Tale, språk og logopedi

.
Tale- og språkvansker er et fremtredende tegn ved Friedreich ataksi (FRDA). Når slike vansker skyldes sykdom eller skade i taleorganet eller i nervene som kontrollerer dette, kalles det dysartri. Friedreichs ataksi er en fremadskridende, nevrodegenerativ sykdom som gir tale- og språkvansker i form av dysartri hos 84 – 100%, vanligvis innen to år etter påvist diagnose (1).

I en undersøkelse av personer med FRDA og tale- og språkvansker, beskrives ulike aspekter ved dysartri. Dette er vansker knyttet til respirasjon som påvirker setningslengde og stemmekraft, stemmekvalitet, stemmestabilitet, artikulasjon og taletempo (2).

Det finnes pr i dag ingen behandling som kan stoppe utviklingen av språkvanskene ved FRDA. Det finnes ingen foretrukken metode for språktrening, men det anbefales at tale- og språktreningstiltak vurderes ut fra den enkeltes behov og vansker (1).

En britisk studie benyttet Lee Silverman Voice Treatment som tale- og språktreningsmetode ved FRDA (3). Metoden er utviklet for språktrening ved Parkinsons sykdom, og går ut på å forbedre luftstrøm, trykk på stemmen og artikulasjon. Resultatene viste at deltakerne med FRDA opplevde positive endringer etter endt trening. De opplevde mindre frykt for å snakke med andre, at kommunikasjon krevde mindre av dem og at de repeterte seg selv i mindre grad. Studien viste imidlertid ingen kvalitativ bedring i forhold til å gjøre seg lettere forstått når andre lyttet til opptak av talen før og etter gjennomført behandling.
.

Svelgvansker og dysfagi ved FRDA

Dysfagi ved FRDA er vanlig i forbindelse med svekkelser av koordinering, samt svakhet og spastisitet i munn og svelgområdet. I retningslinjene for oppfølging ved Friedreich-ataksi, kan man lese at personer med FRDA som opplever vanskeligheter med å svelge, bør tilbys detaljert ekspertrådgivning om dysfagihåndteringsstrategier. Vurderingen bør gjøres både med tanke på praktiske forhold rundt svelgevansken, men også på innvirkningen på individet og deres familie og venner.
..

• Les om rett til oppfølging av logoped her
• Les om anbefalt oppfølging av dysartri og dysfagi i punkt 3.5 og 3.6 i Clinical management guidelines for Friedreich ataxia: best practice in rare diseases

.

Referanser

1. Carson C, Ryalls J, Hardin-Hollingsworth K, Le Normand M-T, Ruddy B. Acoustic analyses of prolonged vowels in young adults with Friedreich ataxia. J Voice. 2016;30:272–80.
2. Brendel B, Ackermann H, Berg D, Lindig T, Schölderle T, Schöls L, et al. Friedreich ataxia: dysarthria profile and clinical data. Cerebellum. 2013;12:475–84.
3. Anja Lowit, Aisling Egan, Marios Hadjivassiliou. Feasibility and Acceptability of Lee Silverman Voice Treatment in Progressive Ataxias. The Cerebellum (2020) 19:701–714

.

Denne teksten ble oppdatert 22. februar 2023

.

Opptak av faginnlegg: Logopedi ved Freidreichs ataksi

I dette faginnlegget fra januar 2024 tar logoped Gry Line Tokerud Bakke opp tre temaer som er relevante ved Friedreichs ataksi:

• tale og språkvansker
• dysfagi (problemer med å få ned maten)
• nonverbal kommunikasjon
  .