For å finne frem til hvilke ord og begrep kommunikasjonsløsningen skal inneholde, bør alle arenaer være med på å velge ut disse.
Dette gjør det også lettere å ta i bruk ASK-hjelpemiddelet når man samtaler med personer som har behov for ASK.
For eksempel en kommunikasjonsbok med visuelle symboler.
Det er viktig at noen tar ansvar og er pådriver for arbeidet.
Dette er arbeid som tar tid og som det er viktig at man presiserer tidsbruk både i søknader og sakkyndige vurderinger som får innvirkning på enkeltvedtak.
Frambu har erfart at det i enkelte situasjoner er foreldre som blir stående ansvarlige for dette arbeidet og det kan ofte bli for mye. Det er derfor viktig at tidsbruk for arbeidet med utvikling og oppdatering av kommunikasjonshjelpemiddelet forankres i hjelpeapparatet.
Foreldre er viktige samarbeidspartnere fordi de kjenner sitt barn best.
Foreldre kan derfor bidra både med innspill i kartleggingsfasen og med innspill i utvikling og oppdatering av kommunikasjonshjelpemiddelet.
Med både FN-konvensjonens vektlegging av rett til å kommunisere og rettighetsfesting av ASK i både barnehageloven og opplæringsloven, er det viktig at det settes et fokus på at fagpersoner må ha kunnskap om ASK.
ASK er omfattende og man kan ikke forvente at alle fagpersoner kjenner til alle mulige måter å bruke ASK på.
Det er derfor viktig at det settes av tid og ressurser til å lære seg de kommunikasjonsformene og hjelpemidlene de barna/personene som du er i kontakt med bruker.
