Tvang og makt

Tvang og makt 

Fire sentrale regelsett for bruk av tvang og makt knyttet til helse- og sosialtjenester finnes i tre lover:  

  1. Psykisk helsevernloven 
  1. Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A – Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 
  1. Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 – Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning 
  1. Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10 – Tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige 

 

Det arbeides våren 2021 med en samlet vurdering av regelverkene om tvang og makt ut fra NOU 2019:14 Tvangsbegrensningsloven med undertittel Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten. 

I kapittel 5 Gjeldende tvangslovgivning – en oversiktbeskrives dagens regler. I punkt 5.10 (s. 124-131) finnes det en nyttig tabell som viser sentrale bestemmelser i de fire regelsettene på en strukturert og oversiktlig måte. kapittel 4 Hva karakteriserer tilstander som tradisjonelt har aktualisert spørsmål om bruk av tvang? gis det en faglig beskrivelse av karakteristiske trekk ved tilstandene, og hva som tradisjonelt er forstått som situasjoner som kan gi grunnlag for bruk av tvang (s.67). 

For personer som har en sjelden diagnose, vil det i gitte sammenhenger kunne oppstå behov for å ta i bruk reglene i psykisk helsevernloven og helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10. Disse bestemmelsene omtales ikke her. 

 

Overfor noen personer som har en sjelden diagnose som innebærer utviklingshemming, kan det i noen situasjoner være behov for å ta i bruk reglene i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9.  

 

For personer med en sjelden diagnose over 16 år som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg å ta imot somatisk helsehjelp, kan det i noen situasjoner være behov for å ta i bruk reglene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel A. I Helsetilsynets Veileder for landsomfattende tilsyn 2020 med tvungen somatisk helsehjelp i kommunale helse- og omsorgstjenester  vises det til at: 

 

Enkelte diagnoser kan imidlertid påvirke evnen til å ta beslutninger i spørsmål om helsehjelp. Bestemmelsene i kapittel 4 A er av den grunn særlig aktuelle for enkelte pasienter med for  

eksempel demenssykdom, psykisk utviklingshemming, psykisk lidelse eller ervervet hjerneskade. Selv om diagnosene i seg selv ikke automatisk medfører at pasientene mangler samtykkekompetanse, må likevel helsepersonell være ekstra oppmerksomme når det ytes helsehjelp til pasienter med kognitiv nedsettelse og de motsetter seg helsehjelpen. (s.4) 

 

Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) har en viktig rolle ved vurdering av vedtak om og klager på bruk av tvang og makt innenfor de tre sentrale helse- og sosiallovene. I innledningen på deres nettsider om Tvang: presiseres følgende: 

Lovreglene skal sikre forsvarlige tjenester til pasienter og brukere, og trekker grensen mellom lovlig og ulovlig tvang. Det er krav (vår utheving) om at andre løsninger skal være prøvd før helse- og omsorgstjenesten vurderer bruk av tvang. Når det er nødvendig å bruke tvang, skal helse- og omsorgstjenesten ta beslutninger om tvangsbruk i tråd med loven. Internkontrollen skal sikre at tjenestene på området er i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. 

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) uttrykker seg slik i innledningen på sine nettsider om Tvang og makt med bakgrunn i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 

Kommunene skal sikre at forholdene blir lagt til rette for tjenesteyting med minst mulig bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemming. Med tvang og makt menes tiltak som tjenestemottaker motsetter seg, eller som er så inngripende at de uansett må regnes som bruk av tvang og makt. Tvang og makt skal bare benyttes der det er faglig og etisk forsvarlig. Før eventuelle tiltak iverksettes skal andre løsninger være prøvd. 

I kapitlet om Bruk av tvang og makt i boken God mat for kropp og helse med undertittel Ernæringsarbeid for mennesker med utviklingshemming, uttrykker forfatterne seg slik med bakgrunn i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A: 

Lovverkene legger opp til at omsorgstjenestene må gjøre et solid arbeid for å forebygge bruk av tvang og finne andre løsninger i samarbeid med den det gjelder. Formålet med bestemmelsene er å avverge fare for vesentlig  (helse)skade og ivareta nødvendig omsorg.(s.182) 

Kunnskap, kompetanse og høy etisk bevissthet hos den enkelte ansatte og lederes menneskesyn og evne til å legge til rette for løpende refleksjon i ansatte-gruppen, samt mot og vilje til å ta beslutninger, er av gjørende betydning for en menneskerettslig og faglig forsvarlig håndtering av situasjoner der bruk av tvang og makt ikke er til å unngå.  

 

Les om tvang og makt her: 

Statsforvalteren: Tvang 

Helsedirektoratet: Rundskriv om Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming – helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9  Her finner du også Søknadsmaler for melding, vedtak og dispensasjon. 

