Beskrivelse av diagnosen

Beskrivelse av diagnosen

4H står for: hypomyelinisering (manglende myelin i hjernen påvist ved MR-undersøkelse), hypogonadisk hypogonadisme (manglende pubertetsutvikling) og hypodonti (manglende eller avvikende små tenner).

Tilstanden ble første gang beskrevet hos fire barn som ble utredet for manglende pubertetsutvikling i 2007 (1).

Forekomst
Forekomsten er ukjent, men tilstanden er trolig svært sjelden (2).

Årsak
Det er to gener som er beskrevet å kunne gi 4H syndrom: POLR3A og POLR3B. Disse ble første gang beskrevet i 2011 (3).

Arvelighet
4H arves autosomalt recessivt, det vil si at begge foreldrene må være bærere av sykdommen for at barnet skal kunne få den.

Symptomer, komplikasjoner og forløp
Det er stor variasjon i symptomer og forløp. De fleste er som regel uten symptomer første leveår. En del viser en sen psykomotorisk utvikling. I en studie av 105 personer med 4H syndrom (4) så man følgende:

  • Symptomer som rammer nervesystemet; ustøhet (ataksi) er ofte fremtredende
  • Mange utvikler økende stivhet med årene (spastisitet)
  • Kun halvparten av de voksne kunne gå.
  • De fleste har sent tannfrembrudd. Tennene er ofte små og har unormalt utseende. Mange mangler fortenner.
  • Vansker med uttale, tygging og svelging er vanlig.
  • De fleste kommer ikke i puberteten
  • Om lag halvparten er kortvokste. Manglende veksthormon er påvist hos noen.
  • Mange har rykkvise øyebevegelser (nystagmus).
  • Kognisjon varierer fra normal til moderat utviklingshemming. Kognitive vansker øker ofte med årene, mens språkforståelse og non-verbale ferdigheter bevares bedre.

Episoder med sykdom forverrer de nevrologiske symptomene.

Generelt sett, utvikler personer med sykdomsgivende mutasjon i POLR3A ofte mer alvorlig sykdom, selv om sykdomsdebuten kan være noe senere enn ved POLR3B.

.
Referanser

  1. Wolf NI, Harting I, Innes AM, et al. Neuropediatrics 2007;38:64-70
  2. POLR3 related leukodystrophy Genereviews
  3. Bernard G, Chouery E, et al. Am J Hum Genet 2011;89:415-423
  4. Wolf NI, Vanderver A, et al. Neurology 2014;18:1898-1904

 

Denne artikkelen ble faglig oppdatert i januar 2019

.

Vil du dele dette med noen andre?