Spesialpedagogiske rettigheter før opplæringspliktig alder

Barn som har en sen utvikling innen ett eller flere utviklingsområder, kan ha behov for spesialpedagogisk hjelp. Det er ingen nedre aldersgrense for rett til spesialpedagogisk hjelp. De fleste barn som mottar spesialpedagogisk hjelp mottar denne i barnehagen. Men et barn må ikke gå i barnehage for å motta spesialpedagogisk hjelp.

Retten til spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder er hjemlet i Lov om Barnehager kapittel VII § 31 og utløses dersom det er avdekket særlig behov for slik hjelp hos barnet. Mange barn med en sjelden diagnose vil ha rett til spesialpedagogisk hjelp fra de er små. Hva som er et særlig behov for spesialpedagogisk hjelp er en skjønnsmessig vurdering. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i kommunen er sakkyndig instans og vurderer om det foreligger behov for spesialpedagogisk hjelp eller ikke.

Dersom det er mistanke om at et barn har behov for spesialpedagogisk hjelp i førskolealderen, er det PPT som skal foreta den sakkyndige vurderingen. Foreldrene må informeres og gi sitt samtykke til at PPT kan foreta utredning og vurdering av barnet. Det kan være ulike instanser som får en bekymring knyttet til et barns utvikling og som melder behov for utredning. Foreldre kan også selv henvende seg til PPT. Spesialpedagogisk hjelp er en individuell rettighet og det skal foretas en utredning og sakkyndig vurdering av barnet.

I Barnehageloven § 34 står det hva PPT skal ta stilling til i den sakkyndige vurderingen. For å vurdere om et barn har behov for spesialpedagogisk hjelp, må PPT utrede og ta standpunkt til om barnet er forsinket i sin utvikling og om det foreligger lærevansker. I en del tilfeller vil PPT ha behov for å innhente kompetanse fra andre instanser og faggrupper for å få tilstrekkelig kunnskap om et barns utviklingsmuligheter. Dette gjelder blant annet for mange av de svært sjeldne diagnosene. Uavhengig av hvem som foretar utredningene, er det PPT som skal sammenfatte og skrive den sakkyndige vurderingen. Der skal PPT uttale seg om hva som kan være realistiske utviklings- og læringsmål for barnet og hvilken type hjelp som vil bidra til å nå målene. PPT skal uttale seg om hvordan tilbudet skal organiseres og om hvilken kompetanse de som gir hjelpen bør ha. PPT skal også uttale seg om hvilket omfange den spesialpedagogiske hjelpen skal ha. Dersom det er mulig å ivareta barnets behov innenfor det ordinære barnehagetilbudet, skal det stå i den sakkyndige vurderingen. Foresatte skal orienteres om hva det står i den sakkyndige uttalelsen.

På bakgrunn av PPTs sakkyndige vurdering, skal kommunen fatte vedtak om et barn skal ha spesialpedagogisk hjelp eller ikke. Dette er et enkeltvedtak (en individuell rett) som man kan klage på hvis man er uenig. I kommunens enkeltvedtak skal det fremgå hva slags hjelp barnet skal få. Enkeltvedtaket skal bygge på vurderingene som er gjort i den sakkyndige vurderingen. Dersom kommunen ser bort fra disse vurderingene, må dette begrunnes. Det som står beskrevet i enkeltvedtaket, er det du som forelder kan forvente at barnet ditt skal få. Det er mulig å klage dersom barnet ikke får dette. Det skal også utarbeides en skriftlig rapport om innhold og gjennomføring av den spesialpedagogiske hjelpen årlig. Den spesialpedagogiske hjelpen skal alltid inneholde et tilbud om rådgiving til foreldre. Foreldre kan også forvente å bli involvert i avgjørelser knyttet til det pedagogiske tilbudet til barnet. Ved uenighet vil det som stå beskrevet i sakkyndig vurdering være førende og det som er besluttet i enkeltvedtaket gjeldende. Er man uenig i enkeltvedtaket, kan man klage til samme myndighet som har vedtatt det. Dersom denne ikke tar klagen til følge, kan den bli sendt videre til Fylkesmannen.

Lov om barnehager regulerer blant annt opptak, tilbud og praktiske forhold i barnehagen. For barn med ulike funksjonsnedsettelse er det viktig å vite at barnehageloven også sier noe om

  • fortrinnsrett for barn med funksjonshemming
  • kommunens ansvar å tilrettelegge barnehagetilbudet for barn med nedsatt funksjonsevne
  • at PPT skal bistå barnehagene i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling slik at barnehagen kan få hjelp til å utvikle det ordinære tilbudet til barn med særlige behov
  • at barnehagen har et særlig ansvar for å forebygge vansker og å oppdage barn med særskilte behov

Se hele lovteksten her.

PS: For førskolebarn med behov for fysisk tilrettelegging i barnehagen er det verd å merke seg at det finnes en egen forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Der står det blant annet at behovene til barn med nedsatt funksjonsevne skal ivaretas. I Helsetilsynets veiledning til forskriften slås det fast at barn og elever med nedsatt funksjonsevne skal ha tilgang til anlegget ute og inne, på lik linje med andre.

Denne teksten ble faglig oppdatert 20. september 2018

Vil du dele dette med noen andre?