Medisinsk beskrivelse av Beckwith-Wiedemanns syndrom

Medisinsk beskrivelse av Beckwith-Wiedemanns syndrom

Beckwith-Wiedemanns syndrom (BWS) kjennetegnes av økt vekst i fosterlivet og tidlige barneår. Tilstanden kan variere mye fra person til person. Mange fødes med navlebrokk og indre organer kan være forstørrede. Stor tunge er karakteristisk og det kan være sideforskjell i kroppsstørrelse (hemihypertrofi). Noen har økt risiko for svulster. Intellektuell og motorisk utvikling er som regel normal.

Forekomst

De første beskrivelsene av syndromet er fra 1963-64. Det er ca.1 person pr. 13.700 som har diagnosen. Vi kjenner ikke den sikre forekomsten i Norge, men det fødes anslagsvis 2-5 barn med Beckwith-Wiedemanns syndrom her hvert år. Ettersom mange har beskjedne symptomer er syndromet trolig underdiagnostisert. Det er like mange kvinner og menn som har  diagnosen, med unntak av eneggede tvillinger der det er flest jenter.

Årsak

BWS skyldes en ubalanse i aktiveringen av visse arveanlegg (gener) på den korte armen på kromosom 11 (11p15.5). Disse genene tilhører et fåtall av gener hos mennesket der bare en av foreldrenes arveanlegg uttrykkes hos barnet (imprinting). Det vanlige er ellers at både mors og fars gener bidrar likt. Forutsetningen for at genene fra bare den ene forelderen uttrykkes er at den andres gener er skrudd av (via såkalt metylering). Flere ulike genetiske mekanismer ligger bak syndromet. Det vanligste er at mors gener ikke er skrudd helt av (metyleringsdefekt), En annen mekanisme er at barnet har fått dobbelt opp av fars kromosom nr 11 ( hele eller deler av det). Det finnes også en mer sjelden årsak med økt metylering av noen av mors gener i området Forandringer i et enkeltgen (punktmutasjoner) forekommer også.

Genene i det aktuelle området på kromosom 11 har betydning for å regulere celleveksten. Uansett mekanisme er resultatet økt vekst. Hos ca 80% med BWS finner man den genetiske årsaken.

Arvelighet

De fleste med tilstanden (ca 85 prosent) har en sporadisk, ikke arvelig variant med liten risiko for gjentakelse ved senere svangerskap. Barnet selv vil heller ikke føre syndromet videre. Rundt 15 prosent har imidlertid BWS pga en punktmutasjon som er en arvelig form. Arvegangen er autosomal dominant og tilstanden uttrykkes forskjellige avhengig av hvilken forelder det arves fra. Dersom mor har anlegg for BWS, er risikoen for å få et barn med tilstanden 50 prosent ved hvert svangerskap.

Dersom far har anlegget vil det tilsvarende være 50 prosents risiko for at han overfører anlegget til sine barn, men et arveanlegg fra far vil ha nedsatt gjennomslagskraft  Det er fordi mors friske gen uansett vil være aktivt. Hans barn blir derfor friske anleggsbærere. Friske døtre som er bærere kan føre det videre til sine barn som risikerer å få BWS.  Barn som ikke arver det sykdomsfremkallende anlegget er friske og kan ikke føre sykdommen videre.

Symptomer, komplikasjoner og forløp

Det er stor variasjon i symptomer og tegn på BWS.
Typisk er den økte tilveksten i fostertiden og i tidlige barneår. Barnet er stort ved fødsel og de indre organene kan være forstørrede i ulik grad. De organene som oftest er forstørrede er, nyrer, lever, bukspyttkjertel og binyrer. Musklene kan også være fortykket. Økt fostertilvekst kan skyldes enten økt eller redusert produksjon av vekstregulerende faktorer lokalt i vevene. Økt aktivitet i morkaken og i de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen kan også bidra til en generell økt vekst. Høy insulinproduksjon kan også føre til at barnet får lavt blodsukker etter fødsel og i spebarnsperioden (neonatal hypoglykemi). Det forekommer hos 30-50 prosent.

Stor tunge (macroglossia) er karakteristisk. Dette leder ofte frem til diagnosen.

Hjernens vekst og intellektuell og motorisk utvikling er normal. Utviklingsforstyrrelser kan likevel forekomme og da som følge av komplikasjoner ved fødsel eller lavt blodsukker i nyfødtperioden.
Navlebrokk er vanlig ved BWS. De behøver ikke å opereres. Hvis barnet derimot har et brokk der deler av tarmen har kommet ut i navlestrengen eller ligger utenfor buken må barnet opereres umiddelbart etter fødsel.

