natt. Videre har mange en tendens til å våkne lett og til straks å gå over i full aktivitet uansett når på døgnet de våkner. Dette kan medføre et betydelig stressproblem og en stor utfordring i hverdagen, til en allerede belastet familie med et sterkt utviklingshemmet barn. Det hender dessverre at foreldrenes beskrivelse av dette omfattende problemet ikke blir oppfattet og forstått av omgivelsene. Hvis epileptiske anfall forekommer hyppig om natten, kan søvnproblemene i enkelte tilfeller reduseres ved bedret anfallskontroll. Søvnen bedrer seg gjerne etter hvert som barnet blir eldre. 

Melatonin er et hormon som er brukt med hell som et element i behandling av søvnforstyrrelser, og det har vist seg at om lag halvparten av personer med AS, har nytte av slik behandling. 

Ernæring 

Suge- og svelgevansker er utbredt i første leveår. Amming kan være vanskelig å få til. Noen få barn ser ut til å mangle interesse for å spise, mens andre kan suge lenge uten at dette gir tilfredsstillende vektøkning. Årsaksforholdene kan være kompliserte. Mange ting skal avpasses og skje i koordinert rekkefølge for at et spedbarn skal suge, svelge, puste og beholde maten. Hos personer med AS er musklene som brukes for å suge og svelge, ofte hypotone. Det vil si at de har noe mangelfull spenst. Tungen kan være lavtliggende og fremfallen, og ha nedsatt bevegelighet. Hos noen skyves tungen stadig fram og kommer i veien. Barnet har vansker med å lukke igjen leppene og presse tungeryggen opp mot den harde ganen, noe som er viktig for å kunne svelge. Oppgulp etter måltider er vanlig. De største spisevanskene gir seg gjerne gradvis etter første leveåret. 

Noen personer med AS utvikler en matsøkende atferd og manglende evne til å oppfatte metthetsfølelse (hyperfagi). I disse tilfellene kan det være nødvendig å ha en fast plan rundt måltider og for enkelte kan det være nødvendig at de ikke har fri tilgang på mat og andre spiselige ting. 

Gastroøsofageal refluks (GØR) 

Noen personer med Angelmans syndrom plages av gastroøsofageal refluks (GØR). Dette innebærer at mageinnholdet har en tendens til å gå «feil vei», det vil si at mat og sur magesaft beveger seg tilbake fra magesekken og opp i spiserøret, eventuelt helt opp til luftrøret, svelget eller munnen. GØR arter seg forskjellig fra person til person. Symptomer kan være oppkast, ubehag ved svelging, raping, brekninger, hoste og/eller andre luftveissymptomer. Personen kan vise tegn til mistrivsel og ha dårlig vektøkning. GØR diagnostiseres og behandles på samme måte hos personer med AS som hos andre, blant annet med medikamenter som påvirker magesyreutskillelsen. Ved mistanke om refluks kan det eventuelt prøves medikamentell behandling.  

Ved store ernæringsvansker bør gastrostomi vurderes. Dette er tilretteleggelse for et kateter/en sonde inn i magesekken gjennom et hull der det tilføres sondemat som sikrer ernæring og væske og eventuelt også tilførsel av eventuelle medisiner. Personen kan fortsatt spise, og dersom det oppnås tilfredsstillende inntak gjennom munnen, kan sonden fjernes enkelt. 

Motorikk, muskel og skjelett 

Spedbarn med Angelmans syndrom kan få sitringer i kroppen når de stelles. Hyppige, rykkende bevegelser av armer og ben sees. Spenst (muskeltonus) i bolen er gjerne lav, mens armer og ben virker relativt stive, men også her er det store variasjoner. Hyperkinesi (hyppige, rykkete, uregelmessige bevegelser) kan være til stede fra ti måneders alder. 

De motoriske milepælene nås senere enn forventet. De færreste kan sitte selvstendig før de har fylt ett år (noen få sitter allerede rundt seks måneder, andre først rundt tre år). Krabbing er ofte «ålende» i stil. De fleste krabber først rundt toårsalderen (enkelte krabber allerede rundt året, andre først ved seksårsalderen). Barna er sene til å gå uten støtte. Det vanligste er at barna går selvstendig mellom tre- og femårsalderen, mens enkelte går allerede ved fylte to år. Et lite mindretall oppnår ikke å gå selvstendig. Gangmønsteret ved Angelmans syndrom er nokså karakteristisk; de beveger seg ustøtt med bredstilte, stive ben, samt hevede, urolige armer som bøyes i albuleddet. Finmotorikken ligger vesentlig etter det man venter for alderen. Både grov- og finmotorikken preges av dårlig koordinasjon. Viljestyrte bevegelser er ofte rykkete og lite smidige. Skjelving sees hos noen, men kan også være en bivirkning av anti-epileptisk medikasjon. 

