Medisinsk beskrivelse av Retts syndrom

Rett syndrom (RTT) er en alvorlig, sjelden nevro­utviklingsforstyrrelse som starter med normal utvikling, men som etter hvert fører til tap av ferdigheter. Språk og evnen til å bruke hendene funksjonelt rammes i særlig grad. I tillegg utvikler mange karakteristiske håndstereotypier, pusteforstyrrelser, motoriske vansker og andre kroppslige forstyrrelser. Tilstanden er kompleks og livslang, og krever helhetlig, tverrfaglig oppfølging. Målet med behandlingen er å støtte best mulig funksjon, mestring og livskvalitet både for den som har syndromet og familien rundt.

Forekomst

Rett syndrom er en sjelden diagnose, men blant de hyppigste genetiske årsakene til alvorlig utviklingshemming hos jenter. Hyppigheten er beregnet til omtrent én per 10 000 jentefødsler, noe som tilsvarer om lag tre nye tilfeller i Norge årlig. Tilsvarende tall er funnet i Sverige og andre land. Hos gutter er tilstanden sjeldnere og som regel mer alvorlig, men det finnes også gutter med mildere varianter. Forventet levealder har økt de siste tiårene. Mange lever nå inn i voksen alder, og det er anslått at rundt syv av ti kvinner med Rett syndrom blir over 50 år.

Årsak

I de aller fleste tilfeller skyldes Rett syndrom en sykdomsgivende variant i MECP2-genet, som ligger på X-kromosomet. Genet koder for proteinet MECP2, som har en sentral rolle i regulering av genaktivitet i hjernen. Når dette proteinet ikke fungerer normalt, oppstår ubalanse i signalstoffer og nettverk i hjernen, noe som fører til tap av ferdigheter og de karakteristiske kliniske trekkene.

Det finnes over 200 ulike varianter i MECP2 som kan føre til Rett syndrom, og åtte såkalte «hotspot-mutasjoner» står for en stor andel av tilfellene. Noen sjeldne varianter av tilstanden kan være knyttet til andre gener, for eksempel FOXG1.

 

Arvelighet

Rett syndrom oppstår oftest som en nyoppstått mutasjon (de novo) og er derfor som regel ikke arvet fra foreldrene. Risikoen for gjentagelse i en familie er derfor svært lav, vanligvis under én prosent. I sjeldne tilfeller kan mor være bærer på grunn av mosaikk eller skjev X-kromosom-inaktivering. Genetisk veiledning anbefales derfor når diagnosen stilles.

Symptomer og forløp

De første månedene utvikler barnet seg ofte tilsynelatende normalt, men allerede i løpet av det første leveåret kan utviklingen begynne å stoppe opp. Hodeveksten kan flate ut, og barnet kan bli stillere og mindre nysgjerrig enn jevnaldrende.

Mellom ett og tre års alder inntrer en regresjonsfase. Ferdigheter som språk og håndbruk går tapt, og barnet kan miste ord det tidligere kunne. Håndstereotypier som gnikking, vaskende bevegelser eller klapping fremtrer, og sosial kontakt kan reduseres. Mange får også uregelmessig pust med hyperventilasjon, apné eller overfladisk pust. Andre vanlige tegn er tanngnissing, irritabilitet og redusert øyekontakt.

Etter denne fasen følger ofte en periode med stabilisering. Mange kan vise bedret kontakt og blikkontakt, og noen kan oppleve små forbedringer i kommunikasjon. Samtidig fortsetter andre symptomer å utvikle seg. Gangfunksjonen kan bli ustø eller forsvinne helt, og de fleste får etter hvert problemer med skoliose og stivhet i muskulaturen. Rundt 80 prosent utvikler epilepsi, og søvnproblemer er utbredt.

I ungdoms- og voksen alder blir motoriske vansker, spastisitet, kontrakturer og skjelettplager ofte mer fremtredende. Epilepsi kan avta i noen tilfeller, men pusteforstyrrelser, fordøyelsesvansker og angst fortsetter ofte. Med alderen kan mange også oppleve benskjørhet og økt risiko for brudd.

Forløpet beskrives ofte i fire stadier: en tidlig stagnasjonsfase i spedbarnsalderen, en tydelig regresjonsfase i småbarnsalderen, en pseudostasjonær fase der funksjoner stabiliseres, og en sen fase der motoriske vansker og skjelettproblemer dominerer. Ikke alle følger fasene like tydelig, men inndelingen kan være nyttig som oversikt.

Diagnostikk

Diagnosen Rett syndrom stilles først og fremst på bakgrunn av kliniske kriterier. Det kreves en periode med regresjon etter normal tidlig utvikling, i tillegg til tap av håndfunksjon, tap av tale, utvikling av håndstereotypier og gangvansker. Gentest som påviser en sykdomsgivende variant i MECP2 støtter diagnosen, og dette finnes hos de aller fleste med klassisk Rett syndrom. Ved atypiske varianter kan genfeilen sitte andre steder eller være vanskeligere å påvise. Diagnosen stilles oftest mellom to og fire års alder.

Behandling

Det finnes ingen kur for Rett syndrom, men god oppfølging kan forebygge komplikasjoner, redusere plager og styrke livskvalitet. Behandlingen er tverrfaglig og må tilpasses individuelt.

