Helsehjelp i barnehage og skole

Føtter på balanseball - fysioterapi

Mange barn og unge med en sjelden diagnose har en funksjonsnedsettelse som innebærer sammensatte medisinske utfordringer, og de trenger bistand for å dekke grunnleggende fysiske behov i barnehage-/skoletiden. I likhet med andre barn med funksjonsnedsettelser, har de behov for hjelp i barnehage og skole for å opprettholde helse og skape vekst og utvikling. 

Til tross for at flere lover og forskrifter omfatter barns rett til helsehjelp i barnehage og skole, viser erfaring at det er stor variasjon når det gjelder hvordan slik helsehjelp organiseres i kommunene. Mange kommuner mangler gode rutiner for samarbeid mellom tjenesteytere fra helse- og omsorgssektoren og opplæringssektoren. Likeledes opplever mange tjenesteytere og foreldre at roller og ansvar knyttet til ivaretakelse av helse i skolen er uavklart. Dette kan medføre utrygghet både hos tjenesteytere, foreldre og barna/ungdommene selv.

 

Barns rett til helsehjelp i barnehage 

Lov om barnehager presiseres det at barnehager skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon (§ 2), og det er kommunenansvar å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et individuelt tilrettelagt barnehagetilbud (§ 19). Retten til individuell tilrettelegging i kommunal barnehage er også nedfelt i Lov om likestilling og forbud mot diskriminering § 20. Her presiseres det at barnet skal ha likeverdige utviklings- og aktivitetsmuligheter og at det kommunale tjenestetilbudet skal vurderes individuelt etter helse- og omsorgstjenesteloven. Konsekvensen av dette er at kommunen, i tillegg til å gi barn med funksjonsnedsettelse fortrinnsrett til barnehageplass, må fatte vedtak om nødvendig helsehjelp i barnehagen 

 

Elevens rett til helsehjelp i skolen 

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (§ 9 a-4) blir det presisert at skolen aktivt skal drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme elevenes helse, miljø og trygghet, og at dette arbeidet skal gjelde både det fysiske og psykososiale miljøet. Det er helse- og omsorgstjenesten i kommunen som har ansvar for at elever som har behov for det får de helse- og omsorgstjenestene de trenger i skoletiden, og det er skoleledelsen som har ansvaret for den daglige gjennomføringen 

Les mer i Utdanningsdirektoratets tolkningsuttalelse Skolens ansvar for elever i skoletiden. Hva regnes som opplæring og hva regnes som helse- og omsorgstjenester om hvilket ansvar skolen har for elever som har behov for bistand fra helsesektoren.  

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) gis vanligvis ikke i skoletiden, men enkelte kommuner gjør unntak.Les Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv om BPA. Det anbefales å finne løsninger som kan ivareta helheten i det samlede tjenestetilbudet”. Å sørge for et helhetlig tjenestetilbud er en sterk politisk føring, og kommunen bør derfor samordne ulike assistenttiltak slik at eleven får et begrenset antall personer å forholde seg til. 

 

Helsehjelp og barnepalliasjon 

I 2019 utga Helsedirektoratet retningslinjen Palliasjon til barn og ungeHer tas det utgangspunkt i Verdens helseorganisasjons (WHO) definisjon av barnepalliasjon som 

 «… en aktiv og helhetlig støtte til barnets og familiens fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle behov, som starter ved diagnosetidspunktet og varer livet ut».

Tilbudet mange barn og unge med sjeldne diagnoser får i barnehage og skole passer inn under denne definisjonen. I retningslinjene er barnehage og skole nevnt som viktige samarbeidspartnere for helsesektoren. Det presiseres imidlertid ikke hvilken rolle eller hva slags ansvar pedagogisk personale har innenfor barnepalliasjon, og den avgjørende betydningen barnehage og skole har for disse barna kommer ikke tydelig frem. 