Andre symptomer og tegn er furer og groper på den ytre delen av øret og små karmisdannelser i panne, nakke, over neserot og/eller øyelokk. Mindre vanlig er avvik i urinveier og kjønnsorgan. Gutter med syndromet kan ha redusert fruktbarhet.

Hos noen utvikler det seg svulster i løpet av tidlig barndom (hyppighet henger sammen med den genetiske bakgrunnen). Risikoen for dette er størst hos dem med asymmetrisk kropp. Mange ulike typer svulster er beskrevet. Det er blant annet økt risiko for nyrekreft (Wilms tumor <7 års alder) kreft i muskelvev (rhabdomyosarcoma) og en form for leverkreft som heter hepatoblastom (<4 års alder). I tillegg er det beskrevet kreft i bukspyttkjertelen (pankreoblastom) og kreft i buken (nevroblastom). Andre svulster kan også forekomme; som i bindevev, immunsystem, eggstokker/testikler eller hjernen.

Personer med BWS kan oppleve problemer med munnhule og tenner. De kan ha bittfeil, trange forhold i munnhulen og det kan være vanskelig å holde tennene rene. Derfor er det viktig med ekstra tett oppfølging av tannhelsetjenesten. Henvisning til TAKO-senteret (Tannhelse-kompetansesenteret i Oslo) kan være aktuelt.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av symptomer. Det er ønskelig at diagnosen styrkes av en DNA-analyse ettersom barn med BWS skal ha en omfattende oppfølging. Barn med typiske tegn og symptomer der man ikke kan fastslå BWS genetisk bør likevel følges opp som BWS i småbarnsalderen.

Behandling

Det viktigste i nyfødtperioden er å behandle lavt blodsukker.Tendensen til lavt blodsukker normaliseres oftest i løpet av noen uker eller måneder. Barnekirurgiske inngrep kan bli nødvendige ved enkelte misdannelser av buken. Man må også legge opp et kontrollopplegg for å følge med om det utvikles svulster.

Fysio- og/eller ergoterapeutisk støtte kan være nødvendig hvis det er motoriske problemer som følge av asymmetrisk vekst, stor kroppsstørrelse for alder eller utviklingshemming. Fysioterapi kan også bidra til å bedre evnen til koordinasjon av motoriske funksjoner. Det er gjerne lengde og vekt som påvirkes, hodestørrelsen er mer gjennomsnittlig. Å være stor for alderen kan føre til at omgivelsen tror barnet er eldre enn det faktisk er. Man må sørge for at dette ikke blir noe negativt for barnet. De aller fleste har helt normal mental utvikling.

Den store tungen kan forsinke taleutviklingen og gi problemer med uttalen, særlig uttalen av konsonanter. Det kan også påvirke spising og søvn, og noen kan ha pustepauser under søvn (søvnapné). Til taleproblemene kan logoped benyttes. Tegn-til-tale kan bruker som et supplement for å sikre kommunikasjonsmuligheter, inntil språket blir forståelig.

Personer med diagnosen må følges av flere typer spesialister (lege, onkolog, endokrinolog, kirurg, plastikkirurg, fysioterapeut, logoped og tannlege). I barnealderen bør barnet være i et fast kontrollopplegg på en barneavdeling.

Det tas ofte ultralyd hver tredje måned av nyre, lever, bukspyttkjertel og binyrer opp til rundt åtte års alder. Det tas også regelmessige blodprøver med tanke på leverkreft- i hvert fall opp til 4 års alderen.

Voksne med BWS er gjerne litt høyere enn gjennomsnittet, men øvrige ytre tegn på tilstanden blir mindre tydelige med alder. Kroppsasymmetri kan vedvare slik at man f.eks må bruke sko i ulik størrelse. De medisinske kontrollene kan reduseres etter barndomsårene. For de fleste innebærer ikke diagnosen noen begrensninger i voksenlivet.

(Denne beskrivelsen ble faglig oppdatert i desember 2016)

 
Referanser og litteratur om diagnosen:
  • B. Baskin Choufani S, Chen YA et al. High frequebcy of copy number variations (CNVs……. Hum Genet 2013.
  • Gardiner K. Chitayat D, Choufani S, et al. Brain abnormalities….. Am J med Genet A 2012 158A; 1388
  • Storm DW, Hirselj DA, Rink B et al. The prenatal diagnosis of BWS…. Urology 2011, 77:208
  • Trait Document My46 BWS oppdatert 05/13
  • C. Shuman, JB Beckman og R. Werksberg: GeneReviews (Internet) Seattle: University of Washington, Seattle; 1993-2016. 200 Mar 3. Oppdatert 11. august 2016.
  • www.socialstyrelsen.dk og www.sosialstyrelsen.se

Vil du dele dette med noen andre?