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU): Tvang og makt Fra denne nettsiden vises du videre til forskning, eksempler og annen aktuell informasjon. 

Fylkesmannen i Oslo og Viken (nå Statsforvalteren): Vilkåret vesentlig skade vs. selvbestemmelse. Noen prinsipielle diskusjoner.  PowerPoint-presentasjon fra 24. mai 2019 ved seniorrådgiver, prosessfullmektig og fagkoordinatorLiv-Sara Birkeland.  Hun stiller følgende hovedspørsmål 

  • Hvordan er det lagt til rette for selvbestemmelse når det gjelder helse- og omsorgstjenester generelt og kapittel 9 spesielt? 
  • Fattes det vedtak rettet mot en vesentlig skade som ikke lovgiver tenkte på? 
  • Er kommunene kjent med at det kan fattes vedtak etter kapittel 9 for å forhindre en vesentlig skade på grunn av rus eller kriminelle handlinger? 
  • Hvor stor skade må tåles i forholdsmessighetsvurderingen? 
  • Vil for tung vekting av brukers selvbestemmelse kunne føre til lovbrudd? 
  • Er kapittel 9 et diskriminerende regelverk? 
  • Vil beslutningsstøttende tiltak med en funksjonstest, samt nødrettlignende bestemmelser kunne erstatte kapittel 9? 
  • Vil de endringer som foreslås i lys av prinsippet om selvbestemmelse svekke rettsikkerheten til de brukerne som er bak vedtakene etter kapittel 9? 

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO): Rapport fra 2019 om Tvang og makt mot personer med utviklingshemming etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. Likestillings- og diskrimineringsombudets gjennomgang av 32 saker fra Fylkesmannen i Hedmark. LDO beskriver sitt hovedanliggende med rapporten slik: 

å undersøke om utviklingshemmede får en rettssikker prosess gjennom Fylkesmannens saksbehandling og kontroll. (…) Vår gjennomgang viser at de rettssikkerhetsgarantiene som lovgiver har forutsatt at skal være til stede i denne type saker, ikke ser ut til å fungere tilfredsstillende i praksis. (…) (s. 41) 

De konkluderer med tre bekymringer: 

(…) om Fylkesmannens overprøving av kommunens vedtak og Fylkesmannens stedlige tilsyn gir en effektiv kontroll med kommunens vedtak og praksis. (s. 43) 

(…) om personer med vedtak etter helse– og omsorgstjenesteloven kapittel 9 i praksis får oppfylt sine rettigheter etter forvaltningsloven på lik linje med andre. (s.44) 

(…) om personenes rett til medvirkning og selvbestemmelse ivaretas på en tilfredsstillende måte. (…) (s.45) 

Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU): Bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemning 2016.

Helsedirektoratet: Rundskriv til pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarerKapittel 4A. Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv.

Helsetilsynet: Veileder for landsomfattende tilsyn 2020 med tvungen somatisk helsehjelp i kommunale helse- og omsorgstjenester.

Helsetilsynet beskriver bakgrunnen for tilsynet slik: 

Tvungen somatisk helsehjelp er et særlig risikoområde fordi konsekvensene av de vurderinger og avgjørelser som tas, har stor betydning for pasientene.  

I utgangspunktet skal helsehjelp kun ytes etter samtykke fra pasienten for å ivareta pasientens selvbestemmelsesrett. Dersom pasienten mangler samtykkekompetanse til den konkrete helsehjelpen, har derimot ikke pasienten forutsetninger for å velge selv. Det å respektere motstand fra pasienten kan da føre til at pasienten ikke får nødvendig helsehjelp, selv om helsehjelpen er i tråd med pasientens egne interesser. Motsatt, vil det å ikke respektere motstanden medføre en fare for at helsehjelpen gjennomføres med tvang, uten at dette verken er i tråd med pasientens interesser eller at vilkårene for tvungen helsehjelp er vurdert. 

(…) 

Tilsynsmyndigheten har som målsetting at dette landsomfattende tilsynet vil bidra til at pasienter som mangler samtykkekompetanse får nødvendig helsehjelp og at helsehjelpen gjennomføres i tråd med vilkårene der frivillighet ikke oppnås. 

Offernes, N-Ø, Vagle, B. R. & Welle, G. K. (2019). Bruk av tvang og makt I: M. Nordstrøm & S. O. Kolset (red.), God mat for kropp og helse. Ernæringsarbeid for mennesker med utviklingshemming. Bergen: Fagbokforlaget. 

Skarstad, K. Funksjonshemmedes menneskerettigheter. Fra prinsipper til praksis. Oslo: Universitetsforlaget; 2019 

 

Les om gjerne også om BrukermedvirkningFunksjonshemmedes rettigheter i NorgePårørende og Vergemål og beslutningsstøtte på Frambus temasider. 

Vil du dele dette med noen andre?