Rett til spesialundervisning i grunnskolealderen

En grunnleggende verdi i norsk skole er at alle elever skal få en opplæring som er tilpasset deres evner og forutsetninger. Hver og en skal få muligheten til å lære og utvikle seg ut fra sine egne forutsetninger. Dette gjelder alle elever i skolepliktig alder. Læreplanverket inneholder en rekke føringer for hvordan opplæringen kan tilpasses og bidra til det som omtales som tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dersom tilpassninger innenfor den ordinære opplæringen ikke er tilstrekkelig til at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen kan eleven ha rett til spesialundervisning. I det følgende vil vi beskrive hvordan denne retten utløses og hva denne retten innebærer.

Spesialundervisning er en individuell rett en elev har i de tilfellene han/hun trenger en tilrettelegging som går utover det som kan tilpasses innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Hvem som har rett til spesialundervisning i skolen avgjøres etter en sakkyndig vurdering. Det er pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten/PPT) i kommunen som er sakkyndig instans i spørsmålet om retten til og behovet for spesialundervisning. PPT er en rådgivende tjeneste som skal hjelpe barn, unge og voksne som trenger hjelp for å få en god opplæringssituasjon. PPT utreder og veileder for at opplæringen skal bli lagt til rette for den enkelte og bidra til at skoler gir et opplæringstilbud i henhold til lovverket.

Pedagogisk psykologisk tjeneste og sakkyndig vurdering
Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) skal etter henvisning utrede elevens behov og komme med en tilråding om hva som skal til for at eleven skal få en tilfredsstillende opplæring. En sakkyndig uttalelse fra PPT skal være skriftlig. Den skal bestå av en utredning av eleven med en beskrivelse av elevens vansker og hvorfor eleven ikke får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. En sakkyndig uttalelse skal videre bestå av en tilråding (et råd/anbefaling til skolen) om hvilket opplæringstilbud som vil gi eleven et tilfredsstillende utbytte.

Det er hvilket utbytte en elev har av opplæringen som er avgjørende for om han/hun har rett til spesialundervisning. Det er altså behovet og ikke diagnosen som er avgjørende. Mange elever som lever med en sjelden diagnose vil ha behov for en eller annen form for tilrettelegging i skolen. For noen er tilpasning innenfor det ordinære tilstrekkelig, for andre er det behov for omfattende avvik fra det ordinære tilbudet gjennom retten til spesialundervisning.

Det er opplæringslovens §5 som regulerer rettighetene til elever som har behov for noe mer eller noe annet enn de tilpasningene man kan forvente at en skole kan legge til rette for innefor det ordinære opplæringstilbudet. Skolen har alltid en plikt til å iverksette tiltak innenfor den ordinære opplæringen. Oppstår det usikkerhet om en elev har et tilfredsstillende utbytte er det skolens ansvar å henvise til PPT for å få vurdert om det foreligger rett til spesialundervisning. I forkant av henvisning skal skolen gjøre egne undersøkelser der de skal vurdere hvilket læringsutbytte eleven har av opplæringen sammenliknet med andre elever. Det kan være ulike rutiner i forskjellige kommuner, men i en henvisning til PPT bør skolen beskrive det tilbudet eleven har og hvilke tilpasninger skolen har gjort i den ordinære opplæringen. Foresatte skal alltid orienteres og samtykke til en henvisning, foresatte kan også uavhengig av om skolen er bekymret, be om henvisning for en vurdering av elevens behov. Det er kommunens sakkyndige instans, Pedagogisk Psykologisk tjeneste som skal kontaktes og de skal foreta en utredning og en tilråding.

Mange elever med en sjelden diagnose har kontakt med flere instanser som for eksempel habiliteringstjeneste, barne- og ungdomspsykiatrien eller ulike kompetansesentre. Her vil det også være fagfolk som foretar utredninger og skriver uttalelser, men når det gjelder retten til spesialundervisning er det bare en sakkyndig uttalelse fra PPT som vil kunne utløse denne.  For mange elever som lever med en sjelden og lite kjent diagnose, vil det være avgjørende med et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid for best mulig å beskrive behovet til eleven. Det kan være spesifikke hensyn man må ta i forhold til den aktuelle diagnosen. Det er ikke å forvente at PPT skal ha kompetanse på alle sjeldne diagnoser, men man kan forvente at de innhenter den nødvendige kompetansen for å kunne belyse en elevs utfordringer slik at opplæringstilbudet blir i tråd med elevens behov. I en del tilfeller kan det derfor være hensiktsmessig at deler eller hele utredningsarbeidet utføres av en annen instans enn PP-tjenesten. Det vil likevel være PPT som skal sammenfatte funn og resultater i en skriftlig sakkyndig vurdering.

