Beskrivelse av MNGIE

Mitokondrie-nevrogastrointestinal encefalomyopati (MNGIE) er en sjelden sykdom som påvirker cellenes energikraftverk, mitokondriene. Hovedsymptomer er forstyrret bevegelighet i mage-tarmsystemet, ufrivillig vekttap, hengende øyelokk, svakhet i musklene som styrer øyebevegelsene og muskelsvakhet i hender og føtter (1). Sykdommen kan debutere i alle aldre, men det er vanligst at symptomer vises etter 20-års alder. Sykdommen er fremadskridende.

Forekomst

Det er beskrevet ca 100 personer med denne sykdommen på verdensbasis per 2023, og antatt forekomst er 1-9 per 1 000 000 (2) Frambu kjenner til noen få personer med MNGIE i Norge.

Årsak

Sykdommen skyldes en arvelig sykdomsgivende genforandring (mutasjon) i TYMP-genet på kromosom 22. Det er beskrevet 92 ulike mutasjoner per september 2018 (3). Normalt koder dette genet for et enzym som kalles thymidin fosforylase (TYMP). TYMP er nødvendig for nedbrytning og resirkulering av stoffene thymidin og deoxyuridin. Uten TYMP vil disse stoffene hope seg opp og dette er særlig skadelig for mitokondrienes DNA, mtDNA. Akkurat hvordan skadde og defekte mitokondrier bidrar til utviklingen av de karakteristiske symptomene ved MNGIE-sykdom, er ikke helt klart (3).

Arvelighet

Tilstanden arves autosomalt recessivt (vikende), det vil si at genforandringen må arves fra begge foreldre for at sykdommen skal komme til uttrykk. Foreldrene er som oftest friske, men er bærere av sykdomsgenet uten selv å ha sykdommen.

Ved hvert svangerskap hos foreldre med bærertilstand av samme genforandring vil det være 25% sjanse for å få barn med sykdommen, 25% risiko for å være helt frisk med to friske gener og 50% sjanse for å være friske bærer med ett sykdomsfremkallende og ett friskt gen. Les mer om autosomal arvegang på våre temasider.

Symptomer, tegn og forløp

Hos de fleste viser sykdommen seg først med symptomer fra mage-tarmsystemet på grunn av forstyrret bevegelighet i tarmen (dysmotilitet). Dette kan gi kraftige magesmerter, oppkast, diaré, falsk forstoppelse (intestinal pseudo-obstruksjon), svelgevansker og forsinket magesekktømming (gastroparese). Symptomene vil være gradvis økende og kan gi kronisk falsk forstoppelse og ufrivillig vekttap (kakeksi).

Symptomene kan forveksles med andre tarmsykdommer, som for eksempel Crohns sykdom. Veksthemning, relativ lav kroppsvekt og liten muskelmasse er vanlig. Det er uklart om påvirkningen av mage-tarmsystemet skyldes dysfunksjon i glatt muskulatur i mage-tarmsystemet på grunn av mitokondrielle defekter, eller om skade på det enteriske nervesystemet er hovedårsaken.

Hos noen kan nevrologiske tegn komme først, med hengende øyelokk (ptose), svakhet i musklene som styrer øyebevegelsene (ekstern oftalamoplegi) og hørselstap. Noen personer opplever symptomer som kribling, prikking, nummenhet og muskelsvakhet i hender og føtter (perifer nevropati). Forandringer i hjernens hvite substans, såkalt leukoencefalopati, er et kjennetegn ved MNGIE. Dette kan ses ved MR av hjernen, men gir sjelden symptomer. Generelle symptomer på mitokondriesykdom som økt trettbarhet og muskelsvakhet vil også vise seg ved MNGIE. Les mer om fatigue ved mitokondriesykdom her.

Sykdommen er fremadskridende, det vil si at symptomene øker over tid, men det varierer hvor raskt sykdommen utvikler seg.

Diagnostisering

Diagnosen er vanskelig å stille. Dersom personen har symptomer og funn som gir mistanke om MNGIE, er det en rekke forskjellige metabolske undersøkelser som kan gjøres. Måling av thymidin fosforylaseaktiviet i leukocyttene vil være fraværende hos personer med symptomer, mens måling hos bærere av genforandringen som ikke har symptomer kan vise redusert aktivitet. Det er mer vanlig å bruke genpaneltester tidlig i utredningen ved mistanke om en sjelden genetisk sykdom. Påvisning av en kjent sykdomsgivende mutasjon i TYMP-genet vil gi diagnosen.

Behandling

Foreløpig finnes ingen helbredende behandling av MNGIE. Behandlingen som gis er derfor rettet mot symptomer som oppstår i sykdomsforløpet. For mage-tarmrelaterte symptomer kan det blant annet være aktuelt med tiltak ved svelgevansker, behandling for kvalme og oppkast, antibiotika mot bakteriell overvekst i tynntarmen og medikamentell behandling av magesmerter og av nevropatiske smerter (1). Enkelte medikamenter bør unngås eller brukes med forsiktighet av personer med mitokondriesykdommer (4). Dette gjelder blant annet valproinsyre, statiner, metformin, høye doser paracetamol (acetaminophen), og spesifikke antibiotika som aminoglykosider, linezolid, tetracyklin, azitromycin og erytromycin.

Samarbeid mellom flere disipliner er ofte nødvendig, slik som nevrologi, genetikk, ernæring, gastroenterologi, smertelindring, fysioterapi og ergoterapi. .

Regelmessig trening og fysisk aktivitet på et nivå som føles komfortabelt er viktig for generell helse og velvære. Oppfølging av fysioterapeut og eventuelt ergoterapeut kan hjelpe med tilrettelegging i hverdagen, og et godt pedagogisk tilrettelagt tilbud i skolen. Les mer om fysioterapi og fysisk aktivitet ved mitokondriesykdom her.

Faste og dehydrering tåles dårlig og bør unngås ettersom det legger press på mitokondriene. Vanlige infeksjonssykdommer som omgangssyke og lignende, kan hos noen utløse stoffskifteforstyrrelser som kan kreve intravenøs behandling på sykehus.

Det forskes stadig på nye behandlingsmuligheter for mitokondriesykdommer, og noen av de mest lovende finnes for MNGIE, blant annet ved å finne metoder for å fjerne toksiske mengder av thymidin og deoksyuridin. Noen av de forsøkte behandlingsmetodene inkluderer tilførsel av blodplater for å gjenopprette aktiviteten til TYMP-enzymet, og bruk av dialyse, enzymerstatningsterapi og levertransplantasjon (4).

Dialyse viser seg imidlertid ikke å være en like effektiv behandlingsmetode på grunn av rask opphopning mellom behandlingene. Dette står nærmere beskrevet i vitenskapelige oversiktsartikler (5). Den foretrukne behandlingen per nå er benmargstransplantasjon som kan bremse sykdomsutviklingen av MNGIE og forbedre symptomer (f.eks. mage-tarmplager) ved å gjenopprette funksjonen til TYMP- enzymet.

For en full oversikt over pågående kliniske studier på MNGIE og resultatene av dem kan man søke opp diagnosen på www.clinicaltrials.gov.

 


Hvordan er det å leve med en sjelden diagnose?

Les mer på temasidene våre

.

Denne teksten ble faglig oppdatert 26.03.2024

.

Vil du dele dette med noen andre?