Medisinsk beskrivelse av Sallas syndrom

Medisinsk beskrivelse av Sallas syndrom

Sallas sykdom er en sjelden, genetisk og arvelig sykdom hvor spesielt hjernen påvirkes og medfører en utviklingshemming. Salla har fått navn etter en liten by i Nord-Finland hvor sykdommen ble beskrevet første gang i 1979. Opphopning av fri sialinsyre inne i cellenes lysosomer forårsaker Salla, og den mer alvorlige formen (infantil fri sialinsyre avleiringssykdom) med start i nyfødtperioden. Salla hører til den større gruppen lysosomale avleiringssykdommer.

Forekomst
Forekomsten er usikker. I Finland, hvor sykdommen er mest kjent, er det rapportert mer enn 100 pasienter. I Sverige er det rapportert om lag 30 pasienter. (1) I Norge kjenner vi om lag ni personer med Salla. Antakelig er Salla en underrapportert sykdom.

Salla er en av mange lysosmale avleiringssykdommer, hver for seg er de sjeldne, men samlet regnes 1 av 700 nyfødte å ha en slik type sykdom.

Årsak
Årsaken til Sallas sykdom er arvelige forandringer (mutasjoner) i genet SLC17A5. Genet er lokalisert på den lange armen av kromosom 6. Det er en vanlig genfeilvariant (c115.5C>T) som finnes i norden. Genet koder for et protein kalt Sialin, lokalisert til lysosmenes cellemembran.

Sialin har som oppgave å transportere fri sialinsyre ut av lysosomene. Mangel på Sialin fører til en opphopning og avleiring av fri sialinsyre i cellenes lysosomer. Normal oppbygging av myelin, fettskjeden langs nervecellenes utløpere i hjernen, er skadelidende ved Salla.

Arvelighet
Sallas sykdom følger autosomal recessiv arvegang. En person har vanligvis to av hvert gen (arveanlegg); ett fra mor og ett fra far. Ved autosomal recessiv (vikende) arvegang vil en person med en sykdomsgivende genetisk forandring (mutasjon) i ett av de to genene ikke bli syk. Bare personer som har en mutasjon både i genet fra mor og i genet fra far, får sykdommen. Foreldrene er vanligvis friske arvebærere av ett gen med mutasjon og ett gen uten mutasjon. Dette innebærer at det for hvert av søsknene til et barn med Sallas sykdom i utgangspunktet er 25 prosents risiko for å få sykdommen.

Over 97 prosent har samme mutasjon. I Øst- Finland hvor sykdommen er utbredt er bærefrekvensen av mutasjonen 1 av 100 i befolkningen.

Symptomer, komplikasjoner og forløp

Sykdommen blir gjerne inndelt i forskjellige former etter debutalder, type symptomer og alvorlighetsgrad. Den mest alvorlige formen for Sallas sykdom er infantil form (ISSD -Infantile free Sialic acid Storage Disease). Sykdommen viser seg allerede tidlig første leveår, med klart forsinket psykomotorisk utvikling, grove ansiktstrekk, forstørret lever og milt og svekket hjertemuskelfunksjon. Levealderen er ofte meget forkortet.

Sallas sykdom er mindre alvorlig enn den infantile formen. Ofte er barnet normalt den første tiden etter fødselen.  Fra tre til 12 måneders alder viser barnet en utvikling senere enn normalt. De vanlige motoriske milepælene nås senere. Barnet har lav muskelspenning (hypotoni).

Ataksi (vansker med å samordne bevegelser) er ofte til stede, og viser seg for eksempel når barnet skal strekke seg etter leker eller komme opp og sitte.

Forbigående raske øyemotoriske bevegelser (nystagmus) forekommer og fortaper seg ofte rundt ett år salder.  Med alder får barnet økende vansker med å koordinere bevegelser og dårlig balanse. Etter hvert kommer også mer ufrivillige bevegelser (atetose). Etter barnealder tilkommer en økende muskelspenning (spastisitet). Først i bena, senere i armene, ofte fra annet leveår. Mange, men ikke alle lærer seg å gå.

Slutthøyden blir litt under forventet. Skjev rygg (skoliose) kan utvikle seg.

Epilepsi forekommer oftere hos de med en alvorlig form av Salla. Ved Salla er epilepsi ofte mild, og vanligvis lett å behandle. [2]

Tale og språkutvikling er forsinket og utviklingshemming er vanlig [3]. Språkforståelsen er ofte bedre enn talespråket. Nevropsykologisk vurdering av 41 personer med Salla fra 11 måneder til 63 år med en gjennomsnittsalder på 19 år, viste blant annet klart svakere nonverbale evner sammenlignet med språklige evner, bedre språkforståelse enn ekspressivt språk, vansker med øye-hånd-koordinasjon og visuell oppmerksomhet.[4]

I en undersøkelse av 24 personer med Salla fulgt over 13 år, viste noe økt dødelighet etter 30 års alder. [3] Levealder rapporteres noe forkortet, men enkelte har levd til over 70 år. [1].

