Arbeid, arbeidsmarkedstiltak og dagsenter 

.
Mange med sjeldne diagnoser forsørger seg selv gjennom ordinær lønn og har få eller ingen former for tilrettelegging på arbeidsplassen. Noen har behov for tilrettelegging av ulik art og grad med bakgrunn i de konsekvensene diagnosen medfører for den enkelte. Les mer om dette her. Noen personer med sjeldne diagnoser kombinerer yrkesaktivitet og uføretrygd med bakgrunn i de individuelle konsekvensene diagnosen gir for inntektsevnen på kort og lang sikt. Les om å kombinere arbeid og uføretrygd hos NAV. 

Denne teksten handler om personer med utviklingshemming som mottar 100 % uføretrygd. Blant disse finner du mange som har en sjelden diagnose der utviklingshemming, både lett, moderat, alvorlig og dyp, inngår i diagnosebildet. Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) beskriver hva en utviklingshemming er i artikkelen Den medisinske diagnosen psykisk utviklingshemming. 

Det er ingen diagnoser som skal gi automatisk rett til uføretrygd. NAV skal gjøre en individuell vurdering av inntektsevnen. I praksis viser det seg at tilnærmet alle som har en utviklingshemming får 100 % uføretrygd (Wendelborg, 2018). Les mer om uføretrygd hos NAV.  

Arbeid gir mulighet til å ha lønnsinntekt og opparbeide et best mulig pensjonsgrunnlag. Begge deler gir økt levestandard, økonomisk handlefrihet og trygghet på kort og lang sikt. Arbeid gir mulighet for å oppleve mestring, anerkjennelse og utvikling og at du bidrar i samfunnet. Arbeidsplassen er også et viktig sted for å delta i et sosialt fellesskap, som igjen kan åpne for flere sosiale kontakter i privatlivet. Å være i arbeid bidrar i utviklingen av egen identitet og øker muligheten for å oppleve tilhørighet.  

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning (NAKU) beskriver situasjonen til personer med utviklingshemming som i all hovedsak står utenfor det ordinære arbeidslivet i artikkelen Arbeid og aktivitet. De viser blant annet til en undersøkelse av Engeland & Langballe (2017) som de også omtaler i en egen artikkel, Voksne og eldre med utviklingshemning og dagens bruk av samarbeidsfora i kommunene. Undersøkelsen viser at bare rundt en fjerdedel av personer med utviklingshemming er registrert som deltager i arbeidsmarkedstiltak. Under en fjerdedel er registrert som deltager i et dagsentertilbud. Det vil si at omtrent halvparten ikke er registrert som deltager i noen form for sysselsettingstiltak.  

Wendelborg og Tøssebros (2018artikkel Personer med utviklingshemming og arbeid – arbeidslinje eller fasttrack til kommunal omsorg? konkluderer med at personer med utviklingshemming er i utkanten av alt arbeidsliv, både ordinært og skjermet. Unge personer med utviklingshemming havner i en fasttrack på siden av arbeidslinja, via uførestatistikken til kommunal (sær)omsorg.

NAKU har sammenstilt forskning som bekrefter den urovekkende trenden med at stadig færre personer med utviklingshemming er i arbeid, arbeidsmarkedstiltak eller dagsentertilbud i artikkelen Tilgang til arbeid- og aktivitet for utviklingshemmede i Norge.  

NOU 2016:17 På lik linje – Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming (Barne- og likestillingsdepartementet, 2016) ble det foreslått flere tiltak for å øke deltagelsen i arbeidslivet:  

  • Kommunene får ansvar for å sørge for tilrettelagt arbeid til personer som har ytelsen ung ufør og som har behov for tjenester fra kommunen etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 
  • Det skal gjennomføres grundige arbeidsevnevurderinger for alle utviklingshemmede 
  • Utviklingshemmede skal få mulighet til varig oppfølging og individuell støtte i ordinært arbeid 
  • Teste ut alternative rammer for VTA for å øke antall tiltaksplasser og utviklingshemmedes deltakelse i tiltaket 

Det er ventet en stortingsmelding om personer med utviklingshemming med utgangspunkt i NOUen.
.

