En endelig definisjon av psykisk helse er ikke lett å finne. Akkurat som at det er vanskelig å ha én definisjon på somatisk helse. Det er enighet om at psykisk helse handler om vår indre opplevelsesverden; våre tanker, følelser og atferd. God psykisk helse handler om å oppleve seg verdifull som menneske, ha tro på seg selv og sine evner til å hanskes med livets utfordringer, oppleve gode relasjoner til andre mennesker, og et fravær av psykiske vansker eller lidelser.
Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer helse som en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lidelser (regjerningen.no – helsedirektoratet). Dette er blitt mye diskutert i fagmiljøene verden over. Grunnen til det er at mennesker sjelden opplever fullstendig velvære. Både kropp og psyke vil i perioder kjenne smerter, noen fysiske og noen emosjonelle – og det er helt normalt å ha negative reaksjoner og emosjoner. Men i denne definisjonen ligger et mål om at folk skal kunne kjenne seg verdifulle og oppleve mestring, ha medbestemmelsesrett og tilhørighet i samfunnet. Alt dette kan anses som grunnleggende psykologiske behov.
Psykiske vansker og lidelser kan gi seg utslag i kroppslige symptomer. For eksempel magesmerter, svimmelhet, hodepine og hjertebank. Skillet mellom psyke og soma er et utdatert skille, da psyken er en del av kroppen og påvirker kroppen – og vice versa.
Psykiske vansker og lidelser
Psykiske vansker kjennetegnes ved endret atferd, tankemønster, følelser eller snakking, som fremstår som avvikende for omgivelsene og/eller ubehagelig for personen selv (1,2). Når vi opplever psykiske vansker i et visst omfang over en lengre tidsperiode kan det være snakk om psykiske lidelser, altså diagnostiserbare, alvorlige vansker som depresjon, angst, personlighetsforstyrrelse eller psykose (1,2). En psykisk lidelse vil altså si det samme som å få en diagnose. Diagnoser innen psykisk helse stilles hovedsakelig av psykolog eller psykiater. En psykisk lidelse sier noe om at graden av de psykiske vanskene er såpass sterke at de møter kriteriene for å en diagnose, og innebærer psykiske vansker i et omfang som gjør at de går utover hverdagslig fungering og livskvalitet. Psykiske vansker er ofte mer påvirket av hvordan vi har det her og nå, mens psykiske lidelser er påvirket både av hvordan vi har det, men også av biologi og genetikk (1,2).
Et eksempel på en person med en psykisk lidelse:
Martin er 15 år og har et sjeldent kromosomavvik. Han strever med ensomhet og har den siste tiden blitt mer og mer innesluttet. Foreldrene oppsøker fastlegen med bekymring for sønnen. Fastlegen stiller Martin og foreldrene en del spørsmål, som kalles screening. Etterpå anbefaler fastlegen å sende en henvisning til psykisk helsevern for barn og unge, også kalt BUP. BUP møter foreldrene og Martin, og foretar flere diagnostiske intervju og kartlegginger. Psykologen ved BUP gir tilbakemelding om at Martin ser ut til å møte kriterier for en depresjon, av mild grad. Martin får diagnosen: F32.0 Depressiv episode av mild grad. Det betyr at nedstemtheten er av såpass sterk grad og har en del tilleggssymptomer at det ikke lenger regnes «bare» som en vanske. Etter å ha fått en diagnose vil man som regel i fellesskap utarbeide en behandlingsplan. Helsedirektoratets veileder for psykisk helsevern gir føringer til behandlingsutøverne på hvilken metode som er best egnet til å behandle den aktuelle diagnosen. For eksempel er kognitiv atferdsterapi anbefalt for depresjon og angst. Det er helt greit å spørre behandler om hvilken behandlingsmetode som brukes og få høre litt om hva det innebærer. Noen behandlinger er mer aktive og man får hjemmelekser mellom timene, andre er mer relasjonelle og man jobber med både bevisste og ubevisste faktorer sammen med en person man er trygg på.
Er det vanlig?
Det er helt vanlig å oppleve psykiske vansker og lidelser i løpet av livet. Akkurat som at det er vanlig å streve med somatisk sykdom i løpet av livet er det vanlig å oppleve psykiske vansker. Alle kjenner en med psykiske vansker og mange kjenner noen med psykiske lidelser. Hos voksne er angst, depresjon og rusmisbruk de vanligste psykiske lidelsene (3). I løpet livet opplever rundt 20 % av den voksne befolkningen en psykisk lidelse (3). Hos barn og unge er angst, atferdsforstyrrelse og depresjon de vanligste psykiske lidelsene (3). Rundt 5 % av barn og unge behandles hvert år i BUP, og rundt 7 % har en psykisk lidelse (3).
