Psykisk helse – Hvor kan jeg få hjelp?

Å få en diagnose er krevende. De aller fleste vil få en eller annen form for psykisk reaksjon – noen større og noen mindre.

Dersom du opplever at bekymringer, engstelse eller tristhet begynner å gå utover din livskvalitet eller din evne til å fungere med jobb, familie eller venner i hverdagen, bør du vurdere å søke hjelp fra noen med kompetanse på psykisk helse.

Hvor kan jeg få hjelp?

Når du lurer på om du trenger hjelp, bør du først gå til fastlegen. Mange fastleger har god kompetanse på å behandle lettere og moderate psykiske helseplager.

Fastlegen bør undersøke om det kan være fysiske årsaker til at man ikke føler seg bra. En del fysiske sykdommer, som for eksempel stoffskiftevansker eller hjerteproblemer, kan gi symptomer som kan ligne på psykiske lidelser, for eksempel utmattelse og søvnproblemer. Fysiske sykdommer kan også forverre psykiske helseplager.

Hvis dere kommer frem til at du trenger mer hjelp enn det fastlegen kan tilby, er det flere alternativer:

  • Psykisk helse er ulikt organisert rundt omkring i Norge, men fastlegene har kunnskap om det lokale tilbudet der du bor. De kan for eksempel henvise til kommunal psykisk helsetjeneste, distriktspsykiatrisk senter (DPS) for voksne, barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUP) eller habiliteringsavdelingen på sykehuset lokalt.
  • Du kan også snakke med lege eller annen behandler på sykehuset som satte diagnosen eller følger deg opp for denne. De vet om relevante tilbud på sitt sykehus, eller de kan henvise deg videre.
  • Private psykologer med driftstilskudd. Dette er en tjeneste som er støttet av det offentlige, og du betaler bare egenandel. Du trenger henvisning fra fastlegen, og du må regne med noe ventetid. Du finner oversikt over psykologer med driftstilskudd her
  • Private psykologer uten driftstilskudd. Denne tjenesten betaler du for selv, det trengs ikke henvisning og det er ofte kort ventetid. Du finner oversikt over psykologer uten driftstilskudd her 
  • Samtaler eller gruppetilbud fra psykisk helsetjeneste i kommunen. Søk etter mer informasjon om dette på kommunens hjemmeside.
  • Familievernkontoret gir tilbud til par og familier, og kan gi råd og veiledning for å håndtere ulike typer utfordringer i familier. Det trengs ikke henvisning. Du finner oversikt over lokale familiekontorer her
  • For foreldre med barn med funksjonsnedsettelse finnes det helgekurs, både for par og aleneforeldre. Les mer om disse kursene her
  • Hvis du er i jobb, kan du undersøke om bedriften har en bedriftshelsetjeneste. Mange bedriftshelsetjenester tilbyr også psykologhjelp.
  • En del forsikringer dekker psykologhjelp (også forsikringer man kan ha gjennom arbeidsstedet sitt).
  • Mange utdanningsinstitusjoner har studenthelsetjeneste som har tilbud innen psykisk helse.
  • Skolehelsetjenesten og Helsestasjon for ungdom kan gi god hjelp for ungdom.
  • Ved behov for akutt psykisk helsehjelp, finnes det akutt-team ved de distriktspsykiatriske poliklinikkene (DPS). De kan følge en opp for en kortere periode der hvor du bor. Kontakt informasjon finner du på hjemmesiden til det sykehuset du hører til.

Det er også utviklet en rekke gode selvhjelpsressurser. Se oversikt over kvalitetssikrede selvhjelpsressurser her

Hvilke fagpersoner kan jeg man møte?

En psykolog er en person som har studert 6 år psykologi ved et universitet. En psykiater er en lege som har tatt en videreutdanning i psykiatri. I tillegg er det mange andre faggrupper som kan videreutdanne seg innen psykisk helsearbeid, eksempelvis sykepleiere, sosionomer og vernepleiere.

Psykologer og psykiatere tilbyr spesialisert behandling for alvorlige psykiske lidelser, og mange har ikke behov for den type behandling de tilbyr.

Erfaringsmessig vil mange som får en sjelden diagnose først og fremst trenge en trygg samtalepartner å sortere og lufte tanker med, samt få noen gode tips til å mestre disse. De aller fleste vil derfor kunne få god hjelp også av personer med annen fagbakgrunn, eksempelvis psykiatrisk sykepleier i kommunens helsetjeneste.

