Hvordan kan vi møte familier med innvandrerbakgrunn?
10. november 2022 ble ergoterapeut Jannike Ingvaldsen og fysioterapeut Aud Eva Tjønneland fra bydel Stovner i Oslo invitert til Frambu for å snakke om sine erfaringer med å møte familier med innvandrerbakgrunn.
De ble intervjuet av Stine Eugenie Hansen, helsesykepleier ved Frambu/Leve Nå.
Hvordan møte familier med innvandrerbakgrunn
Når Jannike og Aud Eva får en henvisning, er det mange hensyn de tar for videre arbeid.
Et av de første er om det er mest hensiktsmessig å møte familiene på helsestasjonen, eller i en mer familiær situasjon hjemme.
Bakgrunnsinformasjon om familiene og deres medisinske historie er viktig, men også kunnskap om språkforståelse, botid, hvilken kjennskap familiene har til de norske systemene, diagnosen, og familiens egne erfaringer.
Familiene vil alltid ha forskjellig erfaringer med myndighetspersoner. Derfor er det viktig for Jannike og Aud Eva å skape tillit, og få på plass en god dialog ved tilpasse informasjon og kommunikasjon til individuelt behov.
Hjemmebesøk
Jannike og Aud Eva opplever hjemmebesøk som en verdifull arena for å møte familier i en mer likestilt situasjon.
Å være deres gjest, gir familiene mindre følelse av at det er en ovenfra og ned situasjon, som det fort kan bli på et kontor. Samtidig som at det ikke går utover Jannicke og Aud Eva sin faglige integritet.
For familier hvor det er mange søsken, vil reiser til helsestasjonen også kunne gi praktiske utfordringer.
Informasjonsbehov
Familienes informasjonsbehov vil alltid være varierende, og må ta hensyn til. Noen familier vil ha lite bakgrunnskunnskap om helse og sykdom. Fordommer innad i et miljø vil også påvirke både behov og hvordan informasjon legges frem.
En del informasjon må repeteres. Enten for å forsikre seg om at informasjonen er blitt forstått, eller fordi det kan forsvinne blant en overveldende mengde informasjon første gangen.
Noe informasjon vil også lettere kunne bli tatt inn når det repeteres muntlig i en mer avslappet situasjon hjemme, enn på et legekontor.
Stigma rundt barn med spesielle utfordringer
Mange familier opplever stigma fra eget miljø, nær familie, eller har egne fordommer fra oppveksten, mot et barn med funksjonshemming. Dette gjør at for noen familier kan det sitte langt inne å motta hjelpemidler eller tilpasninger.
Som en mor sa: “Da blir det jo så tydelig at det er noe galt.”
Enkelte familier er også skeptiske til bruk av tolk, i frykt for at familiesituasjonen skal avsløres i resten av miljøet.
Mange opplever at møter og aktiviteter med andre familier i tilsvarende situasjoner hjelper med å normalisere sin egen situasjon og diagnosen.
Hva trenger de i samarbeid med spesialisthelsetjenesten
De lokale aktørene har et stort informasjonsbehov fra spesialisthelsetjenesten, men også en lavterskel mulighet til å ta kontakt for å drøfte, få innspill og tilbakemeldinger på epikriser.
Det er også behov for forståelse og dialog for hva slags tiltak og tilpasninger som faktisk lar seg gjennomføre hos den enkelte familien, basert på familiens bosituasjon, økonomi og livssituasjon.
De lokale aktørene er ofte familienes bindeledd til spesialisthelsetjenesten, og kan hjelpe med både lokalkunnskap og tilrettelegging, samt kommunikasjon.
Utfordringer med digitale løsninger
Selv om Jannike og Aud Eva brukte digitale samtale løsninger under pandemien, foretrekker de fysiske møter ansikt til ansikt.
Dette for å komme tettere på de familiene de jobber med, men også fordi en del familier de har vært i kontakt med har hatt utfordringer med oppkobling med digitale løsninger.
Erfaringene deres er også at bruk av tolk som enda en digital møtedeltager gjør mye av flyten i samtalen også stopper opp.
