Medisinsk beskrivelse av Krabbes sykdom

Krabbes sykdom er en sjelden og alvorlig fremadskridende sykdom som ofte forårsaker stor sykdomsbyrde og tidlig død. Det finnes imidlertid et spekter av alvorlighetsgrader og de mildeste debuterer i voksen alder med et uklart symptombilde som gjør at det kan være vanskelig å stille diagnosen.

Globoidcelledystrofi er et annet navn på sykdommen og viser til en spesiell type celler som utvikles og kan påvises i hjernen.

Symptomenes alvorlighetsgrad varierer, men det vanligste er at sykdommen viser seg før 6 måneders alder og har et raskt fremadskridende forløp med død i tidlig småbarnsalder (tidlig-infantil KD). Men det er altså også beskrevet ulike former som starter senere. Det finnes både raskt og langsommere fremadskridende former (1).

  • Tidlig infantil type: 0-13 måneder
  • Sen-infantil type: 13-36 måneder
  • Juvenil type: 3 til 16 år
  • Adult type: >16 år

Forekomst

Sykdommen har autosomal recessiv arvegang og forekomsten er anslått til å være 1/100.000-1/250.000 (1). Det er imidlertid noe varierende forekomst mellom ulike land/regioner. Det er funnet spesielt høy forekomst i et drusisk samfunn i Israel og i to muslimsk-arabiske landsbyer nær Israel der bærerforekomsten er estimert til én av seks.

Årsak

Krabbes sykdom skyldes sykdomsgivende forandringer (mutasjoner) i genet GALC, som finnes på kromosom 14 (14q31.3 (2). Genet koder for produksjonen av et enzym (galactocerebrosidase (GALC)), som er nødvendig for nedbrytningen av visse fettforbindelser i kroppen.

Fettforbindelsene inngår i nervecellenes myelin, som utgjør hjernens hvite substans. Myelin omslutter og isolerer nervetråder slik at ledningshastigheten går raskere. Unormal nedbrytning av fettforbindelsene i myelin gir opphopning av fettforbindelser i cellene. Dette kan sees i mikroskop som oppsvulmede celler i nervesystemet (globoidceller). Etter hvert går myelinet til grunne og dette leder til nevrologiske symptomer. På grunn av nedbrytningen av hvit substans tilhører Krabbes sykdom sykdomsgruppen leukodystrofier.

Det er ingen klar sammenheng mellom type mutasjon og klinisk presentasjon av sykdommen, men det ser ut til at enkelte genforandringer er assosiert med alvorligere symptombilde (1).

En 30 kb stor delesjon (tap av arvemateriale) er vanlig og står for nesten halvparten (40-45%) av den infantile formen i Nord-Europa og 35% av meksikanske pasienter (statpearls). Omtrent halvparten av personer med juvenil og adult form har den store delesjonen på kun ett av sine to kromosom 14 (heterozygot) eller har genforandringer som gir redusert enzymaktivitet istedenfor total mangel.

Arvelighet

Krabbes sykdom følger autosomal recessiv arvegang. Alle personer har to kopier av hvert gen (arveanlegg), ett fra mor og ett fra far. Ved autosomal recessiv arvegang må man arve en sykdomsgivende genforandring fra begge foreldre for å utvikle sykdom. En person med mutasjon i bare ett av de to genene forblir frisk, men kan gi genfeilen videre til eventuelle barn.

Gjentagelsesrisikoen for Krabbes sykdom ved hvert nye svangerskap er 25 %. Foreldrene bør henvises til genetisk veiledning for mer informasjon.

Symptomer, komplikasjoner og forløp

Beskrivelse av sykdommens stadier er i all hovedsak hentet fra StatPearl-publikasjonen om Krabbes sykdom, 2023 (1).


Infantil form

Beskrives best ved å dele sykdommen inn i faser:

Fase 1: God vekst og normal utvikling frem til de første sykdomstegn ved 4-6 måneders alder. Barnet blir rastløst, irritabelt og får spisevansker og ofte oppkast, og sliter med å legge på seg. Sensitivitet til sanseuttrykk som lys, lyder og berøring blir ofte økt og barnet kan få spasmer.

Fase 2: Barnet utvikler synsvansker på grunn av svekkelse av synsnerven, og en unormal bakoverbøyd posisjonering av kroppen med høy muskelspenning, på grunn av sykdomsprosessen i hjernen. Man ser også krampeliknende episoder som det er viktig å skille fra epilepsi, fordi antiepileptika ikke er effektive.

Fase 3: Det siste stadiet av sykdommen hvor barnet taper syn og hørsel helt og spastisiteten kan være så kraftig at den hemmer all frivillig bevegelse.

Det kan være perioder med uforklarlig feber uten tegn på infeksjon. Barnet kan virke plaget og gråter mye. Sansefunksjoner svekkes. En endring i hudens følesans kan gi nedsatt følsomhet eller overfølsomhet for berøring. Syn og hørsel svekkes ofte. Sykdomsforløpet er svært raskt og det forventes svært forkortet levetid.

Seninfantil form

Starter når barnet er mellom ett og tre år. Barnet blir irritabelt og får problemer med å se og å gå. Symptomene blir gradvis verre og nye kommer til: Krampeanfall, episoder med pustestans og svingende kroppstemperatur. Gjennomsnittlig levealder er seks år (3).

