Pedagogisk bruk av musikk: Musikk kan bedre språk, funksjonalitet, livskvalitet og mestring

Å bruke musikk i arbeid med barn med sammensatte vansker, kan styrke både det kognitive og motoriske nivået og bedre immunforsvaret. Hør mer om dette i denne korte videoen:

– Musikk har effekt på alle deler av hjernen, og hvis vi beveger oss og holder på med musikk samtidig, er det et fyrverkeri inni hjernen, sier en entusiastisk pedagog Maria Elind fra Frambu skole og barnehage.

Hun bruker musikk aktivt i jobben, og har også tatt videreutdanning innen musikkterapi. Hun forteller at bruk av musikk har spesielt positiv effekt for personer med sammensatte vansker. Musikken gjør noe positivt for språk, motorisk funksjon og psykisk helse.

Kan se effekten ved hjerneskanning

– Musikk har blitt brukt som terapi siden tidenes morgen, og vi bruker det til å trøste oss med og for å roe barn som skal sove. Personer som er syke, har smerter eller angst, kan også ha god effekt av musikk, i følge forskning.

Dette kan ha positiv innvirkning på språk, funksjonalitet, livskvalitet og mestring.

– Det er veldig spennende at man kan se hvordan det virker rent fysiologisk på hjernen. Når man skanner hjernen er det tydelig at musikken har effekt.

Dette mener hun kan gjøre det enda viktigere å bruke musikk systematisk, spesielt sammen med barn og voksne som har sammensatte vansker der de for eksempel mangler språk.

– Det har også hatt god effekt på eldre og personer med demens, forteller hun.

Bedrer konsentrasjonen

Når man hører på musikk, spesielt musikk man liker godt, reagerer hele hjernen. Kontakten mellom de to hjernehalvdelene blir sterkere, og om man hører ny musikk i en sjanger man liker, kan det skape nye kontakter mellom hjerneceller som ikke har vært der før.

– Man produserer velværehormoner i hjernen, som dopamin og oxytecin. Stresshormonene blir dempet, og det hjelper til å bedre konsentrasjonen.

I tillegg vil hjerterytmen senkes, slik at stress dempes, og pustemønsteret roer seg.

– Man har også sett at immunforsvaret styrkes av å lytte til musikk man liker.

Kombineres med aktivitet

De fleste kjenner til hvordan musikk kan bidra til at man yter ekstra på trening. Det er lettere å trene når man hører på musikk samtidig. Den stimulerer nemlig lillehjernen, og dette kan brukes også for personer som har balanseproblemer.

– En god rytme kan gi bedre gangfunksjon. Blant annet har det vært gjort forsøk på å bruke metronom-rytme for personer som har vanskeligheter med å gå. Da kan man også øke tempoet litt og legge til musikk. Med den riktige rytmen vil personen klare å gå forholdsvis normalt, men med én gang du slår av musikken fungerer det ikke lenger. Det handler om hvordan musikken spesifikt virker inn på hjernen, og at det er faktiske fysiologiske ting som skjer, sier Elind.

Språkstimulering

Musikk har alltid vært brukt for å stimulere språk, fordi musikken skaper bedre koblinger mellom hjernehalvdelene. Men musikken kan stimulere mye større deler av hjernen også.

– Rim, regler og barnesanger lærer barna ord og gjør noe med hjernecellenes funksjon. Musikken kan hjelpe til hvis det er noen områder i hjernen som er svekket, for eksempel for barn med Angelmans syndrom, som forstår mer enn de klarer å uttrykke. Mange med dette syndromet har veldig gode evner til å forstå musikk og melodi, forteller hun.

Dette mener hun kan være et fantastisk verktøy for å jobbe med språk.

– I tillegg er musikk en kjempefin ting sosialt, særlig hvis man spiller selv. Man gjør noe og lager noe sammen, og får mange gode fellesopplevelser.

Finner roen

Elind forteller at musikk også har innvirkning på følelsene våre.

– Man kan bruke musikk på flere måter. Den kan gjøre at vi våkner og er klare til å ta imot informasjon, eller til å roe ned ved for eksempel utagering og stress. Det er ganske unikt å ha et verktøy som både kan gjøre deg våken og mottagelig for stimuli og fungere for avspenning ved uro. Hun understreker at det er viktig å bruke individuelt tilpasset musikk.

– Jeg blir ikke rolig av panfløytemusikk, akkurat. Man må finne den musikken barna liker, stimulere sansene og være litt våken.

Også rytmeinstrumenter og det å spille noe sammen kan være stimulerende for barna.

– Den styrker intelligens, læreevne og hukommelse, og kan faktisk hjelpe hjernen til å kompensere for delene som er svekket.

Hva er yndlingsmusikken?

Hun oppfordrer foreldre og de som jobber med barn eller voksne som har sammensatte vansker, til å bruke tid på å finne ut hva som er personens favorittmusikk.

– Musikk med mye trøkk kjenner du ikke bare i øret, du kjenner det i kroppen, og det er det mange som liker. Noe av det viktigste er å finne den musikken barna liker, og du kan gjerne synge. Det spiller ingen rolle om du føler du ikke kan synge, at de liker sangen er mye viktigere.

– Hvis det kommer inn noen med fantastisk stemme blir det mer til at de lytter, men synger du sammen med dem, med musikk som treffer dem, reagerer de mer positivt. Spesielt hvis de kjenner igjen musikken.

På Frambu bruker skolen og barnehagen ofte musikk for å markere overganger. Den kan for eksempel spilles for å introdusere nye aktiviteter, og overganger mellom ulike aktiviteter.

– Ellers kan man bruke godnattsanger for å få sove, matsanger når man skal spise eller pusse-tenner-sanger. Det kan brukes i hverdagsaktiviteter, for eksempel ved påkledning, ved forflytninger fra et sted til et annet eller når vi er ute på tur.

Hun anbefaler å sette seg ned og tenke over hvilke sanger man kan, og hva de kan brukes til.

– Det kan hjelpe barnet med mange ulike overganger i løpet av en dag. Det viktigste er å finne yndlingsmusikken, og å bruke den sammen med barna, smiler hun.

Vil du dele dette med noen andre?