Psykiske lidelser vil som regel ikke komme helt av seg selv, som oftest vil man kunne se såkalte triggere i livet i etterkant. Mange psykiske lidelser, som f.eks angstlidelser, affektive lidelser eller psykoselidelser anses å være grunnet en kombinasjon av arv og miljø. En del av Frambus diagnoser er forbundet med utviklingsmessige utfordringer som kan medføre økt sårbarhet for å utvikle psykiske vansker og psykiske lidelser. Når en person har en sjelden diagnose som innebærer en fysisk, kognitiv eller sosial funksjonsnedsettelse, øker risikoen for å oppleve psykiske vansker og lidelser. Barn og unge med en funksjonsnedsettelse har større grad av sosiale vansker og opplever oftere angst og depresjon enn andre barn og unge (4–9). I tillegg til en genetisk eller biologisk sårbarhet som mange med sjeldne diagnoser vil ha, vil mange med sjeldne diagnoser også oppleve miljøfaktorer som øker risikoen for psykiske lidelser, slik som stigmatisering, sosial ekskludering og høyere stressnivå i hverdagen. Å oppleve tilhørighet og inkludering, å mestre hverdagens krav og bli akseptert som den man er, er viktig for psykisk helse. Heldigvis er psykiske vansker og lidelser ikke nødvendigvis livsvedvarende og kan forebygges og behandles. Eksempelvis kan tilrettelegging som sikrer tilhørighet og aksept være med å forebygge utvikling av psykiske vansker og lidelser.
Hva gjør du hvis du er bekymret for deg selv eller andre?
Selv om det er vanlig å kjenne på psykisk smerte i perioder skal det ikke vare for lenge før man spør om hjelp. Noen har for høy terskel for å be om hjelp eller tror at det er veldig vanskelig å få hjelp. Norsk helsevesen har siste tiår hatt en økt satsning på psykisk helse. Det er blitt lett å få komme til vurderingssamtaler dersom man er i en krise, da spesielt på akutt-team på sykehusene som kan komme hjem til deg eller du kan oppsøke.
Kommunehelsetjenesten har også et økt fokus og ansvar for befolkningens psykiske helse og vil ofte ha egne telefonnumre på sine nettsider der du kan snakke med noen dersom du har det vanskelig. I noen kommuner har man tilbud om rask psykisk helsehjelp der du kan få raskt hjelp og oppfølging for psykiske vansker og mindre alvorlige psykiske lidelser. Man skal heller ikke glemme at mange innen skolevesenet har kompetanse på psykiske vansker, for eksempel helsesykepleier, vernepleiere, sosiallærer og rådgivere.
Det er ikke alltid man kan se på en person at han eller hun sliter. Spesielt kan det være vanskelig dersom personen har en utviklingshemming og/eller mangelfullt verbalspråk. Vi snakker ikke alltid om at man sliter. Vi finner ikke ord, og tror gjerne vi er alene om å ha det sånn. Selv om det kan være vanskelig å si ifra og sette ord på det man føler, kan det være nyttig å snakke om det med en fortrolig som man stoler på. Mange opplever det som en lettelse når de får dele tankene og bekymringene sine med noen de kjenner, fordi tankene blir sortert og man kan oppleve støtte.
Dersom man har opplevd å ha det vanskelig tidligere i livet, kan man bli god på det som kalles forebygging. Mange erkjenner at psyke og soma påvirker hverandre, og hører sammen, og har funnet ut at dersom man tar godt vare på kroppen tar man også godt vare på psyken – og omvendt. Kjente måter å forebygge psykiske lidelser er å sørge for å ha et sosialt nettverk, å ha faste aktiviteter og gjøremål hver dag, kjenne på og tolerere ulike følelser, ha gode sove – og kostrutiner, være fysisk aktiv og vite om sine egne ressurser (hva som gjør en glad, trygg, mestrende og stolt).
Hvor kan du få help?
Dersom du eller en du kjenner ønsker hjelp med psykiske vansker kan man få hjelp fra ulike instanser.
Instanser hvor man kan få hjelp for lettere psykiske plager:
Fastlege
Helsestasjon/helsestasjon for ungdom
Lavterskeltilbud i kommunen (eksempelvis rask psykisk helsehjelp eller Fontenehuset)
Rådgivningstjenesten i skolen
Familievernkontor
Hjelpetelefoner, selvhjelpsgrupper/samtalegrupper o.l.
Instanser hvor man kan få hjelp for alvorlige psykiske plager:
Helse- og omsorgstjenesten i kommunen (psykiske helsetjeneste). Denne tjenesten er ulikt organisert i ulike kommuner, og informasjon finnes på kommunens nettsider om psykisk helse. (krever vedtak)
Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) (krever henvisning)
Habiliteringstjenesten (krever henvisning)
Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) (krever henvisning)
Distriktspsykiatrisk senter (DPS) (krever henvisning)
Privatpraktiserende psykolog eller psykiater
Denne beskrivelsen er faglig oppdatert oktober 2020