Andre kan ha så mange vonde erfaringer som en konsekvens av sin diagnose at de har har behov for mer spesialisert behandling, for eksempel for traumer. Da kan det være behov for psykolog eller psykiater.

Snakk med fastlegen om hva som er mest riktig for deg.

Mange lurer også på om det finnes psykologer eller terapeuter som kan noe om den spesifikke sjeldne diagnosen en har fått. Det kan noen ganger være vanskelig. Samtidig er det viktig å huske på at det å få en diagnose påvirker mennesker ulikt, også de som har samme diagnose. Av den grunn må all behandling tilrettelegges individuelt for akkurat deg og hvordan du har det.

Selv om mange psykologer og terapeuter kanskje ikke kjenner til den spesifikke diagnosen du har, så kan alle psykologer noe om det å ha en kronisk sykdom, det å oppleve seg annerledes andre, eller leve med ulike typer funksjonsnedsettelser. Du kan derfor få god hjelp likevel, når terapeuten får mulighet til å bli kjent med deg og dine utfordringer. Den behandleren du går til kan også kontakte Frambu for å få veiledning og råd.

Hva hvis man får avslag?

En god søknad eller henvisning bør inneholde en detaljert beskrivelse av tilstanden din. Ofte får man avslag fordi henvisningen har for lite informasjon. At du selv skriver et brev som legen kan legge ved henvisningen kan være lurt. I tillegg til å beskrive hvordan du har det, bør du også beskrive hvordan symptomene går utover evnen din til å fungere, for eksempel at man ikke får til å gå på jobb eller delta i sosiale sammenhenger.

Får du avslag, så skriv klage eller få en ny henvisning som er omformulert ut fra begrunnelsen som er gitt i avslaget. Klager får ofte gjennomslag.

Noen personer med sjeldne diagnoser kan oppleve å få avslag med begrunnelsen at man ikke har kompetanse på den aktuelle diagnosen. Da kan det være nyttig å heller beskriver spesifikt hvilke vansker man har, og fokusere mindre på diagnosen som sådan. I stedet for å skrive «Jeg sliter psykisk fordi jeg har XX», skriv heller «Jeg sliter psykisk fordi jeg har en kronisk sykdom som forverrer seg, og som medfører smerter og fatigue. Det gir sterke bekymringer og søvnplager. Det igjen gjør det vanskelig for meg å konsentrere meg om utdanning/arbeid osv.»


For personer med utviklingshemming

Når bør man be om hjelp?

Mennesker med utviklingshemming kan utvikle samme typer psykiske lidelser som alle andre. Å avdekke psykisk lidelse kan i noen tilfeller være vanskelig, men en tommelfingerregel er at man skal være observant på endringer. Dette fordi de fleste psykiske lidelser er episodiske. Det vil si at de kommer og går i perioder – enten i form av at man har bedre eller verre perioder, eller av at de tidvis kan forsvinne helt. Noen ganger utvikles de raskt, andre ganger over tid. De som er rundt personen med diagnose kan derfor være oppmerksomme på dette.

Vi kan se etter endringer i:

  • funksjon/ferdigheter
  • aktivitetsnivå/energi
  • søvn- og appetitt mønster (for lite/for mye)
  • følelsene endrer seg
  • interesser (mister interesse for ting man vanligvis liker)
  • sosial kontakt

Hvor kan jeg få hjelp?

Graden av utviklingshemning har betydning for hvilken del av helsetjenesten som bør bistå. Personer med lettere utviklingshemning bør kunne få et tilbud fra psykisk helsevern. Dette innebærer:

  • distriktspsykiatrisk senter (DPS) for voksne
  • barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)

«Ved mistanke om psykiske lidelser hos personer med lett utviklingshemning, forutsettes det at henvisningen og den aktuelle helsehjelpen i hovedsak vil ivaretas innenfor psykisk helsevern sitt ansvarsområde.»
(Helsedirektoratet, 2010a)

Personer med moderat og alvorlig utviklingshemning skal i utgangspunktet få tilbud ved habiliteringstjenesten.

Fastlege kan hjelpe til med henvisning til riktig sted.

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) har laget flere nyttige hefter om psykisk helse ved utviklingshemning. Du finner dem her: Veiviser til psykiske helsetjenester

.

Denne artikkelen ble faglig oppdatert 16. august 2024

.

Vil du dele dette med noen andre?