Hjemmesykepleie og andre helsetjenester i hjemmet 

Her kan du lese om helsetjenester til personer som bor hjemme, dvs. utenfor sykehus eller institusjon. De som har behov for helsetjenester for å opprettholde liv og helse, har rett til å få nødvendige og forsvarlige helsetjenester fra egen kommune eller fra kommunen der de oppholder seg. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og praktisk bistand i hjemmet er andre aktuelle kommunale tjenester. Du kan lese om BPA her. Artikkelen gir en oversikt over hva helsetjenester i hjemmet er og hvordan du kan gå frem for å søke om denne tjenesten. Du finner også noe informasjon som kan være aktuelt for pårørende 

Sjelden diagnose og nedsatt funksjonsevne 

Frambu gir tilbud til personer med sjeldne diagnoser som er svært ulike. Det er også slik at utfall og symptomer kan komme ulikt til uttrykk hos personer med den samme sjeldne diagnosen.  

En sjelden diagnose sier i seg selv ikke noe om funksjonsevne eller funksjonsnivå, hverken fysisk, psykisk, kognitivt eller sosialt. En sjelden diagnose kan imidlertid føre til at den enkelte får nedsatt funksjonsevne av ulik art og grad. Symptomer og utfall ved en sjelden diagnose behøver ikke å være til stede ved fødselen eller i barnealder, men kan komme til uttrykk når som helst i livsløpet. Noen sjeldne diagnoser er fremadskridende. De som har slike diagnoservil miste eller få reduserte ferdigheter gjennom livsløpet og vil få et økende behov for hjelp. Å bli eldre med en sjelden diagnose vil for mange også føre til endring i funksjonsnivå.  

Når noen ikke klarer å gjennomføre tilstrekkelig helsemessig egenomsorg, er det behov for at andre kompenserer for det personen ikke klarer å gjøre selv. Hjelpebehovet kan være omfattende, som ved bruk av hjemmerespirator for å kunne puste og ved manglende evne til å bevege seg, eller det kan være begrenset som ved hjelp til å administrere medisiner.  

Hva er helsetjenester i hjemmet? 

Lov om pasient- og brukerrettigheter § 1-3 c) og Lov om helsepersonell § 3, 3.ledd definerer helsetjenester som handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, og som er utført av helsepersonell. Det er i hovedsak hjemmesykepleie, ergoterapi, fysioterapi og samtaler og støtte til personer med psykiske lidelser. 

Helsetjenestene er planlagte og gis hjemme hos personer som trenger dem eller med utgangspunkt i deres hjem. Hva slags tjenester som er aktuelle og hvordan de skal gjennomføres, avgjøres av kommunen etter en vurdering av behovet og i samarbeid med den det gjelder og eventuelt pårørende. Helsetjenester gitt i hjemmet kan være et alternativ til behandling i helseinstitusjon når dette er medisinsk forsvarlig.  

Du betaler ikke egenandel ved hjemmesykepleie, ergoterapi og samtaler med psykiatrisk sykepleier, mens det for fysioterapi betales en egenandel som føres på egenandelskort. 

Hvordan søke helsetjenester i hjemmet?  

Den som har behov for helsehjelp i hjemmet, må søke kommunen om detteDen som trenger hjelp kan søke selv, via pårørende eller personer fra hjemmetjenesten, fastlege eller andre.  Dersom søknaden fremsettes av andre, skal den det gjelder være informert, ha samtykket i søknaden og ønske den hjelpen det søkes om.  

Dersom han eller hun har behov for hjelp, men mangler innsyn og forståelse for sin situasjon, kan det i spesielle tilfeller gjøres unntak fra regelen om samtykke. I slike tilfeller må samtykkekompetansen vurderes. Søknaden bør da komme fra den som har vurdert og fattet vedtak om eventuell manglende samtykkekompetanse. I de fleste tilfeller vil det være fastlegen. Les mer om samtykke kapittel 4 i Helsedirektoratets rundskriv med kommentarer til Pasient- og brukerrettighetsloven. 

Søknaden kan fremsettes muntlig, skriftlig eller på elektronisk søknadsskjema. Helsepersonell eller andre i kommunen kan hjelpe til med søknadsprosessen.  

