Tygge- og svelgevansker (dysfagi)

Illustrasjon av mann som slliter med å svelge

Det er over 40 muskler involvert i et finjustert samspill for at tygge- og svelgeprosessen skal gå riktig for seg. Når det oppstår problemer med å tygge og svelge, kalles det dysfagi. Dette kan innebære vansker med å føre maten til munnen, tygge, forme maten i munnen (danne bolus), føre maten bakover mot svelget, sette i gang svelgrefleksen, eller føre maten gjennom spiserøret og ned i magesekken.

Tygge‐ og svelgevansker er ikke en sykdom i seg selv, men et symptom ved sykdommer eller tilstander hvor muskelfunksjonen som er nødvendig for tygging og svelging er påvirket. Fysiske og fysiologiske endringer i ansikt og munn kan også gi utfordringer i tygge- og svelgeprosessen.

Tygge‐ og svelgevansker kan arte seg på ulike måter og kan gi flere utfordringer i et måltid. Mange med dysfagi vil kunne oppleve å sette mat og drikke i vrangen. Mat og drikke kan renne ut av munnen eller bli liggende i munnen etter at man har spist. Noen kan få surklete stemme eller mye slim i munnen og i svelget. Andre hoster under eller etter måltidene, eller får følelsen av at mat sitter fast i halsen. Noen vil kunne oppleve spisesituasjonen som negativ på grunn av strev med å spise og frykt for å svelge feil. Enkelte vil også kunne utvikle aversjon mot visse matvarer man har hatt ubehagelige opplevelser med.

Når mat og drikke går over i luftveiene, kalles det aspirasjon. Enkelte matvarer og helt tyntflytende drikker kan oppleves som spesielt problematiske. Feilsvelging kan gi  økt risiko for infeksjoner og betennelse i lungene (aspirasjonspneumoni) dersom man aspirerer drikke eller mat uten at man ved hjelp av hosting får det opp fra luftveiene igjen. Noen ganger kan små mengder av drikke eller mat gå over i luftveiene uten at man merker det selv. Dette kalles stille aspirasjon.

En logoped kan utrede for en persons tygge- og svelge funksjon. Ved mistanke om aspirasjon kan dette undersøkes nærmere ved hjelp av videofluorskopi. Dette gjøres ved at man svelger drikke og mat i ulike konsistenser tilsatt kontrastvæske, samtidig som det gjøres en røntgenfilming. Ved hjelp av kontrastvæsken kan man se om mat og drikke hva som havner i magesekken, eller om noe havner i luftveiene (1).

Kostråd

Måltider er en verdifull sosial arena og betydelig del av hverdagen. Det er derfor essensielt å legge til rette for tilpasset kost og samtidig gjøre måltidene lystbetonte for den som har tygge‐ og svelgevansker.

Grunnleggende er det viktig å ha ro rundt måltidet, bruke god tid, ha en god sittestilling og tygge godt. Uavhengig av graden av svelgeproblemet anbefales det generelt å unngå mat som kleber som f.eks. peanøttsmør, brunost, loff eller hvetebakst. Det samme gjelder mat som smuler eller inneholder væske med klumper som cornflakes med melk eller kjøttsuppe. Andre generelle råd er å svelge en gang ekstra for å unngå matrester i munnhulen, samt unngå å blande mat og drikke i samme munnfull.

Konsistensen på maten må tilpasses individuelt og avhenger av svelgeproblemet, noe som i praksis betyr at den kan være alt fra most og lettygd mat til findelt og bortimot flytende. Mat kan moses med stavmikser for å gi en mer enhetlig konsistens, og eventuelt fortykkes. Det finnes også egne produsenter av spesialtilpasset geleringskost for personer med dysfagi. Tyntflytende drikke kan gjøres mer tyktflytende ved hjelp av kommersielle fortykningsmidler som kan kjøpes på apotek. Disse gir ingen endring av smak eller næringsinnhold. Det er også mulig å fortykke med for eksempel maisstivelse eller potetmel. Dette er imidlertid ikke godt egnet i klare drikker (1-2). Les mer om de ulike konsistensnivåene på Helsedirektoratets nettside her.

Hvis svelgeproblemene blir så store at det går utover livskvaliteten, blir vanskelig å få i nok energi og væske, eller aspirasjonen blir så omfattende at inntak av mat og drikke gjennom munnen ikke lengre er forsvarlig anbefales det bruk av sondeernæring. Dette innebærer mating med tyntflytende næring via en tynn plastsonde direkte til magesekken. Les mer om dette under tema-artikkelen Gastrostomi her.

Kilder

  1. Oropharyngeal dysphagia clinical features, diagnosis and manegment. [Internett]. UpToDate. 2018. [2020-03-27]. Tilgjengelig fra: https://www.uptodate.com/contents/oropharyngeal-dysphagia-clinical-features-diagnosis-and-management#H244156078
  2. Kosthold ved dysfagi – tygge og svelgevansker. [Internett]. Helsedirektoratet. 2018 [2020-03-27]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kosthold-ved-diagnoser-og-sykdomstilstander/rad-om-kosthold-ved-ulike-diagnoser-og-sykdomstilstander/kosthold-ved-dysfagi-tygge-og-svelgevansker

 

(Denne artikkelen ble faglig oppdatert i mars 2020)

 

Vil du dele dette med noen andre?