I 2023 ble legemiddelet trofinetid godkjent av FDA (Food and drug administration – USA) som den første medisinen rettet spesielt mot Rett syndrom. Det er også godkjent av Health Canada, men søknaden til EMA (European Medicine Agency) innsendt i januar 2025 er enda ikke godkjent og trofinetid er ikke tilgjengelig i Norge. Studier har vist bedring i håndfunksjon, kommunikasjon og sosial kontakt, men bivirkninger som diare og vekttap er vanlig. Epilepsi behandles med vanlige antiepileptika, og i noen tilfeller kan ketogen diett eller vagusnervestimulering være aktuelt. Refluks og forstoppelse må følge

s opp nøye med kosthold, medisiner og eventuelt kirurgi.

Rehabilitering er en hjørnestein i oppfølgingen. Fysioterapi, ergoterapi og logopedi bør starte tidlig og fortsette gjennom hele livet. Kommunikasjonshjelpemidler er avgjøre

nde for å sikre deltakelse og samspill. Mange har glede av aktiviteter som bassengtrening, rideterapi og musikkterapi.

Ortopediske problemer som skoliose og feilstillinger følges med regelmessige kontroller, og tiltak kan omfatte korsett, ortoser eller kirurgi. Benskjørhet forebygges gjennom vektbærende aktivitet, god ernæring og eventuelt tilskudd.

Ettersom Retts syndrom medfører forstyrrelser i det autonome nervesystem, settes det spesielle krav til observasjon etter operative inngrep. Narkose kan medføre en større risiko for personer med Retts syndrom enn for andre, spesielt i forbindelse med avslutningen og oppvåkningen etter narkosen. Les mer om Narkose ved Retts syndrom. Enkelte jenter har for høy karbondioksid i blodet, som kan føre til overventilering og gi problemer ved avslutning av narkosen.

Tendens til aspirasjon (at innholdet i magesekken går over i lungene) kan forsterkes etter anestesi. Operative inngrep som krever narkose bør derfor foregå ved en avdeling med erfaring i å forbygge slike komplikasjoner.

Ved spise- og svelgeforstyrrelser kan gastrostomi (sonde direkte inn i magesekken) være en god løsning for å få i seg både næring, væske og medisiner. I tillegg vil refluks (GØR) -behandling, eller reflukshindrende operasjon, for mange være nyttig.

Personer med Retts syndrom reagerer spesielt positivt på musikk og rytme, som bør utnyttes både i opplæring og fritid.. Aktiviteter i varmt basseng og terapiriding oppleves som positivt. Mange liker kontakt med dyr, f.eks. hund og katt.

Fysioterapi og daglige øvelser/aktiviteter kan bidra til at motoriske funksjoner bevares lengre, noe som er viktig for generelt velvære og for forebygging av skoliose.

Ved raskt fremadskridende skjevhet bør skolioseoperasjon vurderes.

Oppfølging må være helhetlig. Personer med Rett syndrom bør ha jevnlige helsekontroller, inkludert vurdering av ernæring, hjerterytme, bentetthet og søvn. Siden anestesi kan være forbundet med økt risiko, kreves ekstra oppmerksomhet ved kirurgiske inngrep.

Kliniske retningslinjer for Rett syndrom:

• Benhelse (benskjørhet etc):
  Clinical Guidelines for Management of Bone Health in Rett Syndrome Based on Expert Consensus and Available Evidence. Jeffersen et al., PLoS One, 2016 Feb 5;11(2):e0146824. doi: 10.1371/journal.pone.0146824. eCollection 2016.
  
• Refluks, forstoppelse og svelging av luft:
  Gastrointestinal dysmotility in Rett syndrome. Baikie et al., J Pediatr Gastroenterol Nutr. 2014 Feb;58(2):237-44. doi: 10.1097/MPG.0000000000000200
  
• Vekst og ernæring:
  Assessment and management of nutrition and growth in Rett syndrome. Leonard et al., J Pediatr Gastroenterol Nutr. 2013 Oct;57(4):451-60. doi: 10.1097/MPG.0b013e31829e0b65
• Skoliose:
  Guidelines for management of scoliosis in Rett syndrome patients based on expert consensus and clinical evidence. Downs et al., Spine (Phila Pa 1976). 2009 Aug 1;34(17):E607-17. doi: 10.1097/BRS.0b013e3181a95ca4

Familie og omsorg

Rett syndrom påvirker hele familien. Tilstanden medfører omfattende omsorgsbehov, og pårørende kan oppleve både fysisk og psykisk belastning. God informasjon, genetisk veiledning og psykologisk støtte er viktig, i tillegg til avlastningstiltak og et velfungerende hjelpeapparat.

Forskning viser at livskvaliteten for både den som har Rett syndrom og familien i stor grad avhenger av god kommunikasjon, mulighet for deltakelse i dagligliv og aktiviteter, og tilgang til riktige helsetjenester. Selv om sykdommen er alvorlig og livslang, gir den økte kunnskapen, nye medisiner og forskning på genterapi håp om bedre behandling i fremtiden.

Familier med en jente med Retts syndrom vil ha behov for tverrfaglig hjelp til å tilrettelegge hverdagen og planlegge fremover.

Bildefortellingen under gir en kort presentasjon av diagnosen:

Sist faglig oppdatert 30. oktober 2025