Ferdigheter som kan oppnås av voksne, inkluderer for eksempel bruk av bestikk for å spise selv, påkledning og kroppsvask med hjelp samt utføring av enkelte huslige oppgaver. Personer med AS kan for eksempel også lære å svømme uten flytemiddel. Noen klarer også å dykke etter gjenstander. Rundt 80 prosent av de som har AS, blir renslig for urin om dagen. En del personer med AS svetter mye under fysisk aktivitet. Årsaken til dette er ikke kjent. Det er imidlertid viktig for de det gjelder at omsorgspersoner er oppmerksom på og ta hensyn til dette med tanke på påkledning / mengde klær under fysisk aktivitet. 

Skoliose 
Om lag 40 prosent av personene med AS utvikler etter hvert skoliose (skjev rygg). Liten spenst i bolen, eventuelt i samspill med begrenset bevegelse, kan bidra til utvikling av sidelengs skjevhet i ryggen. Skoliose utvikles imidlertid også hos barn med godt bevart mobilitet. Skoliose, unormal sideveis krumming av ryggsøylen, kan være til stede allerede i femårsalderen. Fysisk aktivitet har flere positive virkninger og kan kanskje bidra til å forebygge eller utsette skolioseutvikling. 

En publisert studie om voksne påpeker utvikling av skoliose og tap av mobilitet som viktige helseproblemer i voksenalder. De fleste fortsetter imidlertid å kunne gå hvis mobiliteten holdes ved like slik at kontrakturer ikke dannes i de stive leddene. Ustøhet, skjevhet i ryggen og unormalt høy spenst i armer og ben blir beskrevet som de viktigste årsakene til voksnes vansker med å gå. Mange blir overvektige. 

Kognisjon og språk 

Et forsinket utviklingstempo konstateres som regel mellom 6 og 12 måneders alderen, men blir tydeligere etter at barnet har fylt ett år. De fleste med Angelmans syndrom har alvorlig utviklingshemning. 

Barn med AS har vanligvis ingen eller noen få ord. Den mangelfulle utviklingen av verbalt språk blir tydelig innen de er to–tre år. Språkforståelsen beskrives gjennomgående som bedre enn evnen til å uttrykke seg. Fokus på alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) er viktig. 

Les mer om kognisjon og språk under Tilrettelegging for læring. 

Atferd 

De fleste med AS har et høyt aktivitetsnivå, med mye uro i kroppen og redusert evne til vedvarende oppmerksomhet og konsentrasjon. Noen er nesten konstant i bevegelse mens de er våkne.  

En påfallende forkjærlighet for vann og blanke eller reflekterende flater og gjenstander (speil, glass, plast) blir ofte påpekt spontant av foreldrene. 

Les mer om atferd under Tilrettelegging for læring. 

Syn/Øye

Skjeling er vanlig hos personer med AS. Behandlingen skjer etter vanlige retningslinjer hos øyelege. Noen velger å operere sterk skjeling av utseendemessige grunner. Keratoconus forekommer hos personer med AS. Den arter seg som fortykninger i hornhinnen og kan både virke sterkt hemmende på synet og være smertefullt. En utløsende faktor kan være overdreven gniding i øyene, og dette bør derfor unngås så langt det er mulig. Personer med AS kan gni seg mye i øynene, men vi kjenner ikke årsaken til at de gjør det. 

Pubertet og seksualitet 

Personer med AS ser ikke ut til å utvikle seksuelle forhold til andre. Både menn og kvinner kommer i puberteten til normal tid (eventuelt litt forsinket) og utvikler normale sekundære kjønnskarakteristika. Vi har erfaring med at både menn og kvinner masturberer. Det er viktig at det legges opp til at voksne får masturbere i egen privat sfære og ikke tillate dette i det offentlige rom. Man kan i noen tilfeller se skading av ytre kjønnsorganer i forsøk på å oppnå utløsning. Det vil da være viktig å finne en måte for å hindre at slik skade skjer. I slike tilfeller anbefales det å ta kontakt med habiliteringstjenesten i fylket for å få hjelp og veiledning. 

Det antas at menn og kvinner med Angelmans syndrom er fruktbare. Arvestoff-defekten som fører til AS vil kunne føres videre til eventuelle barn personen med AS får. 

 

Se video av Frambus overlege David Bergsaker fortelle om medisinske forhold ved diagnosen:

 

 

   

 

Denne beskrivelsen ble faglig oppdatert 12. mars 2025

 

Aktuelle nettsteder

• Den norske Angelman-foreningen

• Den amerikanske Angelman-foreningen

• Orphanet
  Europeisk database med beskrivelser av sjeldne diagnoser. Publisert av en europeisk sammenslutning.

• NORD
  Amerikansk organisasjon for sjeldne diagnoser med omtaler av diagnoser. Publisert av National Organization for Rare Disorders.

• MedlinePlus
  Amerikansk nettsted med fyldig informasjon om genetikk og diagnose. Publisert av National Library of Medicine.
• Socialstyrelsen
  Statlig myndighet under Socialdepartementet i Sverige med ansvarsområde innen sosialtjenester og helse- og omsorgstjenester. Utfyllende diagnoseinformasjon på svensk.

 

 

Hvordan er det å leve med en sjelden diagnose?

Vi har mye nyttig informasjon på temasidene våre.
Du kan lese dem her!