Hjelpemidler

Mann i rullestol på vei inn i tilrettelagt bil

Hver dag i livet består av store og små aktiviteter. Noen ting må vi gjøre, som å spise, gå på toalettet og vaske oss. Noen ting bør vi gjøre. Og noen ting vil vi gjøre, som å lese en bok, dra på tur i skogen eller reise på ferie.

Alle aktiviteter vi utfører eller ønsker å delta i, består av mange ulike handlinger som skal mestres. For å dusje, må du for eksempel kunne planlegge at det er det du skal og når det passer å gjøre det. Du må vite hva du trenger (dusj, håndkle, såpe) og i hvilken rekkefølge dette skal brukes.Du må kunne forflytte deg inn og ut av dusjen, forstå hvordan vannkranen virker og hvor varmt vannet bør være, kunne gripe og vri på kranen for å få vann og klare å bestemme når du har dusjet lenge nok for å mestre å avslutte aktiviteten.

Mange med en sjelden diagnose opplever det utfordrende å utføre enkelte aktiviteter i dagliglivet. Dette kan skyldes både fysiske og kognitive funksjonsnedsettelser. Ulike personer med samme type diagnose vil også kunne oppleve ulike funksjonsutfordringer. Kognitive utfordringer kan gjøre det vanskelig å utføre enkelte aktiviteter fordi personen ikke mestrer å planlegge hva som trenges. Andre opplever at de ikke får delta i aktiviteten de ønsker fordi de bruker rullestol og mange bygg fortsatt ikke har heis. For den som ikke ser, kan det være vanskelig å finne rett buss. Kortvokste kan ha problemer med å benytte kjøkken- og baderomsinnredning i standard høyde. Nedsatt bevegelighet i ledd eller smerter kan gjøre det vanskelig å gre håret eller trekke genseren over hodet.

Tilrettelegging og tiltak
I Norge ønsker vi å ha et universelt tilrettelagt samfunn der alle skal ha rett til å delta og å kunne leve det livet de ønsker. Dette gjenspeiler seg også i lovverket, der opplæringslovas §5 sier noe om at den som trenger det skal få spesialundervisning. Formålsparegrafen i diskriminerings og tilgjengelighetsloven (§1) sier: ”Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes.” Folketrygdloven beskriver ulike stønader personer med nedsatt funksjonsevne kan søke om. Dette gjelder blant annet lån av hjelpemidler til dagliglivets aktiviteter og tilrettelegging på skole og arbeidsplass. Det handler om ditt liv og hva du har behov for og ønsker å delta i.

For å sikre deltakelse, må det noen ganger settes i gang tiltak. Aktuelle tiltak kan for eksempel være bruk av hjelpemidler som rullestol, spesiallagde kjøkkenredskaper, spesialtilpasset arbeidsbord eller data på skole/arbeidsplass, leker som fremmer aktivitet og læring eller tekniske løsninger som brukes som alternativ til tale. Før tiltak igangsettes, må behov, ønsker og funksjon kartlegges. Kartleggingen gjøres som regel i samarbeid mellom ergoterapeut og personen det gjelder. Ergoterapeuten vil sammen med deg se på hva du har behov for på ulike områder i livet. Det kan dreie seg om personlig stell, skole, arbeid, transport, bolig og deltakelse i fritidsaktiviteter. Ikke alle kommuner har egen ergoterapeut. Da kan en annen fra kommunen bistå med dette.

For å finne riktig løsning, vil det ofte være nødvendig å prøve ulike produkter og teknikker. Det er foreksempel store forskjeller på rullestoler når det gjelder sittekomfort og kjøreegenskaper. Produktene bør derfor prøves der de skal brukes.

Det er viktig at du tenker igjennom hva som eventuelt hindrer eller gjør det vanskelig å utføre det du ønsker. Hva ønsker du å kunne gjøre uten andres hjelp og på hvilke områder ønsker du assistanse fra andre? Noen ganger vil det være riktig å søke om et hjelpemiddel, andre ganger kan problemet løses eller reduseres ved å få tilrettelagt boligen med støtte og tilskudd fra husbanken. For eksempel vil du kunne få tilskudd fra husbanken til å utvide døråpninger og ta bort terskler, mens automatisk døråpner fås gjennom folketrygden.

Eksempler på hjelpemidler i dagliglivet og bolig:

  • Elektrisk rullestol til utebruk
  • Manuell rullestol
  • Arbeidsstol
  • Arbeidsbord
  • Heis mellom etasjer/trappeheis
  • Automatisk døråpner
  • ADL-hjelpemidler, for eksempel kjøkkenredskaper med godt grep
  • Elektrisk seng med hev- og senkfunksjon og hjertebrett
  • Dusjstol og støttehåndtak
  • Hev- og senkbar vask
  • Sykkel med hjelpemotor
  • Aktivitetshjelpemidler for å delta i sommer- og vinteraktiviteter
  • Kommunikasjonshjelpemidler (alternativ og supplerende kommunikasjon)

Barn og unge under 26 år kan låne hjelpemidler som gjør det mulig for dem å delta i lek og andre fritidsaktiviteter, mens voksne over 26 år kan få stønad for å kunne deltak i fysisk aktivitet. Det kan dreie seg om ski, akebrett, sykler og lignede. Les mer om hjelpemidler og tilrettelegging for barn og unge i oppvekst, lek og læring her.

Det er ikke alltid det er behov for spesiallagde hjelpemidler og dyre løsninger. Noen ganger kan det være nok å tenke kreativt og annerledes rundt hvordan en aktivitet utføres og om vanlige, billige redskaper kan løse problemet. Dersom man opplever mest smerter om morgenen, kan det for eksempel være lurt å dusje på kvelden i stedet. Dersom man er veldig sliten på slutten av arbeidsdagen, kan man kanskje tilrettelegge ved å ta pauser i løpet av dagen. Det kan være lurt å tenke høyt og snakke med andre for å få tips og ideer til gode løsninger.

Hvis du har en varig funksjonsnedsettelse og har ekstrautgifter fordi du trenger rimelige hjelpemidler som du ikke kan få gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen, kan du søke om et fast tilskudd til dette hvert fjerde år. Eksempler på slike hjelpemidler kan være ergonomiske kniver, ostehøvler, bestikk og andre kjøkkenredskaper, eller hjelpemidler for påkledning eller andre praktiske løsninger i hverdagen. Les mer om dette hos NAV.

Retten til tilskudd for rimelige hjelpemidler står i folketrygdloven § 10-7 og utdypes i rundskriv til Folketrygdloven §10-7 bokstav a, c og d samt annet og tredje ledd punkt 1.1.2.

Denne artikkelen ble faglig oppdatert i november 2018 

Vil du dele dette med noen andre?