Vergemål

Vergemålsloven kapittel 4 §20 sier følgende om vilkår for vergemål for voksne:

Den som har fylt 18 år, og som på grunn av sinnslidelse, herunder demens, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred ikke er i stand til å ivareta sine interesser, kan settes under vergemål hvis det er behov for det.

Den som settes under vergemål, skal skriftlig samtykke i opprettelsen av vergemålet, vergemålets omfang og hvem som skal være verge, med mindre han eller hun ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer. Det kreves ikke samtykke hvis vergemålet omfatter fratakelse av den rettslige handleevnen.

Vergemålsloven av 2013 har som formål å bedre rettssikkerheten for personer som har vergemål. Loven skal på best mulig måte ivareta integritet og selvbestemmelse, samtidig som den skal sikre ivaretakelse av økonomien og rettighetene til den som har begrensede forutsetninger for å gjøre det selv.

Hva er vergens oppgaver og mandat?

Så lenge personen ikke er helt eller delvis fratatt rettslig handleevne, er vergemålsordningen et frivillig hjelpetiltak basert på fullmakter fra personen selv. Vergen har kun en rådgivende funksjon og skal bistå med støtte til å gjøre valg når det gjelder økonomiske og rettslige disposisjoner.

Vergens mandat skal spesifiseres gjennom fullmakter og ikke omfatte mer enn det personen trenger hjelp til. I vergefullmaktene vil det stå hvilke tjenesteområder vergen har fullmakt på. Hvert tjenesteområde som er angitt i fullmakten har et definert innhold og en definert avgrensning.

Vergemål begrenser altså ikke personens rett til selv å bestemme over egne midler og rettigheter. Vergen kan handle på vegne av vergehaveren, men kan ikke gjøre ting personen motsetter seg.

Under vergemål må imidlertid større økonomiske disposisjoner forvaltes av statsforvalteren. Dette krever også samtykke fra vergehaveren. Grensen for når statsforvalteren plikter å forvalte midlene, er satt til et beløp lik to ganger grunnbeløpet i folketrygden (2 G). (Per 1. mai 2021 er 1 G kr 106 399.)

Dersom vergemålet ikke fungerer etter hensikten, og personens økonomiske og rettslige interesser settes i fare, må vergen varsle statsforvalteren. Statsforvalteren vil innhente legeerklæring, og det vil vurderes om det skal reises sak om hel eller delvis fratakelse av rettslig handleevne.

Fratakelse av rettslig handleevne

Vergemål med fratakelse av rettslig handleevne innebærer at personens rett til å bestemme over sin økonomi og sine rettigheter begrenses. Dette kan besluttes av tingretten hvis personens økonomi eller personlige forhold kan bli vesentlig skadet fordi personen på grunn av en skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse ikke kan ta hånd om sine interesser.

Reglene for når man kan frata rettslig handleevne er strenge. Retten kan ikke frata noen den rettslige handleevnen hvis skaden kan hindres på en mindre inngripende måte. Fratakelse av rettslig handleevne kan gjøres selv om personen det gjelder motsetter seg det. Vergemål kan da bli opprettet uten personens samtykke.

Fratakelse av rettslig handleevne skal kun gjøres på de områder hvor det er behov for å verne personens interesser. I tillegg til personen selv kan vergen, nær familie eller statsforvalteren reise sak om fratakelse av rettslig handleevne. Dette skjer ved at det sendes stevning til retten. Den som saken gjelder har rett til å få hjelp av advokat som betales av staten.

Utfordringer

Vurdering av rettslig handleevne og samtykkekompetanse er vanskelig. Manglende evne til å forstå hva et samtykke til vergemål innebærer kan blant annet gjøre at man ikke trenger skriftlig samtykke fra personen for å kunne opprette vergemål. Likevel vil alle ha ulik evne til å forstå ulike handlinger og omstendigheter. For eksempel kan en person som ikke forstår hva det betyr å samtykke til vergemål likevel ha evne til å kjøpe en gave eller eiendom. Funksjonsevnen må vurderes opp mot den enkelte handlingen.

Videre kan det være vanskelig for en lege, med begrenset tid og kjennskap til en person, å vurdere vedkommende s evne til å ivareta egne interesser.

Opprettelse av vergemål

Som forelder kan du begjære opprettelse av vergemål. Vergemål vedtas og opprettes av statsforvalteren.

Dersom personen har nærstående som er egnet og villige til å påta seg oppdraget, vil det ofte være naturlig å oppnevne en av disse som verge. Statsforvalteren kan imidlertid også komme til at det vil være til vergehavers beste å få oppnevnt en utenforstående verge. Statsforvalteren vil da oppnevne en av sine alminnelige eller faste verger..

Opptak av faginnlegg om vergemålsreformen

Se opptak av forelesning om vergemålsloven fra juridisk rådgiver Hedvig Ekberg her:

.

Les mer om vergemål her:

.

Denne artikkelen ble faglig oppdatert i juli 2023

.

Vil du dele dette med noen andre?