I mange tilfeller er det opplagt at en elev trenger noe annet eller mye hjelp og støtte for å få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. PPT skal likevel foreta en utredning og komme med råd om hva og hvor mye spesialundervisning en elev vil trenge for at utbyttet skal bli tilfredsstillende for en elev. Det er da ikke samme krav til at skolen skal foreta egne undersøkelser før en henvisning sendes til PPT, et slikt krav vil virke urimelig dersom det vil forsinke det som er en opplagt henvisning.

Sakkyndighetsarbeid
PPT sitt sakkyndighetsarbeid består i en utredningsdel og en tilrådingsdel. Gjennom utredningen skal elevens vansker kartlegges og beskrives. I tilrådingsdelen skal man beskrive det opplæringstilbudet som vil gi eleven et tilfredsstillende utbytte. Her skal antall timer, hvilke fag, organisering og hvilke opplæringsmål som er realistiske for eleven beskrives.

På bakgrunn av de funn og resultater som fremkommer gjennom en utredning skal PPT ta stilling til en rekke punkter som nedfelles i en sakkyndig vurdering
• I en sakkyndig vurdering skal PPT beskrive elevens utbytte av det ordinære opplæringstilbudet.
•  De skal videre beskrive elevens lærevansker og andre særlige forhold som er viktig for opplæringen.
• PPT skal uttale seg om hvilke opplæringsmål som er realistiske for eleven, om elevens vansker kan avhjelpes innenfor det ordinære opplæringstilbudet eller hva et opplæringstilbud må inneholde for å være et forsvarlig opplæringstilbud for eleven.                                                                        (Merk at det er krav om et forsvarlig opplæringstilbud, det er ikke nødvendigvis sammenfallende med et optimalt opplæringstilbud).
• Det skal fremkomme i hvilke fag og i hvilket omfang det er behov for spesialundervisning, og hvordan opplæringen skal organiseres. Dersom det er krav til spesiell kompetanse hos den som skal gjennomføre opplæringen skal det fremkomme i sakkyndig vurdering.

Foresatte har rett til å bli gjort kjent med innholdet i den sakkyndige uttalelsen når denne foreligger. Den sakkyndige uttalelsen sendes til henvisende instans med kopi til foresatte. Etter samtykke fra foresatte kan uttalelsen også sendes til andre aktuelle instanser.

Enkeltvedtak
Det er skoleeier/kommunen, ofte delegert til rektor som fatter vedtak om spesialundervisning. Vedtaket fattes med bakgrunn i den sakkyndige uttalelsen og det skal være sammenheng mellom tilråding og vedtak. Dersom PP-tjenesten konkluderer med at det ikke foreligger rett til spesialundervisning skal det også fattes et enkeltvedtak. I en sakkyndig vurdering som konkluderer med at retten til spesialundervisning ikke foreligger, bør PP-tjenesten likevel komme med noen anbefalinger til skolen for hvordan de kan utvikle og tilrettelegge det ordinære opplæringstilbudet gjennom en godt tilpasset opplæring.

Dersom man av en eller annen grunn velger å avvike fra den sakkyndige tilrådingen, må dette begrunnes. Det er ikke grunnlag for å avvike fra tilrådingen med bakgrunn i økonomi.

Skolen skal fatte et enkeltvedtak om spesialundervisning som er i tråd med den sakkyndige vurderingen. Det innebærer at den sakkyndige uttalelsen må være klar og tydelig i sine beskrivelser og anbefalinger slik at det ikke er noen tvil om hva slags opplæringstilbud som vil gi eleven mulighet til et forsvarlig utbytte av opplæringen. En elev som mottar spesialundervisning har rett til det samme totale timetallet som de andre elevene og skal følge den vanlige fag- og timefordeling så langt det er mulig. Læreplanverket for kunnskapsløftet gjelder også for spesialundervisning. Der det er behov for å gjøre avvik skal dette fremkomme i sakkyndig tilråding og synliggjøres i enkeltvedtaket.

