Medisinsk beskrivelse av Smith-Magenis’ syndrom

Smith-Magenis’ syndrom (SMS) er en sjelden årsak til utviklingshemning av lett til moderat grad. Enkelte med syndromet har ikke utviklingshemning. Tilstanden innebærer et typisk utseende, søvnvansker og en del felles atferdstrekk.

Forekomst

Forekomsten antas å være en pr 15 000 – 25 000 levendefødte barn (1,2). Det betyr at det gjennomsnittlig fødes to til fire barn med syndromet pr år i Norge. Vi kjenner til mellom 40 og 50 personer med syndromet i Norge. Kjønnsfordelingen er lik.

Årsak

Ca 75-80 % mangler en del av kromosom 17 (17p11.2 delesjon). De resterende 20-25 % har en forandring (mutasjon) i RAI1-genet på kromosom 17p11.2 (3).

Arvelighet

Gjentakelsesrisikoen er under 1 %. I meget sjeldne tilfeller finnes genforandringer (translokasjoner eller mosaikktilstander) hos foreldre. Dette kan gi en noe økt gjentakelsesrisiko. Det er rapportert om enkelttilfeller med mosaikktilstander, det vil si at man har delesjon eller mutasjon i noen av kroppens celler, men ikke alle. I disse tilfellene er det en økt gjentakelsesrisiko. Personer med SMS har 50 % risiko for å overføre diagnosen til barnet ved hvert svangerskap.

Familien bør får tilbud om genetisk veiledning når diagnosen settes.

Symptomer, komplikasjoner, forløp

Svangerskapet er ofte preget av svake fosterbevegelser. Fødselen finner vanligvis sted til termin, med normal variasjon i vekt, lengde og hodeomkrets.

Utseendet blir mer karakteristisk etter hvert og er preget av et firkantet ansikt med bred kjeve, flatt bakhode og noe bulende panne, flatt midtansikt, dyptliggende øyne, bred og lav neserot og liten oppstoppernese. Overleppen har ofte en teltlignende form. Hendene er korte og brede. Stemmen er ofte hes (2,4,5).

Mellom 25 og 50 % har en lett til alvorlig hjertefeil, uten at spesielle typer dominerer. Lavt immunforsvar, epilepsi og dårlig fungerende tyreoidkjertel (lavt stoffskifte) kan også forekomme. Både høyt kolesterol og førhøyede triglyseridverdier i blodet, forekommer hos omlag 50 til 75 %.  Omtrent 25 % har misdannelser i nyrene (6).

Personer med en delesjon av 17p11.2 som inkluderer FLCN-genet har en risiko for å utvikle Birt-Hogg-Dubé syndrom (BDH). BHD er karakterisert ved lungecyster, hårfollikkeltumorer og nyretumorer. Lungecystene kan føre til pneumothorax (7).

Rundt 75 % har forstyrrelser i det perifere nervesystemet. Dette viser seg ved nedsatt følelse for smerte og temperatur, hulfot- eller plattfotutvikling og svake, dype senereflekser. En del utvikler også skjev rygg (skoliose) (8,9).

Hørselen er nedsatt hos ca 80 %. Øye- og synsforandringer er vanlig og inkluderer skjeling, utviklingsforstyrrelser i øynene og brytningsfeil/nærsynthet. På grunn av tendens til hodedunking og annen selvskadende adferd, er personer med tilstanden spesielt utsatt for netthinneløsning (6,9).

Søvnvansker er vanlig hos personer med Smith-Magenis’ syndrom og innebærer så vel sen innsovning som nattlig oppvåking med påfølgende lange våkeperioder. Til gjengjeld er de søvnige på dagtid. Redusert drømmesøvn (REM-søvn) er funnet hos mange. Søvnvanskene kommer av en forstyrrelse i melatoninstoffskiftet med økt nivå om dagen, da nivået skal være lavt, og tilsvarende lavt nivå på natt, da det skal være høyt (6,9,10).  I en studie fant forskerne at 65 til 100% av personene med SMS hadde ulike former for søvnvansker (11). Søvnvanskene inkluderte enurese (tisse på seg om natten), behov for lurer på dagtid, innsovningsvansker, hyppige og lange nattlige oppvåkninger og lite nattesøvn. 59% av deltakerne fikk medisiner for søvnvanskene sine. Søvnvansker hos personer med SMS kan ha sammenheng med dysregulering av kroppens søvnhormon, melatonin, der det har blitt funnet at personer med SMS har høyere nivåer av melatonin på dagtid og lavere på nattestid, en profil omvendt fra hva som er vanlig (12). I en nylig publisert studie av 11 barn med SMS, fant forskerne at barna viste lite utfordrende atferd rundt leggetid og om natten (13). Barna brukte mesteparten av tiden etter de hadde lagt seg til å ligge stille og interagerte lite med foreldrene, noe som antydet god søvnhygiene hos barna. Noen hadde repetitiv atferd som håndbevegelser eller gynging. Forskerne fant at barna viste en del atferd som kunne antyde smerte rundt leggetid og oppvåkning. Gitt at mange personer med SMS har somatiske tilleggsvansker (se medisinsk beskrivelse av SMS), er det ikke overraskende at en del kan oppleve smerter som kan forstyrre søvnen (13).

