Det er blitt mer fokus på å teste og kartlegge barn som et ledd i å sikre at barn når de fastsatte læringsmålene på de ulike alderstrinn. Barnehager og skoler har kartleggingsmateriell som de kan benytte for å få bedre oversikt over barnets utvikling. Der det er bekymring knyttet til et barns utvikling, blir det ofte iverksatt mer omfattende kartlegging og tester. Mer standardiserte tester benyttes dersom barnet henvises til PPT og/eller utredes hos habiliteringstjenesten.
Før man starter systematisk kartlegging av et barn med en sjelden diagnose, er det nødvendig å ta i betraktning de ulike medisinske faktorene som kan ha innvirkning på barnets ferdigheter og dagsform, for eksempel søvn, smerte, nedsatt syn/hørsel, psykiske forhold og andre helseproblemer. Det er derfor viktig at den som skal utrede barnets læreforutsetninger innhenter kunnskap om den sjeldne diagnosen.
Standardiserte tester
Det er vanlig å skille mellom kartlegging og tester foretatt for å beskrive funksjon som grunnlag for å utarbeide pedagogiske tiltak og testing for å kartlegge funksjon og utviklingsnivå med tanke på om det foreligger en diagnose. Er hensikten å utrede for en diagnose, vil utredningen foretas av helsevesenet. Nevropsykologer i for eksempel barne- og ungdomspsykiatrien eller habiliteringstjenesten kan foreta diagnostiske utredninger. PPT utreder med tanke på å beskrive funksjon og læreforutsetninger, ikke for å sette en diagnose. I denne artikkelen beskriver vi sistnevnte utredningstype.
Barn med sjeldne diagnoser kan være svært ulike, både når det gjelder utviklingsnivå, forutsetninger og behov. Fordi diagnosen er så sjelden, kan diagnosen i seg selv gi lite erfaring å bygge på i det pedagogiske arbeidet. Det kan derfor argumenteres for at det er ekstra viktig med en bred og grundig utredning av barn med en sjelden diagnose. Alle utviklingsområder bør ses på for å få god oversikt over barnets interesser, styrker og muligheter:
- Kognitive ferdigheter
- Språklige ferdigheter
- Sosiale ferdigheter
- Oppmerksomhet og konsentrasjon
- Atferd
- Bruk av sansene
- Motorisk funksjon
- Skolefaglige ferdigheter
Tester kan være et godt verktøy og kan danne et godt utgangspunkt når man skal forstå hvordan noen lærer. Tradisjonell testing kjennetegnes ved at materiellet er standardisert og at gjennomføringen skjer etter standardiserte prosedyrer. Mange foreldre kan oppleve det som vanskelig å se at barnet deres strever med oppgaver de vet de kunne klart bare spørsmålet ble stillet litt annerledes eller de fikk litt hjelp med å komme i gang. Testene er utviklet for å vurdere hva et gjennomsnitt av barn mestrer på ulike alderstrinn. De gir viktig informasjon om utgangspunktet til et barn og hvilke utviklingsområder barnet eventuelt har behov for hjelp og støtte for å mestre bedre. Testene inngår ofte også som et ledd i en større utredning og vil være nyttig for å få mer kunnskap om hva personen sliter med og hvordan man kan møte de aktuelle utfordringene med bedre tilpassede tiltak. Svært mange forhold vil kunne påvirke resultatene. Testresultater må derfor aldri bli stående for seg selv, men utdypes og forklares i en utfyllende rapport.
Tradisjonell testing kan være vanskelig å gjennomføre på mange barn med en sjelden diagnose, både fordi barnet av ulike grunner ikke er i stand til å motta, respondere og/eller utføre instruksjoner slik som testen krever og fordi man ikke har tester som er egnet. Det er viktig å huske på at slike tester:
- avdekker hva barnet ikke kan
- ser utvikling og ferdigheter opp mot en norm
- ser på utvalgte ferdigheter
- fanger opp hva barnet klarer uten hjelp
Dynamisk bruk av tester
Noen ganger kan det være riktig å gi mer hjelp i en testsituasjon, det vil si å bruke tester dynamisk. Hensikten med dynamisk testing er å avdekke prosessene bak barnets problemløsning og læring. Fokus flyttes til det barnet kan og til det som kan hjelpe han/henne videre.
Der det blir benyttet en mer dynamisk testing, må dette spesifiseres og brukes for å si noe om hvilke betingelser som skal til for at barnet skal klare å utnytte potensialet sitt. Det er viktig å legge godt til rette for at en testsituasjon skal bli en så god opplevelse som mulig. Det er hensikten med testen og hva resultatene skal brukes til, som må ligge til grunn for hvordan testen gjennomføres. Skal resultatene benyttes for å uttale seg om barnets behov, vil for mye tilrettelegging og hjelp i en testsituasjon kunne bidra til å undergrave det reelle behovet til barnet.
For å kunne utarbeide realistiske utviklings- og opplæringsmål, må barnets ferdigheter innenfor de ulike utviklingsområdene kartlegges. Hensikten med en mer dynamisk bruk av tester i kartleggingsarbeidet er å få bedre innsikt i og forståelse for barnets utviklingsnivå, læreforutsetninger og det miljøet læringen foregår i.