Et enkeltvedtak kan påklages. Elev/foresatte har mulighet til å klage på innholdet i enkeltvedtaket eller på manglende oppfyllelse av enkeltvedtaket. Det kan også sendes klage på saksbehandlingen.

Individuell opplæringsplan
På bakgrunn av enkeltvedtaket skal det utarbeides en individuell opplæringsplan (IOP) for eleven. Denne planen skal gi eleven bedre mulighet til et forsvarlig utbytte av opplæringen enn ordinær opplæring for å innfri opplæringslovens § 5.1.

En individuell opplæringsplan skal danne grunnlag for å utarbeide og gjennomføre den undervisningen det er fattet enkeltvedtak for. I de fagene og timene det ikke er fattet enkeltvedtak, skal eleven følge de kompetansemålene som er skissert i ordinær læreplan. Det kan ofte være hensiktsmessig at den Individuelle opplæringsplanen tar utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanverket, men for noen av de som mottar spesialundervisning vil det være nødvendig med helt andre mål for opplæringen enn det som står i ordinære læreplaner, f.eks mål knyttet til ADL og kommunikasjon. I den generelle delen av Læreplanverket for Kunnskapsløftet er det også beskrevet målsetninger som kan brukes i en IOP. For mange elever er det relevant å ha opplæringsmål som er knyttet til sosial kompetanse.

Den Individuelle opplæringsplanen er arbeidsdokumentet til de som skal planlegge og gjennomføre spesialundervisningen. Det er viktig at IOP gir en tydelig beskrivelse av mål, innhold og organisering av opplæringen:
• Hva er det forventet at eleven skal oppnå gjennom undervisningen som blir gitt?
• Den individuelle opplæringsplanen må være tydelig på innholdet i opplæringen: hva skal man gjøre, valg av metoder/materiell osv for å oppnå målene som er skissert for eleven.
• Det skal også fremkomme i IOP hvordan opplæringen skal organiseres. Det er ikke rom for å beskrive tiltak i IOP som ikke har grunnlag i enkeltvedtaket som er fattet.

Lovverket påpeker også at tilbudet om spesialundervisning skal utarbeides i samarbeid med foreldrene eller eleven selv og at deres syn skal tillegges stor vekt.
Det er likevel ikke krav om at foreldrene eller eleven samtykker til IOP for at arbeidet etter den skal iverksettes. Foresatte/elev bør få en kopi av IOP.

Årsrapporter
Det skal også utarbeides rapport hvert år. Årsrapportene skal både gi en oversikt over den opplæringen eleven har fått og en vurdering av utviklingen til eleven. Temaer som er viktige å vurdere kan være:
– Hva har vært bra eller mindre bra i opplæringen?
– Hvordan har utviklingen vært i forhold til målene i IOP?
– Må målene justeres?
– Er det fortsatt behov for spesialundervising?
– Hvordan skal arbeidet fremover legges opp?

Alle elever skal ha underveisvurdering, dette gjelder også elever som har spesialundervisning. De skal også ha underveisvurdering i forhold til IOP. Dersom det fremkommer behov for å justere IOP for at eleven skal få et bedre læringsutbytte må man vurdere om endringene er så store at det vil være behov for en ny sakkyndig vurdering og et nytt enkeltvedtak. Et enkeltvedtak fattes normalt for et skoleår av gangen. Avhengig av elevens utvikling vil det kunne fattes enkeltvedtak ut fra den samme sakkyndige uttalelsen, eventuelt med små justeringer, for mer enn ett skoleår. Det er behov for ny sakkyndig vurdering dersom det som er beskrevet ikke lengre gir et tilstrekkelig grunnlag for å fatte enkeltvedtak. Det skal alltid utarbeides nye sakkyndige vurderinger i forbindelse med overganger til nytt skoleslag, ungdomsskole, videregående skole.

Det er rom for å gi fritak for vurdering med karakter i fag der eleven har IOP, det er viktig å vurdere konsekvensene dette vil få for eleven nøye før man gir et slikt fritak. Fordeler og ulemper bør diskuteres nøye sammen med foresatte og eleven. Det er ikke rom for karakterfritak uten foreldrenes samtykke.

Kilder:

 

Vil du dele dette med noen andre?