Overvekt er en annen sentral utfordring ved diagnosen. Dette ser ut til å være knyttet til RAI1-genet (14). Overvekt kan føre til andre helseutfordringer som blant annet diabetes. Personer med SMS har også en økt risiko for å utvikle hyperkolesterolemi og lavt stoffskifte (9,14)

Den kognitive fungeringen kan ligge i området fra nedre normalutvikling til dyp utviklingshemning. Språkutviklingen er forsinket både på grunn av utviklingshemning og som følge av hørselshemning (9). Les mer om kognisjon og språk under Tilrettelegging for læring. 

Typiske atferdstrekk sees ofte først fra 18 måneders alder, men har også blitt rapportert tidligere. Dette inkluderer tendens til hodedunking, selvskading, aggressiv adferd og sinneutbrudd. Urolig, hyperaktiv atferd er vanlig i barnealder og sees hos åtte av ti i en amerikansk undersøkelse. Nesten alle putter fingrene i munnen. Et annet trekk er at de holder underarmene vannrett foran seg og presser hardt mot brystet i noen sekunder i gjentatte episoder (5,6,9,15). Les mer under Tilrettelegging for læring

Mange personer med SMS har autismespektervansker (9,16,17) og utfordringer innenfor ADHD (18). Les mer om dette under Tilrettelegging for læring.

De fleste har relative svakheter i evnen til tilpasning til omgivelser og aktiviteter i dagliglivet (ADL-ferdigheter) og relativ styrke i sosiale evner. Sosiale ferdigheter er ofte bedre enn kognitive ferdigheter, og den kognitive utviklingen er ofte kommet mye lengre enn den emosjonelle utviklingen (9,18). Les mer om dette under Tilrettelegging for læring.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på bakgrunn av det kliniske bildet og kan bekreftes av en gentest. Mange blir diagnostisert ved at det foretas en generell gentest på bakgrunn av mistanke om utviklingsforstyrrelse.

Behandling og oppfølging

Det er utviklet retningslinjer for oppfølging av diagnosen på engelsk som man finner her.

Personer med diagnosen bør utredes for eventuelle misdannelser i hjerte og nyrer og i forhold til syn og hørsel med påfølgende medisinsk oppfølging og tiltak.

For personer som har en delesjon som inkluderer FLCN-genet bør man gjennomføre hudundersøkelse og ta ultralyd av nyrer hvert 3. år etter fylte 21 år. Røntgen av lunger ved behov (9).

Jevnlig kontroll av stoffskifte er anbefalt.

Fysioterapeut bør kobles inn tidlig i første leveår, både i forhold til motorisk utvikling og for å forebygge overvekt. Det kan også være nødvendig med kontakt med ernæringsfysiolog i forhold til matinntak.

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) bør startes tidlig som ledd i spesialpedagogisk opplegg i barnehage og videreføres i skole ved behov.

Personer med SMS har behov for forutsigbarhet og oversikt i hverdagen. Tverrfaglig oppfølging med støtte til familiene, råd for søvnforstyrrelser og forebygging av utfordrende atferd står sentralt (19).

Personer med syndromet er uttalt voksenorienterte og kan bruke mye negativ atferd for å oppnå voksenkontakt. De knytter seg ofte spesielt til én person, ofte en av foreldrene eller en i miljøet de er i på dagtid. Ofte er det denne personen som utsettes for mye av den utfordrende atferden, samt for en diagnosespesifikk kontrollerende atferd. Det er viktig å være klar over dette, og vite at personer med SMS ofte oppleves og oppfører seg fundamentalt ulikt i ulike miljøer og med ulike personer (20).

.

Faglig oppdatert 03.10.2023

.