Motoriske ferdigheter økte frem til 20-årsalderen, mens mentale ferdigheter økte frem til 40- årsalderen. Selv om språkuttale ble dårligere gjennom perioden, var evnen til språkgjenkjenning ikke dårligere. Ustøhet og ukoordinerte bevegelser dominerte i barnealder, mens mer ufrivillige bevegelser (atetose) var mer vanlig  i tenårene. [3]

Av og til kan Sallas sykdom starte senere i livet. Økt muskelspenning (spastisitet), ufrivillige bevegelser og epilepsi er rapportert som mulige symptomer.[1]

Hjerneforandringer ved Magnettomografi-bilde av hjernen (MRI) viser vanligvis svinn, (atrofi), i stor- og lillehjerne, avvikende myelinisering og en underutviklet hjernebjelkebro (Corpus Callosum).[5]

Diagnostikk
Den diagnostiske prosessen begynner med klinisk nevrologisk undersøkelse av barnelege, etterfulgt av analyse av blod- og urinprøver. Sukkerarter eller sukker- proteinforbindelser som har hopet seg opp i blod og urin kan påvises ved spesialundersøkelser (metabolsk screening, kromatografi) og tyder på diagnosen.

Vakuoliserte lymfocytter, som er hvite blodceller med små, væskefylte hulrom, kan ofte sees ved mikroskopi av blodutstryk. Mange vakuoliserte lymfocytter kan tyde på en lysosomal avleiringssykdom, men gir ingen spesifikk diagnose.

Økt mengde sialinsyre påvises i urin. Diagnosen kan bekreftes ved bestemmelse av aktiviteten til enzymet i celler som er dyrket fra en hudprøve (fibroblaster). Hudcellene må dyrkes i cellekultur fordi enzymaktivitet bestemmes i levende celler. Diagnosen kan også støttes ved undersøkelse av DNA fra for eksempel en blodprøve eller fibroblaster.

Medisinsk oppfølging og behandling
Det finnes i dag ingen helbredende behandling for denne sykdommen. Behandlingen av Sallas sykdom er basert på lindrende behandling av symptomer og komplikasjoner etter hvert som de oppstår.

En bred tverrfaglig oppfølging er nødvendig. Ofte starter dette med en kartlegging både av motorisk og kognitiv funksjon.  Barnehabiliteringstjenesten spiller en sentral rolle.

Siden Salla er en sykdom der man vet det er økende motoriske problemer med alder, vil ofte voksne som følges av fastlege ofte bli henvist til voksenhabiliteringstjenesten. Behandlingen fokuserer på komplikasjoner av de nevrologiske skadene sykdommen medfører. Fysioterapeut og ergoterapeut kan utrede og gi råd knyttet til problemer med bevegelse og forflytning.

Når to sykdomsfremkallende mutasjoner er kjent i en familie, kan foreldre som vurderer diagnostikk før fødselen tilbys prenatal diagnostikk ved DNA-undersøkelse av morkakeprøve eller fostervannsprøve, eller ved genetisk preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) i forbindelse med prøverørsbefruktning.

Dersom familiens mutasjoner ikke er kjent, eller ikke er sikkert sykdomsfremkallende, noe som ofte vil være tilfelle, kan genetisk fosterdiagnostikk utføres ved enzymanalyse av celler fra morkakeprøve eller fostervannsprøve. Sykehuslegen eller fastlegen bør tilby foreldrene til et barn med Sallas sykdom henvisning til genetisk veiledning ved en avdeling for medisinsk genetikk.

 

Les mer om diagnosen hos Ågrenska (svensk kompetansesenter)

Kilder /lenker: 

1. Adams D, Gahl WA: Free Sialic Acid Storage Disorders. In: GeneReviews(R). edn. Edited by Pagon RA, Adam MP, Ardinger HH, Wallace SE, Amemiya A, Bean LJH, Bird TD, Ledbetter N, Mefford HC, Smith RJH et al. Seattle (WA); 1993.
2. Finsk beskrivelse av diagnosen: http://www.kvtl.fi/fi/perhesivut/harvinaiset-kehitysvammaryhmat/sallan-tauti/
3. Paavola LE, Remes AM, Harila MJ, Varho TT, Korhonen TT, Majamaa K: A 13-year follow-up of Finnish patients with Salla disease. J Neurodev Disord 2015, 7(1):20.
4. Alajoki L, Varho T, Posti K, Aula P, Korhonen T: Neurocognitive profiles in Salla disease. Developmental medicine and child neurology 2004, 46(12):832-837.
5. Haataja L, Parkkola R, Sonninen P, Vanhanen SL, Schleutker J, Aarimaa T, Turpeinen U, Renlund M, Aula P: Phenotypic variation and magnetic resonance imaging (MRI) in Salla disease, a free sialic acid storage disorder. Neuropediatrics 1994, 25(5):238-244.

Denne teksten ble faglig oppdatert i mai 2017

Vil du dele dette med noen andre?