Svelgeproblemer (dysfagi)

I tygge- og svelgeprossessen  er over 40 muskler involvert i et finjustert samspill for at svelgeprossessen skal gå riktig for seg.

Ved for eksempel muskulær hypotoni og muskelsykdommer kan man oppleve at spisingen kan bli problematisk. Det kan være vansker med å føre maten til munnen, tygge, forme maten i munnen (danne bolus), føre maten bakover mot svelget, sette i gang svelgrefleksen, og føre maten gjennom spiserøret og inn i magesekken. Fysiske og fysiologiske endringer i ansikt og munn kan også gi utfordringer i tygge- og svelgeprossessen.

Mange med dysfagi vil kunne oppleve å sette mat og drikke i vrangen. Når mat og drikke går over i luftveiene, kalles det aspirasjon. Enkelte matvarer og helt tyntflytende drikker kan oppleves som spesielt problematiske, og det kan være økt risiko for infeksjoner og betennelse i lungene (aspirasjonspneumoni) dersom man aspirerer drikke og/eller mat uten at man får det opp fra luftveiene igjen ved hjelp av hosting.

Noen vil kunne oppleve spisesituasjonen som negativ på grunn av strev med å spise og frykt for aspirasjon. Enkelte vil også kunne utvikle aversjon mot visse matvarer man har hatt ubehagelige opplevelser med.

Noen ganger utløses ikke hosterefleksen ved aspirasjon. Små mengder av drikke eller mat kan gå over i luftveiene uten at man merker det selv. Dette kalles stille aspirasjon. En logoped kan utrede for aspirasjon ved hjelp av videofluorskopi. Dette gjøres ved at man svelger drikke og mat i ulike konsistenser tilsatt kontrastvæske, samtidig som det gjøres en røntgenfilming. Ved hjelp av kontrastvæsken kan logopeden se hva som havner i magesekken, og hva som havner  luftveiene.

Kostråd ved dysfagi

  • Unngå mat som faller fra hverandre, som stekt kjøttdeig, tørt smulete brød, kjeks, ris uten saus, erter, mais, hakket frukt eller grønnsaker, nøtter, mandler osv.
  • Unngå mat som kleber, som peanøttsmør, loff eller hveteboller, potetmos, brunost, kokte bønner, bananer, roast-beef osv.
  • Ved svelgeproblemer av vanlig mat, anbefales konsistenstilpasset mat.
  • Tykkere drikker er enklere å kontrollere i svelgeprosessen enn tyntflytende drikker som for eksempel vann, saft og brus.

Konsistenstilpasning
Ved dysfagi kan det være nyttig å konsistenstilpasse mat og drikke. Tyntflytende drikke kan gjøres mer tyktflytende ved hjelp av kommersielle fortykningsmidler (Nutilis fra Nutricia, Thick’n Up fra Nestlé Nutrition). Disse gir ingen endring av smak eller næringsinnhold. Det er også mulig å fortykke med for eksempel maisstivelse eller potetmel. Dette er imidlertid ikke godt egnet i klare drikker.

Mat kan moses med stavmikser for å gi en mer enhetlig konsistens, og eventuelt fortykkes.Det finnes også egne produsenter av spesialtilpasset geleringskost for personer med dysfagi.

Hvis svelgeproblemene blir så store at det blir vanskelig å få i nok energi og væske og stress rundt måltidssituasjonen går utover den generelle livskvaliteten, eller aspirasjonen blir så omfattende at inntak av noen typer mat og drikke gjennom munnen ikke er forsvarlig, anbefales det bruk av sondeernæring. Sondeernæring er mating med tyntflytene næring via en tynn plastsonde direkte til magesekken.

Se egen temaartikkel om ernæring med sonde.

Vil du dele dette med noen andre?