Medisinsk beskrivelse av Krabbes sykdom
Krabbes sykdom er en alvorlig, raskt fremadskridende, arvelig sykdom som primært rammer nervesystemet og gjør at den fettholdige beskyttelseshinnen rundt nervene i hjernen og i det perifere nervesystem ødelegges.
Sykdommen kan deles inn i to hovedformer avhengig av når symptomene starter:
- infantil form (når symptomene starter før ett års alder)
- seninfantil/voksen form (når symptomene starter etter ett års alder)
Sykdommen tilhører leukodystrofiene ((leuko = hvit, som den hvite substansen i hjernen, dystrofi = forstyrret stoffskifte i vevet) og er en lysosomal avleiringssykdom som gir uønsket avleiring av nedbrytningsprodukter i lysosomene (cellenes nedbrytnings- og gjenbruksstasjoner). Krabbes sykdom ble beskrevet for første gang i 1916 av Knud Haroldsen Krabbe (8).
.
Forekomst
Forekomsten av Krabbes sykdom er ca 1 pr 100 000 i Europa. I Sverige er forekomsten høyere, med 3-4 tilfeller pr 100 000 (3). Det er stor variasjon i forekomst mellom etniske grupper og hvilken av formene som er mest vanlig (1,3).
.
Årsak
Krabbes sykdom skyldes sykdomsgivende forandringer (mutasjoner) i genet GALC, som finnes på kromosom 14 (14q31.1) (3). Genet koder for produksjonen av enzymet galactocerebrosidase (GALC), som er nødvendig for nedbrytningen av visse fettforbindelser i kroppen. Fettforbindelsene inngår i nervecellenes myelin, som utgjør hjernens hvite substans. Myelin omslutter og isolerer nervetråder slik at ledningshastigheten går raskere. Unormal nedbrytning av fettforbindelsene i myelin gir opphopning av fettforbindelser i cellene. Dette kan sees i mikroskop som oppsvulmede celler i nervesystemet (globoidceller). Etter hvert går myelinet til grunne.
.
Arvelighet
Krabbes sykdom følger en autosomal recessiv arvegang. Alle personer har to kopier av hvert gen (arveanlegg), ett fra mor og ett fra far. Ved autosomal recessiv arvegang vil en person med mutasjon i bare ett av de to genene forbli frisk, men kunne gi genfeilen videre til eventuelle barn. Bare personer som har arvet sykdomsgivende forandring i begge genene blir syke. Gjentagelsesrisikoen for Krabbes sykdom ved et nytt svangerskap er 25 %. Foreldrene bør henvises til genetisk veiledning for mer informasjon.
.
Symptomer, komplikasjoner og forløp
Klassisk infantil form ses hos 85-90 % av personer med Krabbes sykdom. Barnet er født frisk, og de første symptomer starter mellom tre og seks måneders alder. Økende irritabilitet, utilpasshet, tiltagende stivhet i lemmer, tygge– og svelgebesvær, ernæringsvansker og epilepsi er vanlig. Den normale motoriske og mentale utviklingen bremser og stopper opp. Det kan være perioder med uforklarlig feber uten tegn på infeksjon. Barnet kan virke plaget og gråter mye. Sansefunksjoner svekkes. En endring i hudens følesans kan gi nedsatt følsomhet eller overfølsomhet for berøring. Syn og hørsel svekkes ofte. Sykdomsforløpet er svært raskt og det forventes svært forkortet levetid (1).
Seninfantil/voksen form sees hos omlag 10-15 %, men det kan se ut som andelen med denne formen er høyere enn tidligere antatt (1). Symptomene er mer variable og kan vise seg fra personen er ett år til godt opp i voksen alder. Sykdomsforløpet er generelt saktere enn ved den infantile formen og med en større variasjon. Hos barn med Krabbes sykdom vil ofte den psykomotoriske utvikling bremse opp. Etter hvert kommer det tap av innlærte ferdigheter. Synstap og epilepsi er vanlig. Ofte tilkommer økende stivhet (spastisitet), gangvansker og tygge- og svelgevansker. Ved sykdomsstart etter seks års alder er det vanlig med atferdsendringer, konsentrasjonsvansker og humørsvingninger, etterhvert også motoriske problemer (1). Når sykdommen starter i ungdomsårene eller i voksen alder, varierer symptomene mer. Enkelte får symptomer som ved perifer nevropati, med smerter og endret følesans i huden, endret finmotorikk og nedsatt muskelkraft, noen uten kognitiv påvirkning. Andre opplever forverring både mentalt og fysisk (1).
.
Diagnostikk
Mistanke om Krabbes sykdom bygger på det kliniske bildet av en raskt fremadskridende hjernesykdom. Mangel på normal galaktocerebrosidase–enzymaktivitet kan påvises i spesiallaboratorier i hvite blodlegemer eller hudprøve. Genet for Krabbes sykdom er kjent. Påvisning av to sannsynlig sykdomsfremkallende mutasjoner ved DNA-undersøkelse av genet GALC kan derfor gi en endelig bekreftelse på diagnosen. Ofte har hver familie sine egne mutasjoner i dette genet. Når mutasjonen er kjent, vil genetisk pre-implantasjonsdiagnstikk, morkakeprøve eller fostervannsprøve være mulig. Genetisk veieldning anbefales.
.
Oppfølging og behandling
Det finnes per i dag ingen behandling som kan helbrede eller stoppe forløpet av Krabbes sykdom. Transplantasjon av bloddannende stamceller (stamcelletransplantasjon/benmargstransplantasjon) ser ut til å kunne ha en positiv effekt på sykdomsutviklingen hos barn som ennå ikke har utviklet symptomer og hos personer som har en langsomt fremadskridende, sent debuterende form av sykdommen (4).
Det pågår kliniske forsøk både i Europa og i USA. Forskjellige behandlingsmetoder prøves ut. ClinicalTrials.gov er en database som gir oversikt over kliniske forsøk og resultatene av dem.
Behandlingen rettes mot de symptomene som oppstår. Det er viktig med et tett og godt tverrfaglig samarbeid. Sentrale aktører er ansvarsgrupppen i hjemkommunen og habiliteringstjenesten i fylket. Symptomlindrende behandling rettet mot blant annet smerter, spasmer, epilepsi og ernæringsvansker er erfaringsmessig viktig. Som ledd i en perifer nevropati kan taktil overfølsomhet forekomme. Barnet og familien må sikres god og tett oppfølging og hjelp og omsorg på alle livets arenaer. Derfor vil en fungerende ansvarsgruppe rundt barnet og oppfølging med individuell plan være av stor betydning for familien.
.
Denne artikkelen ble faglig oppdatert i mai 2019
.
.