Et viktig prinsipp i utredningsarbeid er at man integrerer den informasjonen man får fra en spesiell test med annen bakgrunnsinformasjon, atferdsobservasjon i testsituasjonen, samt data fra andre tester, observasjoner og samtaler.
Observasjon
Observasjon er en viktig del av et utredningsarbeid. For å forstå barnets læringsmuligheter, er det nødvendig å se barnet i det miljøet læringen foregår. Observasjonsarbeid i en kartleggingsfase kan organiseres på ulike måter, fra lite til mye organisert. Noen ganger kan vi observere i alminnelige eller naturlige situasjoner. Det betyr at vi ikke har tilrettelagt aktiviteten eller miljøbetingelsene på bestemte måter for å foreta observasjonen. Ofte vil slike observasjoner være kjennetegnet ved at vi som observatører er i en deltagende observasjonsposisjon. Andre observasjoner er mer systematiske. Strukturerte observasjoner er planlagte og gjennomføres etter bestemte regler og med bestemte hensikter. Det er en metodisk observasjon. Andre observasjonsmetoder som kan være hensiktsmessig å benytte i pedagogisk kartleggingsarbeid er sosiogram, minuttobservasjon og loggbok. Det som er viktig er at de som skal stå for kartleggingen er bevisst hva de skal kartlegge og hvorfor.
Bruk av videoobservasjon
I det daglige samspillet går ting fort og det er umulig å få med seg alt som skjer, både med barnet og i interaksjonen med andre. For å kunne bli bedre kjent med barnets signaler og uttrykk og videreutvikle samspillet, kan det være til stor nytte å ta i bruk video i kartleggingen. Videoobservasjon vil kunne fange opp ting som er vanskelig å få med seg og gir mulighet for å sette seg ned i etterkant og analysere det som skjer, gjerne i samarbeid med kollegaer og/eller pårørende. Video gir et godt utgangspunkt for diskusjoner og refleksjoner rundt barnets væremåte og uttrykk og gir tydelige tilbakemeldinger på selve interaksjonen mellom personen med diagnose og støttepersonen. Video kan være et svært godt redskap både for å analysere observasjonen og for å veilede videre.
Bruk av samtale/intervju
I en pedagogisk kartlegging er det avgjørende å få fram ulike sider ved barnet og i denne forbindelse er samarbeidet og dialogen mellom barnehagen/skolen og foreldrene sentral. Som et ledd i en kartleggingsfase, har Frambu god erfaring med at fagpersoner og foreldre i samarbeid benytter kartleggingsverktøy som bygger på utviklingsbeskrivelser. I utviklingsbeskrivelser intervjues personer som kjenner barnet og dets ferdigheter godt, både foreldre, andre pårørende og fagpersoner. Intervjuene kan skje separat, men det kan også være nyttig å sitte flere sammen, gjerne fra ulike arenaer, når utviklingsbeskrivelsen fylles ut. Spørsmålene i materialet gir ofte godt utgangspunkt for samtaler/diskusjoner rundt barnets funksjonsnivå og behov, noe som gir godt grunnlag for videre samarbeid partene imellom.
Kartlegging av læringsmiljø
En pedagogisk kartlegging er mer enn en utredning av barnets funksjon innenfor ulike utviklingsområder. For å kunne gi god pedagogisk tilrettelegging med grunnlag i det enkelte barnets behov og forutsetninger, er det nødvendig å supplere den individuelle utredningen med en kartlegging av læringsmiljøet som det enkelte barn befinner seg innenfor.
Et godt og inkluderende læringsmiljø er å forstå som de betingelser i barnehage og skole som fremmer barnets helse, trivsel og sosiale og faglige læring. Betydningen av å arbeide med læringsmiljøet kommer tydelig frem både i barnehageloven § 1 og i opplæringslovens formålsparagraf og i kapittel 12 i opplæringsloven. Sistnevnte gir elevene rett til et godt læringsmiljø, og skolen . en plikt til å iverksette tiltak med skriftlige planer dersom de får kjennskap til at en elev ikke har et tilfredsstillende. Elever og foreldrene har rett til å ha medbestemmelse på læringsmiljøet og rett til å klage når skolen ikke arbeider tilfredsstillende med skolens læringsmiljø.
Utdanningsdirektoratet vektlegger både ledelse, relasjon mellom lærer og elev, relasjon mellom elevene og samarbeid hjem/skole som betydningsfulle faktorer i arbeidet med læringsmiljøet.
Kartleggingen av læringsmiljøet må derfor ta utgangspunktet i den enkelte.
Kartlegging av fysiske omgivelser
Opplæringslovens § 12-2 stiller klare krav til skolens fysiske miljø: «Alle elever har rett til eit skolemiljø som fremjar inkludering, helse, trivsel og læring».
Skolens fysiske miljø er en vesentlig del av det læringsmiljøet elevene møter på skolen. I dette ligger det hvordan selve bygningen er utformet og fungerer i læringssammenheng, og hvordan utearealene er lagt til rette for barna. En gjennomgang av de fysiske omgivelsene vil kunne avdekke muligheter for bedring av læringsmiljøet. Frambu har god erfaring med at fysioterapeuter, ergoterapeuter og pedagoger samarbeider og ser på muligheter når det gjelder de fysiske forholdene i et læringsmiljø. Det er mange faktorer som påvirker læringsmulighetene. Flere profesjoner og flere øyne finner ofte gode løsninger sammen.