Hvor finner du informasjon om dagens muligheter og tiltak som kan bidra til at flere personer med utviklingshemming får ta del i de godene som deltagelse i arbeid, arbeidsmarkedstiltak og dagsentertilbud gir? 

NAKU  gir omfattende, solid og oppdatert informasjon på sine nettsider. Vi anbefaler følgende: 

Hvert av områdene inneholder ytterligere underpunkter, samt en liste med fordypningsmuligheter. 

NAKU omtaler blant annet den viktige satsningen HELT MED, som Frambu gjerne slår et slag for. 
Stiftelsen HELT MED er en ideell organisasjon som arbeider for å inkludere personer med utviklingshemming i det ordinære arbeidslivet. HELT MED-jobber tilbys personer med utviklingshemming som mottar uføretrygd. 

HELT MED skriver på sine nettsider:
Utviklingshemmede skal få samme muligheter som andre til å velge blant jobber de er interesserte i. Gjennom deltakelse i arbeidslivet opplever de at de er inkludert og deltakende i samfunnet, på lik linje med andre. I jobben skal de også oppleve at de er til nytte for andre. 

Les mer hos HELT MED. Her finner du informasjon om virksomheten, ledige stillinger, arbeidsgivere og samarbeidspartnere, gode historier, brosjyrer med mer.  

NAKU har også en artikkel om det som tidligere het Arbeid med bistand, men som nå heter supported employment. Her skriver de blant annet:
Supportet Employment (SE) er jobbstøtte tilpasset personer med omfattende og sammensatte støttebehov for å kunne få og beholde jobb. SE har et større fokus på at den enkelte så raskt som mulig skal utplasseres på en ordinær arbeidsplass («place then train») og få opplæringen der. Dette er en metodisk tilnærming som ser ordinært arbeid som både det viktigste målet og virkemidlet, med utgangspunkt i empowerment og brukers eget ønske (EUSE 2010). Arbeidssøkingen skal med andre ord skje ut fra den enkeltes egne ønsker og preferanser. SE-metoden innebærer å få personen raskt i ordinært, betalt arbeid (personen skal motta ordinær lønn), for så å følge opp med nødvendig opplæring og støtte. Både arbeidstaker og arbeidsgiver skal gis profesjonell oppfølging og tilpasset støtte over tid. I SE-metoden er individuell tilrettelegging gjennom samarbeid med arbeidstaker, arbeidsgiver og andre relevante personer sentralt. Arbeidsrelasjonen står i fokus. 

Supported employment er også omtalt på NAVs nettsider under overskriften Veier mot målet: Arbeidsinkludering for utviklingshemmede. NAV skriver at undersøkelsen peker på flere områder med forbedringspotensial som kan muliggjøre økt overgang til arbeid for personer med utviklingshemning: NAV bør i større grad vektlegge SE for denne gruppen, øke kompetansen om gruppens arbeidspotensial og forebygge uføretrygding.

Les rapporten Veier mot målet – arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming og Forskning.nos nyhetssak Vi kan få flere personer med utviklingshemming i jobb. 

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har også informasjon om arbeidsliv og dagaktivitet. Her finner blant annet informasjon om  

  • Ordinært arbeid og bistand fra NAV 
  • Varig tilrettelagt arbeid (VTA-ordninger)
  • Kommunale dagtilbud 
  • Hjelpemidler på arbeidsplassen 

Du finner også sentrale politiske føringer på området og informasjon om andre ressurser. 

Arbeidsgiverforeningen for vekst- og attføringsbedrifter (ASVL) gir blant annet en fylkesvis oversikt over vekstbedrifter som tilbyr varig tilrettelagt arbeid (VTA). Ved å gå inn på den enkelte bedrift kan du se mer om hvilket arbeid de tilbyr. Les mer om ASVL her.

I prosjektet Støtte til vanlig arbeid er det utviklet en nettressurs for støtteapparatet til mennesker med utviklingshemning. Den er å anse som en verktøysklasse for hjelp til inkludering på ordinære arbeidsplasser. Det ble også utviklet en tilsvarende nettressurs for mennesker med utviklingshemning det kan være verdt å ta en kikk på.

.
Referanser:

Denne artikkelen ble faglig oppdatert i januar 2022

 

Vil du dele dette med noen andre?