Frambus entydige erfaring er at for barn med alvorlig sykdom representerer barnehagen og skolen en særlig viktig del av dagliglivet. I tillegg til å legge til rette for gode dager og utvikling så langt det er mulig, bidrar disse arenaene til å normalisere et ellers kaotisk og uforutsigbart liv. Det er også vist at foreldre til barn med alvorlig sykdom opplever det som godt å se barna i sine vante omgivelser og sammen med jevnaldrende (Brown, 2012). 

Frambu mener at begrepene helsehjelp og barnepalliasjon langt på vei kan sidestilles med tanke på fysisk og medisinsk oppfølging av barn med alvorlig sykdom i barnehage og skoleVi mener derfor at det er viktig at pedagogisk personale som arbeider med barn med sjeldne diagnoser som medfører alvorlig sykdom, gjør seg kjent med hva barnepalliasjon innebærer og etterspør barnehagens og skolens plass i denne type oppfølging. 

 

Medisinering i barnehage, skole og SFO 

Ansvaret for å sørge for hjelp til legemiddelhåndtering i barnehager, skoler og skolefritidsordninger er i dag ikke uttrykkelig regulert verken i helselovgivningen, barnehagelovgivningen eller opplæringslovgivning. Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har derfor redegjort for hvordan dagens regelverk skal forståes i Rundskriv for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og SFO. I dette skrivet står det at opplæringslovgivningen tolkes slik at kommunen har ansvar for at barn får legemidler når de er i barnehagen, på skolen eller i SFO. Det kan for eksempel være å gi dem tabletter eller å sette sprøyter. Om det er barnehagen/skolen eller helsetjenesten sitt ansvar, avhenger av om medisineringen må utføres av helsepersonell eller ikke. 

Barnehagen og skolen har bare ansvar for å gi elever legemidler hvis legen som skriver ut legemidlene mener at det er forsvarlig å la pedagogisk personell gi barnet legemidlene. Er det ikke forsvarlig, må kommunen sørge for at helsepersonell gir barnet legemidlene. Helsestasjons– og skolehelsetjenesten skal bidra til at det etableres rutiner for håndtering av legemidler i barnehager, skoler og SFO. Les mer i Forskrift om helsestasjon og skolehelsetjenesten. 

Kommunen må sørge for at ansatte som skal hjelpe barnet med å ta legemidler, får nødvendig informasjon og opplæring. Opplæringen bør omfatte den enkelte elevs sykdom og behov, administrering av legemiddelet, førstehjelp, rutiner for kontakt med helsetjenesten, innhenting av samtykke fra foreldre og taushetsplikt. Det er ofte foreldrene alene, eller sammen med behandlende lege, som gir denne opplæringen. Skjer det en skade på grunn av manglende organisering eller opplæring fra kommunens side, er kommunen ansvarlig.  

I Rundskriv for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og SFO, presiseres det at barnehager ikke har plikt til å bistå med håndtering av legemidler. Dette må derfor avtales i hvert enkelt tilfelleNår det gjelder skole så har barnet en rett og en plikt til grunnskoleopplæring og for at denne skal være reell for alle barn er det innfortolket som en del av kommunens overordnede ansvar å sørge for elever med behov for bistand med legemiddelhåndtering.

.

Organisering av helsehjelp i barnehage og skole 

Hvordan helsehjelp organiseres og utøves varierer fra barnehage til barnehage og fra skole til skole. For at barn med funksjonsnedsettelser skal oppleve sammenheng og helhet i sine liv innenfor barnehagens- og skolens rammer er det nødvendig at tilbudet om helsehjelp koordineres. Det er også viktig at det etableres tett samarbeid mellom tjenesteytere fra ulike sektorer i kommunen. Betydningen av samarbeid understrekes i den nasjonalfaglige retningslinjen Barn og unge med habiliteringsbehov. Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand (Helsedirektoratet, 2015): 

«Barn og unge med funksjonsnedsettelser har ofte behov for tjenester fra begge sektorene samtidig. God kvalitet i det samlende tilbudet forutsetter strukturert samarbeid og fleksibilitet. Bedre samordning av tjenestene innebærer ikke at fagfolk skal gjøre hverandres oppgaver, men at de skal utfylle hverandre og nyttiggjøre seg hverandres kompetanse og erfaring. I dette ligger det at samarbeidet må bygge på innsikt og respekt for aktørenes faglige og organiserte ståsted» (s. 7). 

