Medisinsk beskrivelse av Jouberts syndrom

Joubert syndrom er en sjelden, arvelig nevrologisk tilstand som påvirker utviklingen av lillehjernen og hjernestammen. Barn med Joubert syndrom har ofte slapp muskulatur, uvanlige øyebevegelser og uregelmessig pust i spedbarnsalder, og kan senere utvikle ustøhet og lærevansker. Andre organer, som øyne, nyrer og lever kan også rammes. Fordi flere av symptomene kan utvikle seg over tid, er regelmessig oppfølging viktig.

Tidligere forsøkte man å dele Joubert syndrom inn i flere undergrupper basert på hvilke organer som var påvirket i tillegg til de typiske funnene i hjernen. Eksempler på slike betegnelser var cerebellar-oculo-renalt syndrom, COACH syndrom og Varadi-Papp syndrom. Etter hvert har man sett at det er stor variasjon i symptomer og når de oppstår, selv innen samme familie. Derfor brukes nå betegnelsen Joubert syndrom som en fellesbetegnelse for alle disse variantene, uavhengig av hvilke tilleggssymptomer den enkelte har (1).

Forekomst

Forekomsten av Joubert syndrom og relaterte tilstander anslås til omtrent én per 80 000 – 100 000 fødte (2). I Norge betyr dette at rundt 50 personer lever med diagnosen. Frambu kjenner til i overkant av 30 personer. Tilstanden er derfor sannsynligvis underdiagnostisert i Norge, og det kan finnes flere uoppdagede tilfeller.

Årsak

Joubert syndrom og relaterte tilstander skyldes forandringer i ett av over 40 kjente gener som påvirker utviklingen av hjernen og flere andre organer. Disse genene har det til felles at de påvirker funksjonen til cilier (flimmerhår) i cellene (3) Ciliene fungerer som små sensorer/antenner som er viktige for signaloverføring, celledeling og utvikling av organer. Når de ikke virker som de skal, kan det føre til feil i utvikling og funksjon av flere organsystemer, særlig hjernen, øynene, nyrene, leveren og skjelettet.

En genetisk bekreftelse av diagnosen er viktig både for å fastslå årsaken, gi god veiledning om arvelighet og planlegging i familien, og for å tilpasse medisinsk oppfølging. Noen genforandringer gir økt risiko for problemer med øyne, nyrer eller lever, og påvirker dermed hvor ofte disse organene bør undersøkes, og om man bør unngå enkelte medisiner som kan belaste nyrene. Det er vanligvis ikke mulig å finne den nøyaktige genårsaken kun ved å se på MR-bilder, derfor er genetisk testing nødvendig.

Arvelighet

I de fleste tilfeller arves syndromet autosomalt recessivt. Det innebærer at begge foreldrene må være bærere av den samme genforandringen for at barnet skal få sykdommen. Hvert svangerskap innebærer 25 prosent risiko for å få et barn med sykdommen, 50 prosent risiko for å få et barn som er friskt, men bærer av genfeilen, og 25 prosent sjanse for å få et barn som verken er syk eller bærer. I sjeldne tilfeller, for eksempel ved genvarianten OFD1, kan arvegangen være kjønnsbundet og knyttet til X-kromosomet. Det finnes også eksempel på autosomalt dominant arv. Les mer om arvegang på Frambus temaside – her.

Diagnostikk

Diagnosen kan mistenkes allerede i nyfødtperioden ved kombinasjonen pusteforstyrrelser, lav muskelspenning, urolige øyebevegelser og forsinket utvikling. MR av hjernen er avgjørende og viser jekseltegnet («molar tooth sign») som er karakteristisk for tilstanden og oppstår på grunn av forandringer i hjernestammen og mangelfull utvikling av lillehjernen. Genetiske undersøkelser kan bekrefte genforandringer hos omtrent halvparten, men for mange er den genetiske årsaken foreløpig ukjent. Siden flere organer kan være berørt, gjøres det ofte supplerende undersøkelser av øyne, nyrer og lever. I noen tilfeller oppdages diagnosen først i ungdomstid eller voksen alder, særlig hvis symptomene er milde.

Symptomer, komplikasjoner og forløp

Joubert syndrom viser seg vanligvis tidlig i livet. Spedbarn har ofte slapp muskulatur, uvanlige eller hakkete øyebevegelser og perioder med uregelmessig pust, som kan veksle mellom veldig rask pust og korte pustestopp. Etter hvert som barnet blir eldre ser man forsinket utvikling av motoriske milepæler og tydelige balanse- og koordinasjonsvansker når barnet begynner å gå. De fleste har også talevansker, spesielt med å forme ord (taleapraksi), mens språkforståelsen ofte er bedre. Kognitive ferdigheter varierer mye – noen har lett utviklingsforsinkelse, mens andre har mer omfattende lærevansker.