Ved vurdering av tjenestebehovet og utforming av tilbudet, må det gjøres en vurdering både av hvilke ressurser personen har og hva han eller hun trenger hjelp til. Det gjelder både fysisk, psykisk, kognitivt og sosialt. Hva er det mulig å få til? Hvordan ser det ut der personen bor inne og ute? Bor personen alene? Hvordan er kontakten med pårørende og annet nettverk 

En grundig kartlegging er viktig. Det kan være lurt å kontakte den kommunale ergoterapeuten som har god kunnskap om funksjonelle løsninger i hjemmet både når det gjelder fysisk og annen tilrettelegging, herunder bruk av velferdsteknologiske løsningerDersom kommunen ikke har ergoterapeut, er det som regel andre som har en lignende funksjon. Det kan også være mulig å be om hjelp fra ergoterapeut i en nabokommune. 

Det er viktig å være klar over at en sjelden diagnose ikke i seg selv gir rett til helsetjenester. Det er alltid behovet for hjelp som legges til grunn for tjenestene.  

Å motta helsetjenester i hjemmethvordan kan det oppleves? 

De fleste mennesker ønsker å klare seg selv i alt de gjør i det daglige – å ha kontroll over eget liv. Når det å ta ansvar for egen helse, hygiene og ha kontroll over kroppslige funksjoner skjer mer eller mindre automatisk, gir det en opplevelse av frihet og selvstendighet. Ved en funksjonsnedsettelse kan dette være annerledes. Å måtte få hjelp av andre for å få kompensert det du ikke klarer selv, kan innebære en opplevelse av tap av frihet og selvstendighet.  

For noen kan det ta lang tid å erkjenne overfor seg selv at du har et hjelpe- og tjenestebehov, finne ut hva behovet er og gå til det skrittet å søke hjelp. Det er derfor viktig at helsepersonell og andre tjenesteytere anerkjennede følelsene og tankene som kan oppstå hos tjenestemottakeren i den nye situasjonen han eller hun er i. 

Pårørende 

Pårørende er, vanligvis, en viktig støttespiller både for personen med den sjeldne diagnosen og tjenesteytere. Mange pårørende opplever det som godt og riktig å være nær og å bistå personen med diagnose. Pårørende kan også være et viktig bindeledd mellom person med diagnose og tjenesteytere.  

Noen pårørende opplever at omsorgsoppgavene og oppfølgingen av personen med diagnose er krevende både fysisk og psykisk og noen kan oppleve situasjonen som overveldende. Det kan være vanskelig å sette sine egne behov opp mot den andres behov. Pårørende har også behov for å ivareta egen omsorg, helse og sosiale behov.  

Helsedirektoratet har gitt ut en Pårørendeveileder.  

Veilederen inneholder mange viktige momenter knyttet til det å være pårørende og ha omsorgsoppgaver for nære personer.  

I pårørendeveilederen står det blant annet følgende om viktigheten av at helse- og omsorgstjenesten kartlegger og fanger opp pårørendes behov for støtte: 

Pårørendes samlede omsorgsoppgaver, ressurser og belastninger bør kartlegges i forbindelse med tildeling av kommunale helse- og omsorgstjenester til pasienten/ brukeren. Kartleggingen bør gjentas regelmessig. (s. 79)  

Videre fremheves det som viktig at pårørende får mulighet til å møte andre i samme situasjon. I denne forbindelse nevnes det spesielt at: 

For pårørende til personer med en sjelden diagnose kan det være en utfordring å finne andre personer i samme situasjon. Disse bør få hjelp til å møte de få som faktisk er i samme situasjon. (s. 84) 

Det er opprettet et eget pårørendesenter i Stavanger. Vi har blant annet hentet informasjonen derfra, til denne artikkelen. Pårørendesenteret innbyr pårørende til å ta kontakt og skriver om nettsiden: 

Denne siden er for deg som er pårørende. Her finner du kunnskap, tips og råd. Du kan også lese om pårørendes rettigheter og andre pårørendes erfaringer. Nettstedet er innholdsrikt og omfatter både artikler, kunnskapsfilmer, mestringsfilmer og lydfiler.  

Søknad og vedtak 

Se Frambus temaside om søknadsprosessen – her kan du lese om søknad, vedtak og klage. 

Retten til helsetjenester i hjemmet finner du i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a, 2. ledd, som må ses i sammenheng med helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, 1. ledd, nr. 6, bokstav a.Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-8 handler om retten til vedtak.   

Artikkelen er faglig oppdatert 15.07.2024.

 

 

Vil du dele dette med noen andre?