Juvenil form

Starter når barnet er mellom 3 og 16 år, med gradvis innsettende synsvansker og gangvansker, tremor (skjelving) og ADHD. Hvor rask sykdomsutviklingen går varierer veldig, men forventet levealder er forkortet.

Sent innsettende/adult form

Fra tidligere sjeldent beskrevet og er antatt å være underdiagnostisert og ofte feilaktig diagnostisert som andre tilstander med liknende symptomer.

Denne formen har, sammenliknet med formene som oppstår i barnealder, et mer snikende, diffust sykdomsbilde og varierende presentasjon. Prikkende følelse (parestesi) i armer og ben, stemningslidelser og atferdsvansker, ataksi, spastisitet, syns- og hørselsvansker, krampeanfall og noen ganger påvirkning av kognisjon.

Noen utvikler en blandet perifer nevropati (påvirkning av både følenerver og motoriske nerver til muskler i armer og eller ben). Spennet er stort, fra dem som har mild påvirkning av muskulatur og god kognitiv funksjon, til dem som får uttalt forverring både fysisk og mentalt.

En kasusrapport og review med til sammen 41 pasienthistorier beskriver typiske trekk ved symptombildet ved adult form for Krabbes sykdom (4). Alle i utvalget hadde først fått diagnosen etter 16 års alder og ble delt i tre grupper etter når symptomene oppstod.

Median alder for første symptom var 23 år (4-66 år), og median alder for diagnose var 33 år.

Blant dem som fikk symptomer først i voksen alder hadde nesten alle symptomer på sykdom i pyramidebanene; spastisitet (økt muskelspenning) og hyperrefleksi (økte reflekser). Alle utviklet spastisk paraparese (nedsatt kraft i bena) eller tetraparese (nedsatt kraft i armer og ben). Over halvparten av personene utviklet perifer nevropati, som regel med påvirkning av myelinskjedene rundt nervene.

Andre symptomer var:

  • dysartri (uttalevansker)
  • cerebellar ataksi (ukoordinerte bevegelser og nedsatt balanse)
  • pes cavus (hulfot)
  • påvirkning av dype sensoriske funksjoner – kinestesi, propriosepsjon og vibrasjon
  • tungeatrofi
  • optikusnevropati
  • påvirkning av kognitive funksjoner

Dem som utviklet symptomer i barne-/ungdomsalder hadde et liknende symptombilde, men fikk oftere sykdom i synsnerven og balanse- og koordinasjonsvansker. Blant de som fikk symptomer i voksen alder utviklet sykdommen seg langsommere enn ved sykdom som starter i barnealder.

Nesten alle med adult form for Krabbes utvikler det som kalles «pyramidale symptomer». Det innebærer økning i muskeltonus (spastisitet), økte senereflekser (hyperrefleksi) og positiv plantarrefleks (stortåen bøyer seg oppover ved stryk under fotsålen).

Som ledd i en perifer nevropati kan overfølsomhet for berøring (taktil hypersensitivitet) forekomme.

Diagnostikk

Mistanke om Krabbes sykdom bygger på det kliniske bildet av en raskt fremadskridende hjernesykdom. Mangel på normal galactocerebrosidase–enzymaktivitet kan påvises i spesiallaboratorier i hvite blodlegemer eller hudprøve (5). Genet for Krabbes sykdom er kjent. Påvisning av to sannsynlig sykdomsfremkallende mutasjoner ved DNA-undersøkelse av genet GALC kan derfor gi en endelig bekreftelse på diagnosen. Ofte har hver familie sine egne mutasjoner i dette genet. Når mutasjonen er kjent, vil genetisk pre-implantasjonsdiagnostikk, morkakeprøve eller fostervannsprøve være mulig. Genetisk veiledning anbefales.

Oppfølging og behandling

Benmargstransplantasjon er den eneste kurative behandlingen, men må gjøres før symptomer inntreffer eller i svært tidlig fase av sykdommen for å forhindre irreversible sykdomsforandringer. Det ser også ut til å kunne ha en positiv effekt på sykdomsutviklingen hos personer som har en langsomt fremadskridende, sent debuterende form av sykdommen (6).

Det pågår kliniske forsøk både i Europa og i USA. Forskjellige behandlingsmetoder prøves ut. ClinicalTrials.gov er en database som gir oversikt over kliniske forsøk og resultatene av dem.

Barn med klassisk infantil form for Krabbes sykdom og deres familie må sikres god og tett oppfølging og hjelp og omsorg på alle livets arenaer. Derfor vil en fungerende ansvarsgruppe rundt barnet og oppfølging med individuell plan være av stor betydning for familien.

Behandlingen for øvrig rettes mot de symptomene som oppstår. Det er viktig med et tett og godt tverrfaglig samarbeid. Sentrale aktører er ansvarsgruppen i hjemkommunen og habiliteringstjenesten i fylket. Symptomlindrende behandling rettet mot blant annet smerter, spasmer, epilepsi og ernæringsvansker er erfaringsmessig viktig.

 


Hvordan er det å leve med en sjelden diagnose?

Les mer på temasidene våre


Denne artikkelen ble faglig oppdatert i august 2024

.

:

Vil du dele dette med noen andre?