Helsehjelp i skolen

Føtter på balanseball - fysioterapiMange barn og unge med en sjelden diagnose har en funksjonsnedsettelse som innebærer sammensatte medisinske utfordringer og de trenger bistand for å dekke grunnleggende fysiske behov i skoletiden. I likhet med andre barn med funksjonsnedsettelser, har de behov for hjelp i skolen for å opprettholde helse og skape vekst og utvikling.

Elevens rett til helsehjelp i skolen

I Opplæringsloven (§ 9 a-4) blir det presisert at skolen aktivt skal drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme elevers helse, miljø og trygghet, og at dette arbeidet skal gjelde både det fysiske og psykososiale miljøet. Det er skoleledelsen som har ansvaret for den daglige gjennomføringen av dette.

Det er helse- og omsorgstjenestens ansvar at elever som har behov for det får helse- og omsorgstjenester i skoletiden. Slik bistand kan gis av skolehelsetjenesten, andre deler av kommunens helse- og omsorgstjeneste, eller spesialisthelsetjenesten. I tolkningsuttalelsen «Skolens ansvar for elever i skoletiden. Hva regnes som opplæring og hva regnes som helse- og omsorgstjenester», utgitt av Utdanningsdirektoratet, er det samlet informasjon om hvilket ansvar skolen har for elever som har behov for bistand fra helsesektoren.

Brukerstyrt personlig assistent (BPA) gis vanligvis ikke i skoletiden, men enkelte kommuner gjør unntak. Les regjeringens rundskriv om BPA. Kommunen bør uansett samordne ulike assistenttiltak, slik at barnet får et begrenset antall personer å forholde seg til.

Lover, forskrifter og skriv som regulerer elevens rett til helsehjelp er:

Til tross for at flere lover og forskrifter regulerer barns rett til helsehjelp i skolen tilsier erfaring at det er stor variasjon med tanke på hvordan slik helsehjelp organiseres i de ulike kommunene i Norge. Mange kommuner mangler gode rutiner for samarbeid mellom tjenesteytere fra helse- og omsorgssektoren og opplæringssektoren. Likeledes opplever mange tjenesteytere og foreldre at roller og ansvar knyttet til ivaretakelse av helse i skolen er uavklart. Dette kan medføre utrygghet både hos tjenesteytere, foreldre og barna/ungdommene selv.

Medisinering på skolen og SFO

Rundskriv for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og SFO står det at opplæringsloven tolkes slik at kommunen har ansvar for at barn får legemidler når de er på skolen eller i SFO. Det kan for eksempel være å gi tabletter eller å sette sprøyter. Om det er skolen eller helsetjenesten sitt ansvar, avhenger av om medisineringen må utføres av helsepersonell eller ikke.

Skolen har bare ansvar for å gi legemidler hvis legen som skriver ut legemidler mener det er forsvarlig å la lærere gi barnet legemidler. Er det ikke forsvarlig, må kommunen sørge for at helsepersonell gir legemidlene. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten skal bidra til at det etableres rutiner for håndtering av legemidler i barnehager, skoler og SFO. Les Forskrift om helsestasjon og skolehelsetjenesten.

Kommunen må sørge for at ansatte som skal hjelpe barnet med å ta legemidler, får nødvendig informasjon og opplæring. Opplæringen bør omfatte den enkelte elevs tilstand og behov, administrering av legemiddelet, førstehjelp, rutiner for kontakt med helsetjenesten, innhenting av samtykke fra foreldre, og taushetsplikt. Det er ofte foreldrene alene, eller sammen med behandlende lege, som gir denne opplæringen. Skjer det en skade på grunn av manglende organisering eller opplæring fra kommunens side, vil kommunen være ansvarlig.

En lærer har rett til å reservere seg mot oppgaver som vedkommende ikke føler seg kompetent til. I slike tilfeller må skolen finne en annen løsning.

Organisering av helsehjelp i skolen

Hvordan helsehjelp organiseres og utøves varierer fra skole til skole. For at elever med funksjonsnedsettelser skal oppleve en sammenheng og helhet i sine liv innenfor skolens rammer er det nødvendig at tilbudet om helsehjelp koordineres. Det er også viktig at det etableres tett samarbeid mellom tjenesteytere fra ulike sektorer i kommunen. Betydningen av samarbeid understrekes i den nasjonal faglige retningslinjen Barn og unge med habiliteringsbehov. Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand(Helsedirektoratet, 2015):


«Barn og unge med funksjonsnedsettelser har ofte behov for tjenester fra begge sektorene samtidig. God kvalitet i det samlende tilbudet forutsetter strukturert samarbeid og fleksibilitet. Bedre samordning av tjenestene innebærer ikke at fagfolk skal gjøre hverandres oppgaver, men at de skal utfylle hverandre og nyttiggjøre seg hverandres kompetanse og erfaring. I dette ligger det at samarbeidet må bygge på innsikt og respekt for aktørenes faglige og organiserte ståsted»
 (s 7)

Forutsetninger for god organisering av helsehjelp i skolen
  • Et godt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid
  • Elevens behov er kartlagt og dokumentert
  • Planlegging og gjennomføring av helsehjelp tar utgangspunkt i elevens personlige plandokumenter, lover og forskrifter
  • Økonomi, ansvarsfordeling og ansvarsforhold er klarlagt og skriftlig dokumentert
Ivaretakelse av elevens grunnleggende behov

For elever med sammensatte medisinske utfordringer kan en viktig del av skolehverdagen bestå i å ivareta grunnleggende fysiologiske behov (jamfør Maslows behovspyramide). Eksempler på slike behov kan være:

  • å puste
  • å spise og drikke (evt. medisiner)
  • å tømme blære og tarm (eliminasjon)
  • å være i bevegelse
  • å hvile/sove
  • lys og varme
  • god luftkvalitet
  • god hygiene

Slike grunnleggende behov er universelle og må langt på vei være dekket før eleven evner å lære og utvikle seg fysisk, faglig og psykososialt. Elever med ulike sjeldne diagnoser vil ha ulik grad av funksjonsnedsettelse og hva eleven trenger hjelp til og hvordan denne hjelpen skal utøves vil derfor variere. Skolen må innhente kunnskap om elevens diagnose, forutsetninger og behov, samt hvilke rutiner og prosedyrer som er nødvendige å følge. Dersom skole ikke innehar den nødvendige kompetansen plikter de å innhente bistand fra andre instanser.
De feste elever med sammensatte medisinske utfordringer har rett til individuell plan (IP) og ansvarsgruppe. IP er et viktig verktøy for samarbeidet mellom eleven, foresatte og de ulike tjenesteyterne, og den gir en god oversikt over mål, tiltak og ansvarsforhold.

Ulik typer helsehjelp som ytes i skolen

I hvilket omfang elever med sjeldne diagnoser har behov for helsehjelp i skolen vil variere, avhengig av diagnose og alvorlighetsgrad. Behovene kan variere fra enkel tilrettelegging eller påminnelser til svært store hjelpebehov i alle daglige gjøremål. Under gis det eksempler på områder som elever med sammensatte medisinske behov kan ha behov for hjelp til, samt hva helsehjelpen kan bestå i:

Nyttige nettsteder

 

Denne artikkelen ble faglig oppdatert 6. november 2018

Vil du dele dette med noen andre?