Hjelpemidler

Mann i rullestol på vei inn i tilrettelagt bil

Hver dag består av store og små aktiviteter. Noen ting må vi gjøre, som å spise, gå på toalettet og vaske oss. Noen ting bør vi gjøre. Og noen ting vil vi gjøre, som å lese en bok, dra på tur i skogen eller reise på ferie.

Alle aktiviteter vi utfører eller ønsker å delta i, består av mange ulike handlinger som skal mestres. For å dusje, må du for eksempel kunne planlegge at det er det du skal og når det passer å gjøre det. Du må vite hva du trenger (dusj, såpe, håndkle) og i hvilken rekkefølge dette skal brukes. Du må kunne forflytte deg inn og ut av dusjen, forstå hvordan vannkranen virker og hvor varmt vannet bør være, kunne gripe og vri på kranen for å få vann og klare å bestemme når du har dusjet lenge nok for å mestre å avslutte aktiviteten.

På grunn av at man møter omgivelser og tjenester som ikke alltid er universelt utformet eller tilrettelagt vil mange med en sjelden diagnose oppleve det utfordrende å utføre enkelte aktiviteter i dagliglivet.

For noen kan enkelte aktiviteter oppleves vanskelige fordi man ikke får hjelp til å planlegge. Andre opplever at de blir hindret i å delta, fordi de bruker rullestol og mange bygg fortsatt ikke har heis. Det er ikke like enkelt for alle å benytte kjøkken- og baderomsinnredning i standard høyde. Nedsatt bevegelighet i ledd eller smerter kan gjøre det vanskelig å gre håret eller trekke genseren over hodet.

Tilrettelegging og tiltak

I Norge ønsker vi å ha et universelt utformet samfunn der alle har rett til å delta og å kunne leve det livet de ønsker. Dette gjenspeiler seg også i lovverket. Blant annet sier Opplæringslova (1) og Likestillings- og diskrimineringsloven (2) noe om retten til tilrettelegging og tilpasning av omgivelser, tjenester og opplæring. Folketrygdloven (3) beskriver ulike stønader personer med nedsatt funksjonsevne kan søke om. Dette gjelder blant annet lån av hjelpemidler til dagliglivets aktiviteter og tilrettelegging på skole og arbeidsplass. Det handler om folks hverdag og liv, og hva vi har behov for, rett til og ønsker å delta i.

For å sikre deltakelse, må det noen ganger settes i gang tiltak. Aktuelle tiltak kan for eksempel være bruk av hjelpemidler som rullestol, spesiallagde kjøkkenredskaper, spesialtilpasset arbeidsbord eller data på skole/arbeidsplass, leker som fremmer aktivitet og læring eller tekniske løsninger som brukes som alternativ til tale. Før tiltak igangsettes, må behov, ønsker og funksjon kartlegges. Ergoterapeut ansatt i kommunen kan bidra med dette. Ergoterapeuten vil da sammen med den det gjelder se på hva det er behov for på ulike områder i livet. Det kan dreie seg om personlig stell, skole, arbeid, transport, bolig og deltakelse i fritidsaktiviteter.

Det er viktig å tenke igjennom hva som gjør det vanskelig å utføre det man ønsker. Man må ofte vurdere både om man har behov for assistanse og tenke på om det er oppgaver og aktiviteter man ønsker å kunne gjøre uten andres hjelp. Noen ganger vil det være riktig å søke om et hjelpemiddel, andre ganger kan problemet løses eller reduseres ved å få tilrettelagt boligen.

Det er ikke alltid det er behov for spesiallagde hjelpemidler og dyre løsninger. Noen ganger kan det være nok å tenke kreativt og annerledes rundt hvordan og når en aktivitet utføres og om vanlige, billige redskaper kan løse problemet. Dersom man opplever å være mest sliten om morgenen, kan det for eksempel være lurt å utføre aktivitetene en føler krever mye senere på dagen i stedet. Dersom man er veldig sliten på slutten av arbeidsdagen, kan man kanskje tilrettelegge ved å ta flere pauser i løpet av dagen. Det kan være lurt å tenke høyt og snakke med andre for å få tips og ideer til gode løsninger.

 

Her kan du lese mer om hjelpemidler, stønader og tilskudd hos NAV og Husbanken.

Aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år (nav.no)

Aktivitetshjelpemidler for personer under 26 år (nav.no)

Tilskudd til småhjelpemidler (nav.no)

Grunnmønster (nav.no)

Bil (nav.no)

Hjelpemiddeldatabasen

Hjelpemidler på ulike arenaer (nav.no)

Husbanken

 

Litteratur:

1.Opplæringslova. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. LOV-1998-07-17-61

2.Likestilling og diskrimineringsloven. Lov om likestilling og forbud mot diskriminering. LOV-2017-06-16-51

3.Folketrygdloven. Lov om folketrygd. LOV-1997-02-28-19

 

Denne artikkelen ble faglig oppdatert i mai 2020. 

Vil du dele dette med noen andre?