Mitokondrie-nevrogastrointestinal encefalomyopati (MNGIE) er en sjelden sykdom som påvirker cellenes energikraftverk, mitokondriene. Hovedsymptomer er forstyrret bevegelighet i mage-tarmsystemet, ufrivillig vekttap, hengende øyelokk, svakhet i musklene som styrer øyebevegelsene og muskelsvakhet i hender og føtter (1). Sykdommen kan debutere i alle aldre, men det er vanligst at symptomer vises etter 20-års alder. Sykdommen er fremadskridende.

Forekomst

Det er beskrevet i underkant av 100 personer med denne sykdommen på verdensbasis pr 2020, og antatt forekomst er 1-9 per 1 000 000 (2).

Årsak

Sykdommen skyldes en arvelig sykdomsgivende genforandring (mutasjon) i TYMP-genet på kromosom 22. Det er beskrevet 92 ulike mutasjoner per september 2018 (3). Normalt koder dette genet for et enzym som kalles thymidin fosforylase (TYMP). TYMP er nødvendig for nedbrytning og resirkulering av stoffene thymidin og deoxyuridin. Uten TYMP vil disse stoffene hope seg opp og dette er særlig skadelig for mitokondrienes DNA, mtDNA. Akkurat hvordan skadde og defekte mitokondrier bidrar til utviklingen av de karakteristiske symptomene ved MNGIE-sykdom, er ikke helt klart (3).

Arvelighet

Tilstanden arves recessivt (vikende), det vil si at genforandringen må arves fra begge foreldre for at sykdommen skal komme til uttrykk. Foreldrene og ca halvparten av barna vil være bærere av sykdomsgenet uten selv å ha sykdommen.

Symptomer, tegn og forløp

Hos de fleste viser sykdommen seg først med symptomer fra mage-tarmsystemet på grunn av forstyrret bevegelighet i tarmen (dysmotilitet). Dette kan gi kraftige magesmerter, oppkast, diaré, falsk forstoppelse (intestinal pseudo-obstruksjon), svelgevansker og forsinket magesekktømming (gastroparese). Symptomene vil være gradvis økende og kan gi kronisk falsk forstoppelse og ufrivillig vekttap (kakeksi). Symptomene kan forveksles med andre tarmsykdommer, som for eksempel Crohns sykdom. Veksthemning og relativ lav kroppsvekt og liten muskelmasse er vanlig.

Hos noen kan nevrologiske tegn komme først, med hengende øyelokk (ptose), svakhet i musklene som styrer øyebevegelsene (ekstern oftalamoplegi) og hørselstap. Noen personer opplever symptomer som kribling, prikking, nummenhet og muskelsvakhet i hender og føtter (perifer nevropati). Forandringer i hjernens hvite substans, såkalt leukoencefalopati, er et kjennetegn ved MNGIE. Dette kan ses ved MR av hjernen, men gir sjelden symptomer. Generelle symptomer på mitokondriesykdom som økt trettbarhet og muskelsvakhet vil også vise seg ved MNGIE.

Sykdommen er fremadskridende, det vil si at symptomene øker over tid, men det varierer hvor raskt sykdommen utvikler seg.

Diagnostisering

Diagnosen er vanskelig å stille. Dersom personen har symptomer og funn som gir mistanke om MNGIE, er det en rekke forskjellige metabolske undersøkelser som kan gjøres. Måling av thymidin fosforylaseaktiviet i leukocyttene vil være fraværende hos personer med symptomer, mens måling hos bærere av genforandringen som ikke har symptomer kan vise redusert aktivitet. Det er mer vanlig å bruke genpaneltester tidlig i utredningen ved mistanke om en sjelden genetisk sykdom. Påvisning av en kjent sykdomsgivende mutasjon i TYMP-genet vil gi diagnosen.

Behandling

Samarbeid mellom flere disipliner er ofte nødvendig, slik som nevrologi, genetikk, ernæring, gastroenterologi, smertelindring, fysioterapi og ergoterapi. Behandling er symptomrettet. For mage-tarmrelaterte symptomer kan det blant annet være aktuelt med tiltak ved svelgvansker, behandling for kvalme og oppkast, antibiotika mot bakteriell overvekst i tynntarmen, medikamentell behandling av magesmerter og av nevropatiske smerter (1).

Det er også viktig med oppfølging av fysioterapeut og eventuelt ergoterapeut for god tilrettelegging i hverdagen, og et godt pedagogisk tilrettelagt tilbud i skolen.

Det forskes stadig på nye behandlingsmuligheter for mitokondriesykdommer, og noen av de mest lovende finnes for MNGIE, blant annet ved å finne metoder for å fjerne toksiske mengder av thymidin og deoxyuridin. Dette står nærmere beskrevet i vitenskapelige oversiktsartikler (4). For en full oversikt over kliniske studier på MNGIE kan man søke opp diagnosen på www.clinicaltrials.gov.

.
Referanser

  1. Michio H. Mitochondrial Neurogastrointestinal Encephalopathy Disease. Gene Reviews. USA: National Centre for Biotechnology Information; 2016 [hentet 2020-03-16].
  2. Mitochondrial neurogastrointestinal encephalopathy disease. Genetic Home Reference. USA: U. S National Library of Medicine; 2020 [hentet 2020-03-16].
  3. Pacitti D, Levene M, Garone C, Nirmalananthan N and Bax BE (2018) Mitochondrial Neurogastrointestinal Encephalomyopathy: Into the Fourth Decade, What We Have Learned So Far. Front. Genet. 9:669. doi: 10.3389/fgene.2018.00669
  4. Filosto M, Cotti Piccinelli S, Caria F, et al. Mitochondrial Neurogastrointestinal Encephalomyopathy (MNGIE-MTDPS1). J Clin Med. 2018;7(11):389. Published 2018 Oct 26. doi:10.3390/jcm7110389

.

Denne teksten ble faglig oppdatert mars 2020

.

Vil du dele dette med noen andre?