Joubert syndrom kan påvirke flere organer. Øyeproblemer er vanlige og kan inkludere skjeling, hengende øyelokk, nedsatt blikkstyring og enkelte genetiske varianter er knyttet til netthinnesykdom som kan gi alvorlig synstap. Rundt en tredjedel utvikler nyresykdom, som ofte starter i barne- eller ungdomsalder og kan utvikle seg gradvis til redusert nyrefunksjon. En del får leversykdom i form av medfødt bindevevsforandring (fibrose), som på sikt kan føre til forstørret lever og milt eller økt trykk i blodårene rundt leveren. Noen få har hormonforstyrrelser, overvekt eller skjelettforandringer som skjev rygg eller ekstra fingre/tær.

Andre medisinske utfordringer kan oppstå, som spise- og svelgevansker, søvnforstyrrelser, atferdsvansker og angst eller autistiske trekk. De fleste barn lærer etter hvert å gå, men noen trenger hjelpemidler som rullator eller rullestol. Mange av de tidlige symptomene, som ustøhet og unormale øyebevegelser, bedres noe med alderen. Utfordringene er likevel ofte livslange, og det er behov for regelmessig og tverrfaglig oppfølging for å oppdage og behandle eventuelle komplikasjoner tidlig.

Behandling og tiltak

Det finnes i dag ingen kurativ behandling for Joubert syndrom, og oppfølgingen er derfor rettet mot symptomer, komplikasjoner og best mulig livskvalitet. Barn og voksne med diagnosen har som regel behov for tverrfaglig oppfølging, ofte med fysioterapeut, ergoterapeut og logoped. Tiltak for å fremme språk, motorikk og kommunikasjon kan ha stor betydning, og det er viktig å tilrettelegge for stimulering og læring i hverdagen.

Medisinsk oppfølging er nødvendig for å fange opp og behandle komplikasjoner. Epilepsi behandles etter standard anbefalinger. Nyre- og leverfunksjon bør kontrolleres regelmessig, og øyeforandringer følges opp hos øyelege. Mange har behov for praktiske hjelpemidler for gange og balanse, og spesialsko eller skinner kan bidra til bedre stabilitet. Søvnproblemer kan behandles med melatonin, som ofte gir god effekt.

Genetisk veiledning er viktig når genforandringen er kjent, både for familien og for fremtidige svangerskap. Selv om utfordringene kan være mange, rapporterer foreldre og fagpersoner at barn og unge med Joubert syndrom viser kontinuerlig fremgang. Milepælene nås senere, men nye steg tas hele tiden, og små fremskritt kan ha stor betydning i hverdagen.

Fra kurs med barn med Joubert syndrom har vi merket oss følgende:

• Mange synes å ha en betydelig bedre språkforståelse enn det blir gitt uttrykk for. Mange har betydelige munnmotoriske vansker, som gir utydelig, langsom tale. Til dels store utfordringer. De fleste har et lite funksjonelt språk. Kan være vanskelig å forstå talen for fremmede. Logoped, munnmotorisk trening har vært til god hjelp.
• Må bruke lang tid på å respondere.
• Lang tid på å tygge mat. Lang tid på å spise.
• Treg mage virker vanlig.
• God muskelstyrke, men kan ha vansker med å styre – koordinere musklene.
• De fleste trengte støtte for å forflytte seg, spesielt over lengre avstander, spesielt i ulendt terreng. Klart bedre finmotorikk, bruk av hender, (enn grovmotorikk)
• Lav muskelspenning, med tendens til flate føtter: Flere bruker fotsenger, skinner, spesialsko.
• Høy smerteterskel bemerkes.
• Flere gav uttrykk for at de med diagnose sover avbrutt, og kan ha vansker med innsovning. Mange trengte også hvile på dagtid. God effekt av melatonin, barna sovnet inn fortere.
• God hukommelse
• Sosiale, viser lett glede, nesten alltid godt humør.  Dette til tross for frustrasjonen ved ikke å kunne mestre. Mange var ekstremt tålmodige.
• Generelt: De fleste foreldre beskrev følgende: ferdighetene, både mentale, språklige og motoriske kommer mye senere enn forventet. Milepeler nås mye senere, men det er fremskritt hele tiden. Det tas nye steg hele tiden.

(Faglig oppdatert 28. november 2025)