 

Forutsetninger for god organisering av helsehjelp i barnehage og skole
  • Et godt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid 
  • Barnets behov er kartlagt og dokumentert 
  • Planlegging og gjennomføring av helsehjelp tar utgangspunkt i barnets personlige plandokumenter, lover og forskrifter 
  • Økonomi, ansvarsfordeling og ansvarsforhold er klarlagt og skriftlig dokumentert 
 
Ivaretakelse av barnets grunnleggende behov 

For barn med sammensatte medisinske utfordringer kan en viktig del av barnehage/skolehverdagen bestå i å ivareta grunnleggende fysiologiske behov

Eksempler på slike behov kan være: 

Bilde av barn som får mat ved hjelp av sonde og "knapp"
  • å puste 
  • å spise og drikke (eventuelt medisiner) 
  • å tømme blære og tarm (eliminasjon) 
  • å være i bevegelse 
  • å hvile/sove 
  • lys og varme 
  • god luftkvalitet 
  • god hygiene 

Slike grunnleggende behov er universelle og må langt på vei være dekket før barnet evner å lære og utvikle seg fysisk, faglig og sosialt. Barn med ulike sjeldne diagnoser har ulik type og grad av funksjonsnedsettelse. Hva barnet trenger hjelp til og hvordan denne hjelpen skal utøves vil derfor variere. Barnehagen og skolen må innhente kunnskap om barnets diagnose, forutsetninger og behov, samt hvilke rutiner og prosedyrer det er nødvendige å følge. Dersom barnehagen/skolen ikke innehar den nødvendige kompetansenplikter de å innhente bistand fra andre instanser. 

De feste barn med sammensatte medisinske utfordringer har rett til individuell plan (IP) og ansvarsgruppe. IP er et viktig verktøy for samarbeidet mellom eleven, foresatte og de ulike tjenesteyterne, og den gir en god oversikt over mål, tiltak og ansvarsforhold. 

 

Ulik typer helsehjelp som ytes i barnehage og skole 

I hvilket omfang barn med sjeldne diagnoser har behov for helsehjelp i barnehage og skole variererut fra hvilken diagnose de har, hvor alvorlig utslagene av diagnosen er og hva slags helsehjelp det gjelder. Behovene kan variere fra enkel tilrettelegging eller påminnelser til svært store hjelpebehov i alle daglige gjøremål. Nedenfor gis det eksempler på områder der barn med sammensatte medisinske behov kan ha behov for hjelp, samt hva helsehjelpen kan bestå i: 

 

Nyttige nettsteder  

  

Kilder 

Lov om barnehagen (Barnehagelova) Lov av 17. juni. 2005. 

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova). Lov av 17. juli 1998.  

Utdanningsdirektoratet (2017). Veilederen Spesialpedagogisk hjelp. 

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). Lov av 24. juni 2011.

Utdanningsdirektoratet (2017). Skolens ansvar for elever som har behov for helse- og omsorgstjenester i skoletiden.

Helse- og omsorgsdepartementet (2015). Nytt rundskriv om brukerstyrt personlig assistanse.

Helsedirektoratet (2019). Palliasjon til barn og unge.

Helse- og omsorgsdepartementet & Kunnskapsdepartementet (2008). Håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordning.

Helsedirektoratet (2015). Barn og unge med habiliteringsbehov Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand.

Brown, E. (2012). Education and school. In Goldman, A., Hain, R. & Liben, S. Oxford Textbook of Palliative Care for Children (2nd ed.). Oxford University Press: New York. 

Barne- og familiedepartementet (1991). FNs konvensjon om barnets rettigheter.

Barne- og familiedepartementet (1981). Lov om barn og foreldre.

Helse- og omsorgsdepartementet (2018). Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Helse- og omsorgsdepartementet (1999). Lov om pasient- og brukerrettigheter.

Denne artikkelen ble faglig oppdatert mars 2020

.
.

Vil du dele dette med noen andre?